Du står på perrongen når det kommer fra høyttaleranlegget: – Toget er forsinket grunnet signalfeil.
Det er kanskje ikke første gang?
Sveinung Groven har fått – og gitt – beskjeden utallige ganger.
Han er nemlig både togpendler og konduktør.
Dagen NRK møter Groven på Kongsberg stasjon, skulle han egentlig ha kommet til jobben med Sørlandsbanen fra Bø.
Men det ble bil i dag. For toget var forsinket.
– Det er vel sikkert den pendlerstrekningen i Norge som har hatt dårligst regularitet, sier Groven.
Men han er like blid, og klar for arbeidsdagen på toget tur retur Kongsberg – Eidsvoll.
Hvert femte tog forsinket
Denne sommeren har togpendlere fått testet tålmodigheten. Togtrøbbelet har vært verre enn på mange år.
I august var hvert femte tog forsinket eller innstilt.
Groven vet aldri hva dagen vil by på.
– Jeg blir trist på vegne av jernbanen når ting ikke fungerer. Men jeg personlig kan jo ikke ta ansvar for store systemting, på en måte.
Hva er det som skjer?
Det er flere årsaker til at det blir forsinkelser i togtrafikken.
Punktlighetssjefen i Bane Nor, Roger Wold, ramser opp:
Den første er det som får det til å gå kaldt nedover ryggen på togpendlerne: Signalfeil.
Signalfeil
Signalfeil betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med selve signalet.
Det betyr at signalanlegget gir rødt lys til toget, fordi systemet har oppdaget en feil ute i sporet.
Og hver gang det skjer, må produksjonsleder for signal i Bane Nor, Bendik Wærp, og hans kolleger ned blant alle sikringene og finne årsaken.
– Det er et ordentlig håndverk å drive her nede, sier Wærp.
En feil kan for eksempel være at anlegget oppfatter at det står et tog i sporet, selv om sporet er tomt.
Samme som i 1970
Vi har fått bli med til et sted de færreste får se: Signalanlegget ved Oslo Sentralstasjon.
Et stort rom med 160.000 sikringer.
Rommet har omtrent sett likt ut siden 1970-tallet.
Mens de andre store byene i landet har et digitalt signalsystem, er det fortsatt analogt her. Planen er å starte fornyelsen om fem år.
Feil på sporveksel
Og det trenger ikke være mye som skal til før alarmen går i signalanlegget.
– Det skal faktisk ikke mer til enn en liten stein eller litt is i en sporveksel, før ting går galt, forteller Tommi Andersen.
Han er lærer ved Jernbaneskolen.
Sporvekslingsfeil er en av årsakene til at det blir signalfeil.
Selve togene
En annen utfordring, er knytta til selve togene, forteller Wold.
– En del av de begynner å bli eldre og utdaterte. Vi venter på nye togsett som er moderne, og som fungerer bedre enn de vi har i dag.
Følgeforsinkelser
Også følgeforsinkelser er en stor del av problemet, ifølge punktlighetssjefen.
På Oslo S krysser mange togspor hverandre. Når ett tog blir forsinket, kan det havne i veien for et annet tog.
– Når togene kommer litt forsinka, så kommer det i et ruteleie hvor det kanskje skulle gått et annet tog, sier Wold.
Konduktør Groven er på vei inn mot Oslo-gryta, og er nå litt bak skjema.
Over høyttaleranlegget må han forklare passasjerene at toget er forsinket fordi det venter på et annet tog.
Dette er også en av grunnene til at det ofte blir krøll.
Nesten hele den norske jernbanen består av enkeltspor. Det gjør at hvis ett tog er forsinket, påvirker det alle andre tog.
Ingen planer om å gi seg
Selv om ting tar tid, har punktlighetssjefen har tro på at ting vil bli bedre.
– Det er initiativ som pågår i infrastrukturen, som viser tegn til forbedring, sier Wold.
I mellomtiden er det konduktørene som må ta støyten når ting ikke fungerer.
– Det er jo en påkjenning. Spesielt hvis du er på strekninger der det ofte gjentar seg, eller ofte mangler togsett, sier Groven.
Men han har ingen planer om å gi seg.
– Jeg skal jobbe som konduktør resten av livet. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å gjøre noe annet.