USA og Iran starter samtaler fredag etter at partene har signert en halvannen side lang intensjonsavtale, som skal få en slutt på krigen som USA startet sammen med Israel i februar.
Men i Israel er misnøyen stor, og det hagler med kritikk mot statsminister Benjamin Netanyahu.
– Først lykkes jo Netanyahu med å trekke USA inn i sine planer om å angripe det han mener er Israels eksistensielle fiende Iran. Men så viser det seg at USA har latt seg overtale til å bli med i en krig de åpenbart ikke hadde skjønt konsekvensene av, sier Henriksen Waage, historiker og forsker ved Prio, til NRK.
Israel hadde store forventninger til hva en krig mot Iran skulle oppnå.
For Israel har det vært viktig å ødelegge Irans atomprogram og evne til å skyte ut langtrekkende raketter.
På den måten ville Israels hovedkonkurrent som regional stormakt i Midtøsten svekkes, ifølge Henriksen Waage.
– De mislyktes på alle punkter, ikke minst ønsket om regimeendring, sier hun.
– Og så plutselig så oppdager amerikanerne at det er noe som heter Hormuzstredet, hvor Iran går til det trekk å stenge den viktigste ferdselsåra i verden når det gjelder oljetransport, legger Waage til.
– Iran er styrket
Iran-avtalen er på 14 punkter. Etter 60 dager skal en endelig avtale være på plass.
Krigshandlingene skal opphøre, Hormuzstredet skal gjenåpnes, og Iran skal forplikte seg til å ikke lage atomvåpen mot at sanksjoner mot landet skal opphøre.
Dag Henrik Tuastad, dosent ved Midtøsten-studier ved UiO, mener Iran-avtalen er noe av det verste man kunne tenke seg fra Israelsk side.
Han peker på at avtalen ikke vil begrense Irans produksjon av ballistiske missiler. I tillegg er ikke støtten til Irans stedfortredere, houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon, nevnt.
Samtidig skal sanksjonene mot Iran lettes, og landet skal få tilgang til fryste midler.
– Det betyr at heller enn et svekket regime, heller enn en svekket militær trussel i Libanon, så vil Iran faktisk komme ut med inntekter som gjør at de kan forsterke sin militære kapasitet, sier Tuastad.
Israel ytret også ønske om regimeendring i Iran. Heller ikke det ble noe av.
– Israel, som etter å ha drept Irans øverste leder 28. februar solgte inn denne krigen som regimeendring, har fått noe helt annet, sier Tuastad.
Vil ikke trekke seg ut av Libanon
Iran-avtalen omfatter også Libanon, noe Israel er sterkt imot. De vil ikke trekke sine styrker ut av landet.
Israel forbeholder seg også retten til å bombe den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon.
Det eneste som kan endre på det, er hvis Trump setter makt bak USA sine krav, mener Waage.
Sannsynligheten for at det vil skje er liten, fordi Trump har en tendens til å vende blikket vekk mot andre steder, ifølge forskeren. I tillegg peker Henriksen Waage på at Israel har en plan om å utvide sitt territorium til de sørlige delene av Libanon.
Tuastad sier mange i Israel nå føler at landet er blitt en bananrepublikk underlagt USA, fordi de ikke er del av Iran-avtalen. Det gjør samtidig at Israel mener de kan fortsette med å bombe mål i Israel.
–. Doktrinen etter 7. oktober er at Israel skal knuse enhver trussel, heller enn å vise konfliktstyring. Så det tilsier at Israel vil fortsette som før, sier Tuastad.
Samtidig spiller den pågående valgkampen i Israel inn på situasjonen. Netanyahu søker nok en periode som statsminister.
Presset på ham er stort og han kan tjene på å ha en krig gående, ifølge Waage.
– Det være seg i Libanon, på Vestbredden eller i Gaza. Det gjør at han fremstår som den sterke mann og det taler for at det ikke vil bli noen umiddelbar fred og ro i området rundt Israel.
Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: