Loga sámegillii.
I mer enn femti år var Buffy Sainte-Marie den fremste urfolksstjernen.
Hun reiste til steder få andre gjorde.
Fra scener over hele verden snakket hun om rettigheter, vold og overgrep mot urfolk.
Men i 2023 rystet den kanadiske allmennkringkasteren CBC urfolksverdenen. En ny dokumentar satte spørsmålstegn ved bakgrunnen til Buffy Sainte-Marie.
Buffy Sainte-Marie: – Det gjør vondt
Den tidligere så hyllede artisten har vært taus i flere år. Nå har hun gitt en sjelden, skriftlig uttalelse til NRK. 85-åringen beskriver fremstillingen av henne som et rent karakterdrap.
– Det har blitt konstruert et falskt narrativ basert på uvitenhet og sladder. Det gjør vondt, fordi jeg tror universitetene som har tatt tilbake æresgradene mine, har blitt villedet.
Det sier Buffy Sainte-Marie i en skriftlig uttalelse via sine advokater til NRK.
Flere æres- og musikkpriser er allerede borte. I år har også to anerkjente kanadiske universiteter trukket tilbake æresdoktorgradene hennes.
Sterke reaksjoner i Sápmi
Anklagene om identitetsjuks påvirker fortsatt det samiske kulturlivet.
Nå velger også den samiske verdensstjernen Mari Boine å uttale seg.
Hun har ikke snakket offentlig om denne saken før nå. Hun omtaler den legendariske folkesangeren som en kollegial venn gjennom flere tiår.
– Buffy var veldig viktig for meg. Hun var et av mine største forbilder som urfolksartist. Hun har utvilsomt gjort et viktig arbeid, sier Mari Boine.
Nå sitter hun igjen med en følelse av vantro.
– Jeg har vært i stor sorg over at en jeg har beundret, plutselig er en slags svindler. Jeg er utrolig skuffet, sier Boine til NRK.
Amerikansk fødselsattest
Buffy Sainte-Maries offisielle historie har vært at hun ble født i Canada på 1940-tallet, tatt fra sin urfolksfamilie som baby og adoptert av en hvit familie i USA.
Hun har sagt at hun har bakgrunn som Cree. I intervjuer og selvbiografier har hun også oppgitt tilhørighet til urfolksnasjoner som Mi'kmaq og Algonquin.
Da hun var i 20-årene ble hun adoptert inn i en Cree-familie etter tradisjonell Cree-lov.
Men i dokumentaren fra CBC ble en amerikansk fødselsattest fra 1941 presentert.
Der er hun og hennes foreldre registrert som hvite, med italiensk opphav.
Hennes biologiske familie i USA sto frem i dokumentaren og hevdet at hun ikke har urfolksbakgrunn. Og at hun aldri var adoptert.
Kunne hun være en «pretendian» – en som lot som om hun var urfolk?
Venn av Sápmi
Buffy Sainte-Marie slo gjennom midt i 60-tallets borgerrettighetskamp, med et debutalbum som tok opp urett mot nordamerikanske urfolk.
Da den globale urfolksbevegelsen vokste seg sterk på 90-tallet, var hun det naturlige ansiktet utad. Da FN markerte det internasjonale urfolksåret i 1993, var det hun som frontet feiringen.
Samme år besøkte artisten Davvi Šuvva-festivalen i Karesuando.
Senere ble hun en kjær og hyppig gjest på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Nord-Troms. Den besøkte hun tre ganger.
Kirsti Lervoll var festivalsjef under Buffy Sainte-Maries besøk i 2013, og beskriver seg selv som en tidligere superfan.
Lervoll klarer ikke lenger å lytte til musikken hennes.
– Det er «slutt» mellom meg og Buffy. Det å erkjenne at en så stor heltinne har valgt å lyve om sin bakgrunn, oppleves som et svik.
Tillitsbasert
Urfolksfestivalen Riddu Riđđu har kontakt med urfolk verden over. Flere i deres internasjonale krets har i senere tid vist seg å være «pretendians», sier festivalleder Sajje Solbakk til NRK.
– Det er en stor utfordring i urfolksverdenen i dag, medgir hun.
Som festivalleder må hun styre etter tillit. Å sjekke om alle faktisk har den urfolksbakgrunnen de oppgir, er i praksis umulig og heller ikke en oppgave for en festival.
– Vi må stole på at de vi inviterer, bærer sin identitet med rette. Vi kan ikke mistro våre egne folk, sier Solbakk.
Den nådeløse oppvasken
Canada har de siste årene hatt et oppgjør med «pretendians»-fenomenet.
Der utdanningsinstitusjoner og kulturliv tidligere stolte på selvidentifisering, kreves det nå streng dokumentasjon og forankring i lokale urfolkssamfunn for å bevise sin bakgrunn. Dette har ført til at flere offentlige personer har mistet stillinger, priser og utmerkelser.
Når akademia velger å kaste ut sitt tidligere urfolksikon, handler det om å beholde tilliten i en tid der politiske strømninger i USA raserer mangfoldsarbeid.
– Universitetene er fullstendig avhengige av troverdighet, spesielt de som jobber med urfolksforskning og urfolksstudier. Legitimiteten i lokalsamfunnene kan rives i fillebiter hvis man blir avslørt for å løfte frem folk på falskt grunnlag.
Det sier Astri Dankertsen, professor i sosiologi og urfolksforsker ved Nord universitet.
Urfolksstatus som valuta
Samtidig som kanadiske institusjoner strammer inn kravene til dokumentasjon av urfolksbakgrunn, tvinger spørsmålet seg også fram i Sápmi.
Hva skjer når en urfolksidentitet blir et økonomisk eller kulturelt gode som kan gi innpass?
Det samiske samfunnet må våge å snakke om at kulturen har fått en kommersiell og strategisk verdi.
Det mener Katri Somby, førsteamanuensis ved Samisk høgskole.
– Vi må være såpass realistiske at jo mer det lønner seg å være samisk, jo vanskeligere kan dette bli. Jeg tror spesielt dette kan ramme kulturfeltet i fremtiden. Om du skriver fra et urfolksperspektiv, blir du straks mer interessant, sier hun.
Somby peker på at man i dag har kvoter for samiske studenter ved universiteter og ulike stipendordninger. En økning i turismen i Nord-Norge har ført til en kommersiell etterspørsel etter samiske kulturopplevelser. Samisk kunst- og kulturliv er blitt ettertraktet også globalt.
Bryter tausheten
Buffy Sainte-Marie som har forholdt seg taus i flere år, beskriver en vanskelig tid etter dokumentaren.
– Jeg så den én gang, så ikke et eneste menneske jeg noen gang har møtt eller snakket med, logget meg av sosiale medier og søkte tilflukt hos familien min. Den pensjonerte artisten beskriver en tid med voldsomt mediekjør.
– Familien har vært viktig, spesielt familien min i Saskatchewan. De har tatt av den verste stormen av viral negativitet og har hele veien støttet meg som en av deres.
Viser til urfolkstradisjon
85-åringen har hele veien nektet for å ha løyet om sin identitet.
Mens offentligheten har fokusert på den amerikanske fødselsattesten som kategoriserer henne som hvit, peker den tidligere artisten på et annet rettssystem. Hun sier urfolksidentitet formes i samspill med relasjoner og samfunn.
Hun mener media har oversett urfolkstradisjoner og sedvaneadopsjon etter Cree-tradisjon og lov, som hun mener gir henne en legitim urfolksidentitet.
– De ignorerte juridiske bevis, informasjon og erklæringer angående historikken med fødselsattester og adopsjon fra 1940-tallet. De ignorerte også min Piapot-familie som har kjent meg hele livet, og som adopterte meg som voksen, sier Buffy Sainte-Marie til NRK.
Mens Piapot-familien har forsvart Sainte-Marie offentlig, har meningene i lokalsamfunnet vært delt. Tidligere høvding Ira Lavallee uttalte til kanadisk media i 2023 at saken var splittende for samfunnet, og at artisten burde gjennomføre en DNA-test.
NRK har forsøkt å få nåværende høvding og råd i Piapot First Nation i tale uten hell.
Sosial tilhørighet som urfolk
Sosiologiprofessor Astri Dankertsen påpeker at lignende «adopsjonsprosesser» også foregår i Sápmi. Personer utenfra kan tas inn i samiske lokalsamfunn og leve fullverdige samiske liv.
Likevel understreker Dankertsen en viktig nyanse.
– Man kan over tid bli en del av det samiske samfunnet, men du blir ikke nødvendigvis en same av det.
Distinksjonen mellom sosial tilhørighet og formell status er også et sentralt tema i Canada.
I en ekspertrapport om urfolksidentitet påpeker den kanadiske urfolksjuristen Jean Teillet at det er nødvendig å skille mellom det å bli adoptert inn i en familie, og det å bli tildelt formelt medlemskap eller statsborgerskap i en urfolksnasjon.
Hilsen til Sápmi
Buffy Sainte-Marie sier at hun lever et rolig pensjonistliv i dag.
Hun trekker også frem de varme minnene fra hennes mange besøk i Sápmi, og sender en hilsen til det samiske samfunnet og Mari Boine, kvinnen hun har delt mange scener med.
– Jeg har hatt det fantastisk med mine samiske venner gjennom årene. Mari og jeg var veldig unge da vi møttes, og hun har alltid vært så god mot meg, både som låtskriver og venn.
Venter på en beklagelse
Det tette samholdet mellom Buffy Sainte-Marie og urfolksartister verden over har slått sprekker. Tilbake i Sápmi er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
For Mari Boine har det tatt tid å bearbeide denne saken.
– Jeg forstår det fortsatt ikke.
Hun tenker tilbake på festivalene, verdensscenene de delte, og den gangen hun ble invitert til hennes private hjem på Hawaii.
Lenge ventet hun på en forklaring fra henne som var en så stor inspirasjon, og som gjorde så mye bra for urfolk. Hun venter egentlig ennå.
– Hva jeg ville ønske at hun sa? En forklaring på hva som er sant, og en beklagelse til alle de hun har skuffet, sier Mari Boine. Buffy Sainte-Marie har via sin advokat meddelt NRK at hun ikke ønsker å kommentere saken eller ønsket om en beklagelse ytterligere.