– De henrettede betalte den høyeste prisen under krigen, sier politimester Cecilie Lilaas-Skari.

Onsdag hentet politiet opp levningene av nordmenn som ble henrettet under andre verdenskrig.

Arbeidet fant sted 16 måneder etter at foreningen Æresgjeld fant trekassen med levninger utenfor Nesodden.

Arbeidet med å hente opp levningene etter norske krigsmenn.
HENTET: Denne grabben ble brukt til opphentingen av levningene. Foto: Truls Antonsen / NRK

Ifølge Jon-Ivar Paulsen, styremedlem i foreningen Æresgjeld, kom gjennombruddet i 2024. Da fikk de tilgang på en mappe fra landsvikarkivet i riksarkivet.

– Der fant vi en del dokumentasjon fra politiets etterforskning, og vi fikk greie på at det var snakk om to kasser med sju personer i hver. De hadde lagt likene i kasser, fylt kassene med stein og dumpet dem i sjøen, sier Paulsen.

En mann med sort frakk som ser inn i kamera. I bakgrunnen er det blå himmel og et hav rundt.
BETYR MYE: For styremedlem og pårørende Jon-Ivar Paulsen, betyr funnet mye. Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

En fisker hadde bevitnet hendelsen, og det var forklaringene hans som gjorde at foreningen kom på sporet av dette.

Det kan bety slutten på en tiår-lang ventetid for pårørende som ikke har hatt svar på hvor det ble av deres kjære.

– Nå får de en visshet

– Det betyr mye for de pårørende. De har levd i tiår i uvisshet. De har ikke hatt en grav å gå til, men nå får de visshet om dette. Det bidrar til sorgbearbeidelsen, sier Paulsen.

Han er også pårørende.

En slektning av Paulsen, Harald Sigmund Anker Ryller, ble henrettet på Akershus festning og kan være blant dem som blir hentet opp i dag.

– Det er en side ved Harald som er veldig spesiell og som gjør han unik i norsk krigshistorie. Harald var fagforeningsleder, medlem av Pellegruppa, selv om han ikke var kommunist, og han var med i Milorg, sier Paulsen.

– Han tok altså en trippel risiko, og den dualismen er veldig fascinerende.

Harald Sigmund Anker Ryller ble arrestert under andre verdenskrig og henrettet på Akershus festning 17. mars 1945.
Harald Sigmund Anker Ryller ble arrestert og henrettet på Akershus festning 17. mars 1945. Foto: Privat / Privat

– Viktig arbeid

Under andre verdenskrig ble om lag 420 nordmenn henrettet av tyske militærstyrker og det norske Statspolitiet.

Gravstedene til flere av de henrettede har tidligere blitt funnet, men det er fortsatt savnede gravsteder, opplyser politiet.

– Foreningen Æresgjeld har gjort et viktig arbeid med å finne og dokumentere disse skjebnene. Nå håper vi at hevingen, identifisering og begravelse vil være en verdig avslutning, sier politimester Lilaas-Skari.

I etterkant av funnet ble det fortalt at levningene skal være av 7 av de 14 som ble henrettet på Akershus festning 17. mars 1945.

Slik så det ut da foreningen tidligere sendte kamera ned til området rundt kisten:

Videoen syner området der kista med leivningane blei funne.Video: Drøbak Marineservice AS / Foreningen Æresgjeld
Videoen syner området der kista med leivningane blei funne.Video: Drøbak Marineservice AS / Foreningen Æresgjeld

Vil hente ut DNA

Ifølge foreningen ble 42 nordmenn henrettet og dumpet i Oslofjorden av tyskerne mot slutten av krigen.

En lekter med grå gjørme om bord på en båt, over henger en gul maskin
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

De har tidligere uttalt at de tror levningene tilhører personer som var med på en stor sabotasjeaksjon mot jernbanenettet på Østlandet.

Politiet har på forhånd opplyst at NTNU bidrar i hevingen, og er på plass med et forskningsfartøy med spesialkompetanse på undervannsoperasjoner og bruk av undervannsdrone.

Et blått og hvitt forskningsfartøy ligger ved kai i en havn. Bak fartøyet ligger en lang rekke med containere stablet i høyden. I bakgrunnen er en borg eller festning synlig på en grønnkledd ås. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
FORSKER: NTNU stiller med forskningsfartøyet Gunnerus. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Når levningene kommer på land vil de ble sendt videre for å bli undersøkt og analysert.

– Når levningene er hevet og sikret, vil de bli sendt til Oslo universitetssykehus. Målet er å hente ut DNA som kan gjøre det mulig å identifisere de avdøde, sier seksjonsleder Knut-Aleksander Hymer i Øst politidistrikt.