– Det blir mer penger vil våpen, ammunisjon og flere soldater.
Det sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) fra Stortingets talerstol da regjeringens forlag til statsbudsjett onsdag formiddag ble lagt frem
– Forsvarsbudsjettet øker i tråd med langtidsplanen, som et samlet storting har stilt seg bak. Det innebærer en økning på 6,5 milliarder kroner neste år, sier Stoltenberg.
Langtidsplanen for opprustningen av forsvaret ble først vedtatt i 2024.
I Hæren er de fornøyd med budsjettforslaget.
– Vi opplever at budsjettforslaget følger den vedtatte satsinga på Forsvaret og Hæren. For Hæren innebærer det at vi fortsetter oppbygginga med prioritet på Finnmarksbrigaden, Brigade Nord og divisjonsavdelinger som rakettartilleri, sier Trond Nilsen, nestkommanderende i Hæren.
Hæren skal også fortsette satsinga på innovasjon og utvikling, særlig på droner og kunstig intelligens.
– Det er jeg glad for, sier Nilsen.
Frp kritisk
At Stoltenberg skryter av mer penger til våpen, ammunisjon og soldater får Frps Per-Willy Amundsen til å påpeke hva han mener mangler i statsbudsettet.
Han viser til at forsvar er mer enn selve Forsvaret. Slik som velfungerende sivile samfunn, som er i stand til å håndtere beredskapssituasjoner.
– Man er i altfor liten grad opptatt av de «små» tingene. Det som handler om å styrke lokalsamfunn i nord.
– Forsvaret trenger også robuste lagre og sørge for at man har systemer som fungerer på bakken. Her ligger de store utfordringene, og jeg opplever at regjeringen i altfor liten grad adresserer dette problemet, sier han.
100 millioner til helikoptre
I statsbudsjettet settes det av om lag 100 millioner kroner i 2027 til oppgradering av Bell-helikoptre til spesialstyrkene og Brigade Nord. Investeringene har sin hovedtyngde i Østfold og Troms.
Regjeringen planlegger materiellinvesteringer i luftvern for om lag 1,7 milliarder kroner i 2027. Dette er materiell til NASAMS og kampluftvern.
Dette er materiell som vil bli fordelt til Trøndelag, Nordland og Troms.
For de landbaserte styrkene planlegges det med materiellinvesteringer for om lag 9 milliarder i 2027.
De pengene skal gå til Brigade Nord og Finnmarksbrigaden.
Tillitsvalgt: – Utfordringer med personell
– Nå ruster vi opp Forsvaret og styrker forsvarsevnen, mener forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Hovedtillitsvalgt for Norges offisers- og spesialistforbund Jan Helge Andersen ser ikke like glamorøst på det. Han er fornøyd med at styrkingen av Forsvaret fortsetter.
– Det er viktige grep for Forsvaret, men det er fortsatt personellutfordringer som må løses.
– På hvordan måte?
– Vi rekrutterer godt i bunn med nye ansatte og at vi utdanner dem. Men vi må også sørge for at vi klarer å beholde dem.
Det innebærer investeringer i alle forsvarsgreiner og over hele landet, ifølge Sandvik.
– Framover trenger vi materiell, bygg og anlegg, og vi trenger flere ansatte, vernepliktige og reservister. Ikke minst skjer dette i Nord-Norge som er helt sentral for oppbyggingen av Forsvaret vårt, sier han.
Høyre: – Haster
Selv om Frps Per-Willy Amundsen er kritisk til måten regjeringen prioriterer forsvar i statsbudsjettet, er han klar på at satsingen på selve Forsvaret er i tråd med langtidsplanen.
Det støttes av Høyres Erlend Svardal Bøe – men:
– Det er ingen tvil om at det haster å bygge opp Forsvaret i et betydelig raskere tempo enn det viser regjeringen gjør, men også å sørge for å bygge et sterkere lokalsamfunn rundt forsvaret. Det handler om samferdsel, bolig og helsetjenester, sier han.
Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Nils Ole Foshaug gir Bøes analyse strykkarakter.
– Totalforsvaret er viktig. Erkjennelsen av at det å bygge sivilsamfunn i lag med forsvarsbyggingen er absolutt til stede, sier Foshaug.
Han drar frem et eksempel:
– I forsvarskommuneordningen for Nord-Norge styrker man hvordan kommunene skal være rigget til å samarbeide i lag med forsvaret, slik at den sivile og militære utviklingen kan skje hånd i hånd.
Ordfører savner boliger
Ordfører Martin Nymo (H) i forsvarskommunen Målselv i Troms mener det satses tungt på forsvar i statsbudsjettet.
– Men for Målselvs del ønsker jeg en tyngre satsing på boligbygging for forsvarsansatte, for å få folk til å ønske å etablere seg og flytte hit til det viktigste strategiske området i forsvaret av Norge, sier han.
Hovedtillitsvalgt for Hæren i Befalets fellesorganisasjon (BFO), Rune Isvik, deler den oppfatninga.
– Vi syns det som er satt av til eiendom, bygg og anlegg er noe smalt.
Samtidig er det han savner mest i forsvarsbudsjettene mer penger til øvingsaktivitet, ammunisjon og reservedeler.
– Det er mye positivt i dette budsjettforslaget, men det er noen elementer vi er bekymret for. Det er spesielt på driftssida, altså aktiviteten Forsvaret driver med. Vi stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig, sier Isvik.
Milliarder til Ukraina
Regjeringen foreslår også det de kaller betydelige beløp til Ukraina.
– Det er også et bidrag til vår egen sikkerhet. Samlet foreslås det 192 milliarder kroner til forsvarsformål. Dette tilsvarer 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt. Norge er dermed allerede svært nær Natos mål på 3,5 prosent for 2035, sier Stoltenberg.