Gjennom mange tiår har lundene på Røst slitt med å fostre opp unger.
Derfor var spenningen stor da sjøfugleforskerne fra Norsk institutt for naturforskning ankom øygruppa i Lofoten i mai.
Etter sju til åtte måneder langt til havs vender lundefuglene tilbake for å hekke på Røst, og de fleste fuglene bruker den samme reirplassen år etter år.
Røst ligger midt i den norske kyststrømmen, omgitt av den enorme kontinentalsokkelen utenfor Nordlandskysten.
Dette har historisk gjort øyene til et perfekt leveområde for enorme skarer av sjøfugl.
– Sesongen begynte ikke så bra. Da eggene klekket var det lite mat å finne, og en del lundeunger døde.
Det forteller seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Siden 1981 har han tilbrakt hver vår og sommer sammen med lundene på Røst.
Gjennom disse årene har han fulgt sjøfuglenes tilbakegang på øyene tett.
– Da vi begynte å overvåke lundefugl på Røst i 1979, hekket det 1,4 millioner par der. Resultatet av årets telling viser en historisk lav bestand. Nå er det bare rundt 165.000 par igjen.
Det betyr at 88 prosent av bestanden på Røst allerede er tapt.
– I fjor ble det registrert 208.000 par. Tilbakegangen på 20 prosent fra i fjor, er uvanlig stor. Vi krysser fingre for at dette ikke bare skyldes dødelighet, men at mange fugler har unnlatt å hekke, sier Anker-Nilssen.
Alle ungene døde ni år på rad
Matmangel i havet, som knyttes direkte til klimaendringer og overfiske, er hovedårsaken til at sjøfuglene blir borte, ifølge forskeren.
Klarer halvparten av lundeparene å fôre opp ungen sin i år, regnes det som en middels god sesong.
For lundefuglbestanden på Røst vil det være en opptur.
Mellom 2007 og 2015 var krisen på sitt verste på Røst.
– I ni strake år opplevde lundebestanden det vi kaller «nullår», der ikke en eneste unge kom seg på vingene, sier forskeren.
Silda er søkk borte
De siste ukene har lundeungene lagt på seg mellom fem og åtte gram om dagen, noe som er forholdsvis bra, ifølge Anker-Nilssen.
– Vi har et godt håp om at i hvert fall halvparten av parene får fram livskraftige unger i år.
De siste tre årene har lundene klart å fôre opp noen unger. Men maten de får er ny.
Sild, som historisk var sjøfuglenes viktigste næringskilde på Røst, er nærmest helt borte.
– Sild har vært selve garantisten for lundens hekkesuksess, men den har flyttet lenger nord. Vi har knapt sett en eneste sild i dietten til lunden i år, sier fugleforskeren.
Det viktigste byttedyret i år har vært yngel av hyse, som lundefuglen må jakte ute i de store havområdene rundt Røst, ifølge forskeren.
Siden hyseyngelen ikke stimer, men finnes spredt i vannmassene, gir det lundefuglene mye mer jobb.
– Uten stimer med sild og tobis i nærheten av kolonien, må de voksne bruke mye mer energi på å fôre opp ungene. Resultatet er at ungene vokser saktere.
Ukevis med ruskevær langs Norskekysten vært likevel en uventet velsignelse for noen av sjøfuglene som henter maten langt til havs.
– Sørvest og pålandsvind dytter opp småfisk og krill fra dyphavet utenfor kanten av kontinentalsokkelen, ifølge Anker-Nilssen.
Fire av fem sjøfugl er borte
Selv om 2026 ser ut til å kunne berge et rimelig årskull med lundelunger, advarer forskeren mot å tro at krisen er over.
Lunden er en langlivet art som kan bli over 40 år gammel. I gjennomsnitt har et par gjerne ti sesonger på seg for å få fram to levedyktige avkom, som må til for å holde bestanden stabil.
– En unge på sjøen er ingen garanti for det. Mange av ungene som flyr ut nå vil ikke overleve den første tøffe tiden på sjøen. Og de som overlever begynner ikke å hekke før de er 5–7 år gamle, påpeker han.
Den langsiktige nedgangen i sjøfuglebestandene skyldes en kompleks «cocktail» av klimaendringer i havet og menneskelig konkurranse om ressursene.
– I løpet av min levetid har fire av fem sjøfugler på kloden blitt borte. Det gir stor grunn til bekymring. At fuglene forsvinner, vitner om alvorlige endringer i det rike havmiljøet, sier han.
Og legger til:
– Én av fire sjøfugler i Europa hekker i Norge, så vi har et stort internasjonalt ansvar for å ta vare på disse bestandene.
Anker-Nilssen forteller at det ikke finnes noen raske løsninger som kan snu de negative trendene.
Derfor er forskning for å øke forståelsen av samspillet og dynamikken i havmiljøet viktig – slik at man kan forvalte ressursene og best mulig ivareta velfungerende økosystemer, ifølge forskeren.
– Mangel på kunnskap og forskningsmidler er vår største utfordring når vi skal forvalte disse ressursene for framtiden.
Han mener sjøfugl og andre arter uten direkte økonomisk verdi ofte blir nedprioritert i det store bildet.
– Da forsvinner også muligheten til helhetlig innsikt. I det lange perspektivet er havets ressurser avgjørende for Norges velferd. Skal vi rekke å bygge opp kunnskapen vi trenger for å sikre dem, må det satses betydelig mer, sier han.
Bygde «krykkjehotell»
Det er ikke bare lunden som kjemper for tilværelsen langs Norskekysten. To av tre norske sjøfuglarter står nå på rødlista, og situasjonen er kritisk for flere bestander.
– Situasjonen er også kritisk for krykkje, alke og lomvi.
På 1980-tallet var Vedøya på Røst kjent som et av Nord-Europas rikeste fuglefjell. I dag er Vedøya som fuglefjell i praksis dødt. Den siste krykkja hekket der i 2019.
Av de få gjenværende fuglene hekker nesten alle i Røst havn. Der har NINA bygd et eget «krykkjehotell» på Kårøya for å hjelpe dem.
– Krykkjehotellet sto klart i 2024, og i år ser det for første gang ut til at vi får unger på vingene. Et trettitalls unger vokser bra der nå, forteller Anker-Nilssen.
Men også krykkjene må jobbe hardt for føden.
GPS-sporing viser at krykkjeforeldrene for tiden flyr opp til 150 kilometer nordvest i havet, ut på Eggakanten – for å hente krill til ungene sine.
– Det krever mye tid hjemmefra og øker risikoen for at ungene tas av større måker eller kråkefugler, sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen.
Ifølge Norsk institutt for naturforskning er det store regionale forskjeller i norske fuglefjell i år.
Mens det rapporteres om et middels til godt år på Møre og i Trøndelag, viser situasjonen i Nord-Norge – og særlig på Hornøya – urovekkende tegn:
Artikkelen ble oppdatert 30. juli kl. 11.19: I den opprinnelige tittelen i saken sto det at det forsvant nesten 43.000 lundefugler på ett år. Det riktige er 43.000 lundefuglpar, eller altså nesten 90.000 lundefugler.