I krypten under Akershus slottskirke i Oslo står nå kong Haralds sarkofag.
I dag offentliggjøres de første bildene.
Sarkofagen er laget av olivinstein, opplyser kongehuset.
«Skip som frakter den døde på en siste reise»
Sarkofagen er utformet som et fartøy med avrundet bunn, som er inspirert av kong Haralds nære forhold til havet.
«Skroget beskytter det som befinner seg om bord, og bærer det trygt videre. Motivet trekker også en linje bakover i historien mot tidligere tiders skipsbegravelser, der skipet fraktet den døde på en siste reise, til et annet rike,» skriver kongehuset i en pressemelding.
Også dronning Sonjas forhold til norsk natur har vært en viktig inspirasjon i utformingen av sarkofagen.
Ifølge kongehuset kommer steinen som er valgt til sarkofagen, fra Sunnmøre, «et område hvor dronning Sonja har vandret mye og kjenner svært godt».
Kongehuset opplyser i dag at olivinsteinen kan ta opp og binde CO₂ – et symbol på kong Harald og dronning Sonjas kjærlighet til naturen.
– Det er naturvern, det er norsk, og det er veldig mange forskjellige steder som er involvert fra hele landet. De har vært i nesten alle landets kommuner, og alt dette er på en måte bakt inn i designet og estetikken, sier kunsthistoriker Tommy Sørbø.
Åpner for publikum
Ved fotenden på sarkofagen vises kongevåpenet.
På lokket er ornamenter som symboliserer de norske regaliene kongekronen, rikseplet, septeret og rikssverdet.
Kong Haralds sarkofag er utformet av arkitektfirmaet Snøhetta.
Oppå den sarkofagen ligger i dag hvite blomsterhjerter, noen hvite enkle roser og én rød rose.
Det kongelige mausoleum er en del av omvisningene på Akershus festning.
Selve rommet der sarkofagene står, er stengt med en smijernsport, men du kan se dem gjennom porten.
Akershus slott og krypten åpner for publikum fredag 25. september.
– Ingen unødvendig stas på den
– Jeg ble overveldet. Dette var en veldig vakker ting, sier Øystein Ekroll om førsteinntrykket hans av sarkofagen.
Ekroll er arkeolog og jobber som førsteamanuensis ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i Trondheim.
I kong Haralds gravferd fremførte Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen «Jørgen hattemaker». Sangen handler at til tross for kontrasten mellom fattig og rik, er det en felles grunnleggende likhet og likeverd som ligger i bunn.
Kong Harald selv var opptatt av nettopp dette.
– Speiles det i valget av sarkofagen?
– Ja, absolutt. Hovedformene er jo veldig enkle og rene. Det er ingen unødvendig stas på den, sier Ekroll.
Fulgt til sitt siste hvilested
Tolv dager etter at kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet i Oslo 89 år gammel, ble han fulgt til graven av et helt folk.
Da forlot Norges konge i 35 år Slottet for siste gang. En sørgeprosesjon fulgte båren fra Slottet til Oslo domkirke.
Langs veien sto tusenvis av mennesker og omsluttet kong Harald på hans siste reise.
Etter seremonien i Oslo domkirke, fortsatte et mindre gravferdsfølge til Akershus slottskirke.
Da kong Haralds båre ble ført inn i Slottskirken, blåste mannskap fra kongeskipet signalet «pip over».
Det signaliserte at kong Harald gikk fra borde for siste gang.
I Akershus slottskirke hadde familien og de nærmeste en privat stund.
Deretter ble båren senket ned i Slottskirkens krypt.
Spøkte om egen sarkofag
Kong Harald ble ofte hyllet for sin humor og selvironi.
Da kongeparet tok imot stortingsrepresentantene til middag på Slottet i oktober for to år siden, vakte kong Harald stor latter da han innledet sin tale med ett ord: Sarkofag.
Da forslaget til statsbudsjett for 2025 ble lagt frem tidligere den måneden, var det nemlig blitt klart at regjeringen ville bevilge 20 millioner kroner til en sarkofag for kongen og dronningen.
– Jeg takker myndighetene for omtanken i det hinsidige, sa kong Harald i sin tale.
– Jeg håper at det blir godt polstret, slik at oppholdet blir behagelig. Vi skal jo ligge der en stund, sa kong Harald, og gjestene brøt ut i latter.
Sammen med far og bestefar
Nå offentliggjøres bildene av kong Haralds sarkofag for første gang.
I gravkapellet på Akershus slott sto fra før to sarkofager.
En er hvit, laget av nordlandsmarmor fra Fauske. Der hviler kong Haakon VII og dronning Maud.
Den andre er mørkegrønn, laget av patinert bronse. Der hviler kong Olav V og kronprinsesse Märtha.
Også gravferdsseremoniene da kong Haakon VII døde i 1957 og da kong Olav V døde i 1991, ble holdt i Oslo domkirke.
Etter seremoniene ble bårene fraktet til Slottskirken på Akershus festning. Deretter ble de stedt til hvile i Det kongelige mausoleum, ved sine koners side.
Til gravkapellet kommer de kongeliges etterkommere ved juletider og på merkedager.
Innviet i 1949
Da dronning Maud døde brått i 1938, var det ikke klart hvor medlemmer av kongefamilien skulle gravlegges.
Nidarosdomen i Trondheim, hvor kong Haakon og dronning Maud var blitt kronet i 1906, ble nevnt som et alternativ. Men kong Haakon ønsket at gravstedet skulle være i geografisk nærhet til de etterlatte, og valget falt på Akershus slott i Oslo.
Det kongelige mausoleum ble innviet i 1949, da dronning Mauds båre ble overført til kapellet.
Kong Haakon, daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha var da til stede.
Dekket av marmor
Mausoleet er bygget etter tegninger av arkitekten Arnstein Arneberg. Tak og vegger er dekket av marmor fra Gjellebekk i Lier, og det er slipte kalksteinsfliser på gulvet.
I en nisje er det et lite alter med maleriet «Kristus går over Genesarets sjø» av kunstneren Henrik Sørensen hengende over.
Kapellet er avstengt med et sort smijernsgitter med forgylte ornamenter.
