– Jobb deg til ballen. Skyt!
Ute på kunstgresset inne på Googles hovedkvarter i Silicon Valley, roper Hakan Sukur til 11 år gamle Ethan.
Flere ganger i uken er han i området for å trene unge og lovende fotballspillere i USA. I dag står avslutninger på programmet.
Veien til denne fotballbanen har vært preget av en lang rekke trusler og like mange fortvilelser.
– Jeg er ikke sikker på om jeg er i live når vi kommer ut av denne situasjonen, men jeg er sikker på at jeg få rett til slutt, sier Hakan Sukur.
I dette intervjuet med NRK forteller den tyrkiske fotballhelten om følgende:
- Forholdet til Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan
- Koblingene til kuppforsøket i Tyrkia i 2016
- Overgangen fra helt til sviker
- Livet i eksil
- Drømmen om å komme tilbake til hjemlandet
Viet av Erdogan
Hakan Sukur har rekorden for flest scorede mål for det tyrkiske landslaget. Han ble kåret til Tyrkias beste spiller fem år på rad og har også rekorden for tidenes raskeste VM-scoring da landet vant bronsefinalen i VM i 2002.
Han er kanskje den aller største idrettshelten i Tyrkia. Det vil si, han var den aller største. Frem til 2016.
Nå åpner han døra til hjemmet sitt for NRK. Kona, Beyda, har forberedt tyrkisk lunsj, mens sønnen gjør seg klar til dagens basketballtrening.
Huset er hverken overdådig eller spesielt luksuriøst. I garasjen har Sukur rigget opp et lite TV-studio i hjørnet. Midt i et salig kaos av esker, hyller og klær som ligger strødd, har Sukur en av sine inntektskilder: YouTube-kanalen hvor han snakker om tyrkisk og internasjonal fotball flere ganger i uka.
Etter fotballkarrieren ble Sukur en del av den politiske eliten. Da han giftet seg for første gang ble bryllupet, som ble betalt av staten, sendt direkte på nasjonal TV.
Mannen som fikk æren av å vie Sukur var Recep Tayyip Erdogan, landets nåværende president.
Fra en skuff finner Sukur frem en liten rød eske. Stolt åpner han esken og viser frem en medalje.
Etter VM-bronsen i 2002 mottok han nemlig statens fortjenestemedalje av daværende president, Ahmet Necdet Sezer.
– Faktisk har ingenting endret seg for meg siden den gang. Det er bare at mye har endret seg i Tyrkia, sier Sukur mens han viser NRK medaljen.
– Forsøkte å manipulere loven
Sukur gikk inn i politikken i Erdogans parti. I 2011 ble han medlem av parlamentet. Han ønsket at Tyrkia skulle knytte seg nærmere til Europa og EU.
– Jeg gikk inn der, men ikke fordi jeg hadde et politisk prosjekt – det handlet mer om tillit til en person vi kjente og respekterte, Tayyip Erdogan. Men etter hvert begynte han å handle på en måte som gjorde at jeg stilte spørsmål ved utviklingen, sier Sukur i dag.
For å forstå historien hans, må vi først ha noe forståelse av tyrkisk politikk.
Den nå avdøde muslimske predikanten, Fethullah Gülen, er grunnlegger av det som kalles Gülen-bevegelsen.
Gülen-bevegelsen har ikke hatt direkte politisk innvirkning i Tyrkia, men har fortsatt vært en pådriver for at landet skal bevege seg i en mer vestlig retning. De har bygd skoler, sykehus og flere veldedige organisasjoner er knyttet til bevegelsen. Gülen-bevegelsen har, i veldig korte trekk, vært en bevegelse som har prøvd å trekke Tyrkia i en mer vestlig retning.
Det ønsket også Hakan Sukur. Bare to år etter at han ble valgt inn i parlamentet, trakk han seg fra Erdogans parti. Selv hevder Sukur at han trakk seg fra partiet som følge av en kampfiksingssak som ble rullet opp i Tyrkia.
– Jeg så at rettsstaten i Tyrkia allerede var i ferd med å slutte å fungere, eller at det fantes en mentalitet som ønsket å lage lover etter eget behov. Det var ikke riktig å være en del av det, forteller Sukur til NRK.
Kuppforsøket
I juli 2016 satt TV-seere verden rundt og fulgte med direkte på et kuppforsøk mot president Erdoğan. Kuppforsøket var totalt mislykket. Det gikk ikke mange dager før Gulen-bevegelsen fikk skylda. Plutselig var alle med koblinger til Gülen statsfiender. Deriblant Hakan Sukur. Selv nekter han for koblingene.
– Jeg har aldri vært en som har jobbet innenfor eller sammen med Gülen-bevegelsen. I en periode da hele Tyrkia roste deres gode arbeid, da Gülen-bevegelsen ble hyllet for sine gode bidrag, roste jeg også det som kunne ses av deres arbeid, akkurat som resten av landet.
– Kuppforsøket er den viktigste grunnen til at du må bo i USA. Hva var din involvering i kuppforsøket i 2016?
– De (regjeringen) ville skape frykt og få folk til å fortelle den historien de selv ønsket at skulle bli fortalt. Selv om jeg hadde vært i Tyrkia, kunne jeg ikke vært en del av det, men i noen situasjoner kan man likevel bli trukket inn i prosessen. Dessverre ser vi at helt uskyldige mennesker i Tyrkia har blitt fengslet på grunn av dette, uten å ha noen reell tilknytning, mener Sukur.
Sukur hevder kuppforsøket var orkestrert av myndighetene for å kvitte seg med motstandere. Det tok ikke mange timene før dommere, advokater og en lang rekke personer ble arrestert i Tyrkia.
Tyrkiske myndigheter har ikke besvart NRKs henvendelser om denne saken.
Ekspert: – En tydelig sympatisør
Ekim Caglar har skrevet boken «Fotball i krig og fred: Hundre år med konflikt og dialog». Han har en mastergrad i statsvitenskap og har bodd lenge i Istanbul.
Eksperten mener det gir mening at politikken oppsøkte Sukur, ikke omvendt.
Men på spørsmål om Sukurs koblinger til Gülen-bevegelsen, kjøper ikke eksperten nødvendigvis Sukurs påstand.
– Han er en tydelig sympatisør. Det her er ikke en organisasjon hvor medlemmene er kjente. Det er år med relasjoner og sympatier som gjør at vi kan si utover enhver rimelig tvil at han står veldig nær den bevegelsen, sier Caglar.
Ifølge eksperten er det ingen som vet med sikkerhet hvem som stod bak kuppforsøket i 2016 eller om det i det hele tatt var et reelt kuppforsøk. Han sier likevel at det er mye som tyder på at Gülen-bevegelsen hadde en finger med i spillet.
– Det ble en politisk mulighet for regjeringspartiet. Det åpnet en mulighet for å slå bredt ned på opposisjonen generelt, men hvor man også kan drive en heksejakt mot de som har koblinger til Gülen-bevegelsen. De presses hardt, mister jobber og jages ut av landet, sier Caglar.
– Sukur sier selv han har vært en brikke i et politisk spill. Stemmer det?
– Det skjønner jeg at han kjenner på. Men det er ikke sånn at han har bremset den utviklingen selv. Snarere tvert imot. Han har åpenbart stått nære en organisasjon som har hatt politiske ambisjoner. Han har jo til og med sittet i parlamentet.
Det store fallet
Sukur hadde allerede vært i USA siden høsten i forveien da kuppforsøket skjedde. Etter den julinatten har det vært umulig for han å dra tilbake til hjemlandet.
– Naturligvis ble alt kaotisk. Verden vår endret seg fullstendig mens vi var her. Deretter ble vi nødt til å bli her av visse årsaker, forteller han.
I august 2016 ble det utstedt en arrestordre på den tidligere storscoreren. Bare dager senere ble både moren og faren arrestert.
Faren ble dømt til fengsel i over tre år. Han fikk sone dommen i husarrest da han ble syk noen måneder senere.
– I Tyrkia har foreldrene mine lidd. De ble i praksis brukt som pressmiddel, de tok dem som gissel. Myndighetene sa til meg: «Kom, så slipper vi faren din fri hvis du snakker slik vi vil». Faren min ble syk da han satt i fengsel. De har svært alvorlige helseproblemer. Jeg er lei meg, men dette er ting som hører livet til, sier Sukur.
Samtidig opplever Sukur at han blir forsøkt slettet fra de tyrkiske historiebøkene.
Under VM i Qatar i 2022, nevnte en tyrkisk TV-kommentator Sukurs rekordmål fra 2002 på lufta. Kommentatoren ble tatt av lufta i pausen.
– Det er et ganske tragikomisk bilde. At en kommentator blir tatt av sending akkurat i det øyeblikket, er i seg selv talende for situasjonen i Tyrkia. Uansett hva de måtte mene om deg, finnes det en sannhet der. Og det å få denne sannheten sagt høyt skaper en form for ubehag – en slags manglende evne til å tåle den.
– Målet er å holde meg på avstand, mener Sukur.
– De vet hvor jeg bor
Tilbake til California er Sukur ferdig med dagens trening for de lovende fotballspillerne. En Cybertruck har parkert Sukur inne. Småfrustrert prøver han å finne eieren av bilen. Når eieren endelig dukker opp, lar han NRK sitte på tilbake til huset.
Han prøver å finne de engelske ordene for å snakke om VM. Om Norges og Tyrkias sjanser i mesterskapet og om Erling Braut Haaland. Sukur mimrer tilbake til da han scoret på Ullevaal stadion i en treningskamp tidlig på 2000-tallet.
Tilbake i stua blir TV-en umiddelbart slått på. Han må se et sammendrag av serieligafinalen som ble spilt tidligere på dagen. Engasjert sitter han og analyserer og lar seg rive med i Crystal Palace-seieren.
Etter at Sukur flyttet til USA, startet han et bakeri og kjørte Uber for å få hjulene til å gå rundt. For, ifølge ham selv, ble alt av verdier fra fotballkarrieren fryst.
I 2017 la den statlige nyhetskanalen ut en video av ham fra Palo Alto. I videoen blir Sukur filmet utenfor bakeriet. I tillegg blir hjemmet filmet. I ettertid opplevde Sukur at det kom mennesker inn på bakeriet og begynte å spille tradisjonell tyrkisk musikk.
Han opplevde det som en slags advarsel.
– Jeg opplevde det ikke truende, men jeg var ute i offentligheten og følte de fulgte med på meg, forklarer Sukur.
Igjen måtte Sukur begynne på nytt. Han la ned bakeriet og flyttet. De siste årene har han hatt jevnlig kontakt med FBI om sikkerhetssituasjonen.
– Når man har ektefelle, barn og mennesker som elsker deg og ofrer seg for deg blir alt mye vanskeligere. Dette er et kapitalistisk land, hvor penger betyr mye. Jeg jobbet ikke som Uber-sjåfør veldig lenge, men jeg har gjort andre ting. Sammen med kona solgte vi varer på ulike plattformer, først og fremst Amazon, for å skaffe oss inntekt. Etterpå gikk jeg over til det jeg kan best – fotball.
Og selv om han har flyttet på grunn av sikkerhetshensyn, bor han ikke på hemmelig adresse. Som Sukur selv forklarer:
– De (tyrkiske myndigheter) vet hvor jeg bor. Jeg lever som normalt, men er litt ekstra forsiktig.
Vil støtte det tyrkiske laget
I Tyrkias åpningskamp i VM, gikk laget på et oppsiktsvekkende tap mot Australia. Natt til lørdag spiller laget mot Paraguay i San Francisco, bare en kort kjøretur fra Sukurs hjem.
Likevel holder Sukur seg hjemme fra den kampen. Han opplever det ikke som trygt nok.
Isteden drar Sukur til Tyrkias siste gruppespillskamp i VM. I Los Angeles skal han se sitt tidligere hjemland spille mot sitt nåværende hjemland i en VIP-boks.
– Jeg blir selvfølgelig alltid glad på mitt eget lands vegne og for at landet mitt er representert her. Som en som har viet livet sitt til fotballen, ser jeg også dette som en stor og viktig suksess. Vi har kvalifisert oss igjen etter 24 år. Sist gang vi var med, var i min periode – den perioden da jeg satte rekord. Derfor er det ekstra gledelig å se laget her igjen, forteller han.
For selv om han er meget tydelig på at han ikke støtter Erdogans regjering, vil han støtte laget sitt.
Tilbake til Tyrkia?
Sukur har bodd i USA i elleve år nå. Likevel drømmer han om en dag å reise tilbake til Tyrkia. Faktisk har han egentlig mulighet allerede nå. Det er ikke så lenge siden sist han snakket med landets president på telefonen. Igjen fikk han tilbudet om å komme tilbake til Tyrkia som helt. Han måtte bare snakke Erdogans sak.
– Jeg kjente Erdoğan før han gikk inn i politikken som en som var på vei mot EU, og jeg la stor vekt på det – Europa, verden og integrasjon. Det var en retning jeg anså som viktig, sier Sukur.
Han mener den tyrkiske lederen i dag har gått i en retning hvor han i praksis har kontroll over rettssystemet.
– Jeg mener at jeg valgte riktig side. Dette handler ikke bare om Gülen-bevegelsen, men om rettighetene til mennesker som ble krenket. Skoler og kursinstitusjoner ble forsøkt stengt på en grunnlovsstridig måte, sier Sukur.
– Kommer du til å reise tilbake?
– Selvfølgelig tenker jeg på det. Det er landet mitt. Jeg tror at bildet vil forandre seg, og at landet igjen vil komme tilbake til gode tider – til frie dager, demokratiske dager, der rettsstaten er lik for alle. Det blir mørkere for hver dag som går. Men etter mørket kommer lyset, sier Sukur.