People hold placards during a "emergency protest" by civic action group PauseAI UK outside Downing Street in central London on September 16, 2026
BEKYMRET: Mens politikerne skriver under på opprop, skriver bekymrede demonstranter på plakater. Foto: AFP

Statsminister Jonas Gahr Støre fronter et nytt opprop for å sikre trygg utvikling av kunstig intelligens.

Ursula von der Leyen, Friedrich Merz og Mette Frederiksen er blant de 22 lederne som har skrevet under på oppropet.

– Selve oppropet i seg selv har ingen reell makt, sier professor i kunstig intelligens ved UiA og medlem av Teknologirådet, Morten Goodwin.

Morten Goodwin, UIA-professor KI under Arendalsuka
Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. Foto: Viktor Sødal / NRK

Han mener oppropet er nok et bevis på at Europa tar initiativ til å regulere, heller enn å innovere.

– En underskrift fra Støre eller noen av de andre verdenslederne styrer ikke hva et amerikansk KI-selskap utforsker eller utvikler.

Goodwin avviser ikke at slike opprop kan ha noe for seg på lang sikt. Men KI-kappløpet er noe som skjer her og nå, sier professoren.

– Regulering? Flott! Jeg ønsker også å regulere de store teknologiselskapene. Men samtidig kunne vi definitivt også hatt mer innovasjon.

Ingen juridisk bindende setninger

Professor i jus ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford, er enig i at oppropet virker litt tannløst.

Malcolm Langford byline
Malcolm Langford, professor i jus ved Universitetet i Oslo.

– Er det noen juridisk bindende setninger i dette oppropet?

– Nei, ikke i rettslig forstand. Dette er et politisk opprop.

De siste ukene har spådommer om verdens undergang preget samtalen om kunstig intelligens.

Langford tror politikerne har behov for å vise at de tar grep om situasjonen, samtidig som de vet at de ikke har makt over frie amerikanske selskaper.

– Det er ingen traktat, ingen forpliktelse og ingen sanksjonsmuligheter. Dette er et løfte om å ville lage regler. Ikke reglene selv, sier Langford.

Reklame for det franske AI-selskapet Mistral.
Reklame for det franske KI-selskapet Mistral. Franskmennene leder an i Europa, men er fortsatt en brøkdel av størrelsen til de amerikanske gigantene. Foto: Shannon Stapleton / REUTERS,NTB

Goodwin: – Kan ikke «uoppfinne» teknologi

Hverken Kina eller USA har skrevet under, de to landene som er lengst fremme i KI-kappløpet.

Europas største KI-selskap, franske Mistral, har markedsverdi på rundt 24 milliarder dollar. Både Google og investorene bak Anthropic er verdt flere tusen milliarder dollar.

– Amerikanerne er ikke bare et hestehode foran, de leder med et par runder, sier Goodwin.

Til tross for at Anthropic og Google begge har snakket om å bremse utviklingen, tviler Goodwin på at tempoet senkes.

– Alle selskapene har kommet med store nye KI-modeller, samme uke som de lovet å roe ned. De forsøker ikke å bremse i det hele tatt, de kjører så fort de kan, sier Goodwin.

– Vi kan ikke «uoppfinne» denne teknologien.

To menn i dress sitter på to hvite stoler.
Jonas Gahr Støre og den finske presidenten Alexander Stubb står i front for det nye KI-oppropet. Foto: Peter Svaar / NRK

Støre: – USA må involveres

NRK har vært i kontakt med Jonas Gahr Støre, som svarer at ledere har et politisk ansvar for å håndtere risikoen rundt KI.

– Oppropet ber om konkrete tiltak for de mest avanserte modellene: sikkerhetstesting før de tas i bruk, uavhengige fagfolk som får tilgang til å vurdere risikoen, og rapportering av alvorlige sikkerhetshendelser. Det kan vi stille krav om samtidig som vi legger til rette for mer forskning, innovasjon og bruk av KI, skriver Støre.

Statsministeren innrømmer at Kina og USA trengs for at initiativet skal få legitimitet.

– Skal vi lykkes med internasjonal kontroll, må også USA og Kina involveres. Men noen må ta initiativ til å samle land om felles krav.