– 15 skadde, det er omkomne, store materielle skader.
Jens Stoltenberg leser fra en notatblokk. Han gjenopplever det han har kalt sitt livs mørkeste dag, 22. juli 2011.
Kaotiske brifinger og sterke inntrykk er skriblet ned.
– Det er stort og smått. Om alt fra de store utfordringene gjennom dagen, til hvem som skal bestille mat og hvem som skal sette opp telefonsamtaler.
Han har selv ikke sett notatene på 15 år. De er blant skrevet ned fra møter og samtaler med mennesker som hadde vært i regjeringskvartalet og på Utøya.
– For meg er det sterkt å bla igjennom, sier han.
Fredag ettermiddag 22. juli plasserer en høyreekstrem terrorist en bilbombe rett ved Høyblokka i regjeringskvartalet.
Rundt 10 minutter senere eksploderer den. Den tar åtte liv og skaper enorme materielle ødeleggelser.
Stoltenberg forteller at han ble bedt av vakter om å evakuere til et bombesikkert rom.
– Jeg ville i utgangspunktet ikke det. Men ofte er det slik at når det er ett terrorangrep, så kommer det gjerne et nummer to.
Midt oppi kaoset må statsministeren fortsette å være statsminister. Bare en halvannen time etter eksplosjonen er han på luften i NRKs dagsnyttsending fra et sikkert rom i statsministerboligen.
– Og så begynte tekstmeldingene å komme fra Utøya, forteller Stoltenberg.
Terroristens angrep nummer to var ikke mot statsministerboligen.
Anders Behring Breivik kjører til Utøya hvor AUF har sommerleir. Han utgir seg for å være politi og åpner ild mot ungdommer på øyen. Han tar 69 liv.
Det var først da Anniken Huitfeldt og Tonje Brenna ringte fra Sundvolden, at Stoltenberg skjønte hvilken nasjonal tragedie dette er.
– De forklarer at det ikke er ti drepte, som er det offisielle tallet, men det er sannsynligvis over 50. Jeg håper at de tar feil, for de har jo ikke en fullstendig oversikt.
Alt dette er skrevet ned i den beskjedne, matflekkede notatblokken han hadde med seg i statsministerboligen.
Det er dødsbeskjeden til Monica Bøsei, «mor Utøya», som står igjen som Stoltenbergs sterkeste minne fra dagen.
– Da fikk døden et ansikt, da ble det veldig konkret.
– Er det noe du innser at du hadde glemt fra den dagen?
– Det har jeg kanskje ikke glemt, men de første tallene på antall drepte vi opererte med, var veldig lavt. Og så tok det flere timer før vi skjønte at det var lavt.
– Så det å se de tallene skrevet ned, som viste seg å være helt feil ... Det er en påminning om hvor stor denne tragedien var.
Notatblokka viser også forberedelser til Stoltenbergs første uttalelse.
– Så er det noen punkter som er skrevet ned, som er det første jeg skal si til offentligheten, til mediene. Jeg er opptatt av å si at dette er 15-åringer.
En annen side viser Stoltenbergs første møte med AUF etter terroren, søndag 24. juli.
Der er Tonje Brenna og Åsmund Aukrust til stede – som begge nå er toppolitikere i Arbeiderpartiet sammen med Stoltenberg.
– Der begynner vi å forberede rosetoget.
Stoltenberg peker på en nedtegning i boken han husker som særlig viktig.
– Her står det «vi skal ta tilbake Utøya». Det var viktig for oss å understreke tidlig.
15 år senere er det fortsatt viktig for Stoltenberg å snakke om denne dagen. Det er også grunnen til at han nå for første gang deler notatene med offentligheten.
– Fordi 22. juli er den mest voldelige, brutale dagen Norge har opplevd i fredstid. Fordi 22. juli er ikke et tilfeldig angrep, det er et bevisst politisk valg om å drepe mennesker man er politisk uenig i. Det er et angrep på AUF, på sosialdemokratiet.
