Hamse Ali er i Gulating lagmannsrett dømt til fengsel i 45 dager.
– Min klient er svært skuffet over resultatet. Det var en enstemmig frifinnende dom i tingretten, som nå er snudd på hodet, sier forsvarer Anette Vangsnes Askevold.
Lagmannsretten mener at forklaringen ikke kan stamme fra falske minner, slik tingretten mente.
– Vi skal nå gå grundig gjennom dommen og vurdere om det kan være grunnlag for å anke deler av dommen til Høyesterett, legger Askevold til.
Hamse Ali fortalte om rasistisk motivert vold til flere medier høsten 2024, deriblant NRK.
Bilder av en forslått og fortvilet Ali vekket sterke reaksjoner.
Flere reagerte på at politiet i Bergen hadde henlagt anmeldelsen om rasistisk motivert overfall.
Bergen by, med fotballaget Djerv i spissen, svarte med fakkeltog og en opprettelse av spleis-aksjon til Ali.
Der ble det samlet inn 253.000 kroner.
Politiet i Bergen gjenopptok saken, men endte med å tiltale Ali for uriktig forklaring.
Siden har det vært strid om hva som skjedde septembernatten i 2024.
I både tingretten og lagmannsretten ble spørsmålet om Ali bevisst løy for politiet, eller om han handlet i god tro da han forklarte seg.
Hva som skjedde med pengene fra Spleis-aksjonen har også vært tema.
På elsparkesykkel
Mannen har hele tiden holdt fast ved at han forklarte seg slik han husket, og sagt at han ble sjokkert da politiet konfronterte ham med funn fra etterforskningen.
Deriblant:
1. Overvåkningskamera på politihuset i Bergen fanget dette bilde av Hamse Ali på elsparkesykkel, noe Ali selv erkjenner at er av ham.
2. Politiet fant dette bildet på Alis egen telefon, som er tatt utenfor Bergen legevakt den aktuelle natten.
3. Politiet har hentet ut data fra elsparkesykkelen de mener at Ali brukte. Dataen viser at elsparkesykkelen kjørte gjennom Bergen sentrum i høy hastighet, før den bråstoppet på Vågsallmenningen og senere satte kurs for Bergen legevakt.
– Jeg kan ikke huske noe om den turen. Jeg ble sjokkert da jeg så bildene og forstod det var meg, sa Ali i retten og la til at bildene hadde gitt ham mange søvnløse netter.
Han var tydelig på at han aldri mente å skjule noe, eller lyve. I lagmannsretten fastholdt han forklaringen om at han oppriktig trodde han husket et rasistisk motivert overfall, selv om skadene stammet fra fallet.
– Jeg har tenkt og tenkt. Jeg hadde jo aldri gått med på at politiet tok telefonen min og fikk se alle tekniske bevis hvis jeg hadde noe å skjule.
Totalt uenige
Hordaland tingrett frikjente Ali.
Det var noe politiadvokat og daværende aktor Øivind Valland også mente var riktig.
Valland pekte på nevropsykolog Knut Dalens forklaring som sakkyndig.
Dalen forklarte retten at det ikke kan utelukkes at Ali selv trodde på hva han hadde fortalt politiet, men at hukommelsen var preget av falske minner.
Slike falske minner kan ha oppstått grunnet alkohol og traumer mot hodet, ifølge Dalen.
Men førstestatsadvokat Jan-Inge Wensel Raanes var uenig og anket til Gulating lagmannsrett.
Der var han selv aktor og la ned påstand om fengsel i 45 dager, noe han fikk fullt gehør på.
– Dommen er i samsvar med mitt syn på bevisspørsmålet juridisk. Jeg mener dommen er riktig og er fornøyd med den, sier aktor Raanes til NRK.
I lagmannsretten ble en ekstra sakkyndig innkalt, nevrolog Halvor Øygarden.
Øygarden var totalt uenig med Dalen.
Ifølge Øygarden var promillen til Ali for lav og skadene han pådro seg i fallet for milde, til at dette kunne utløse falske minner eller hukommelsestap av betydning.
Peker på økonomisk motiv
Gulating lagmannsrett støtter vurderingen til nevrolog Øygarden.
Retten mener Ali bevisst forklarte seg uriktig og skriver:
«Det er hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte var klar over at det overfallet han forklarte seg om til politiet ikke hadde funnet sted, altså at det ikke var hans oppfatning på handlingstidspunktet at han faktisk hadde blitt utsatt for et overfall.»
Retten peker blant annet på at Ali ikke kunne tallfeste antall gjerningspersoner, klær eller språk.
Det at han i løpet av kort tid hadde flyttet seg til et nytt sted og ringt kjæresten sin, mener lagmannsretten underbygger at Ali ikke var forvirret, men klar i hodet.
Retten trekker også frem tidslinjen:
Påstanden om et rasistisk motivert angrep kom først to dager senere, etter at familie og venner hadde spurt ham om dette. Først i sitt fjerde avhør, da som fornærmet i straffesak, forklarte han seg i detalj om hele hendelsesforløpet, ettervirkninger og om gjerningspersonene.
Retten viser også til at han virket å være svært opptatt av hvem som skulle betale den dyre tannlegeregningen.
Aktor Raanes prosederte i retten på politiet mener at Ali har hatt et økonomisk motiv, noe lagmannsretten sier seg enig i.
Lagmannsretten konkluderer med at det må reageres strengt overfor en falsk forklaring om rasistisk motivert overfall og skriver:
«Den falske forklaringen kunne ha ført til at uskyldige personer kunne ha kommet under mistanke og eventuelt blitt pågrepet.»
«Den uriktige forklaringen har medført en betydelig bruk av ressurser fra politiets side som kunne ha vært benyttet på annen måte.»