På Gaustad gård ved Mjøsa gjør Ingrid Vold seg klar for årets kornhøst. Men både uroen i verden og været de neste ukene kan påvirke hva hun sitter igjen med.
– Vi er avhengige av varer som diesel og gjødsel. Og urolighetene i verden reflekteres i prisene – som har gått som en jojo. Det blir vanskelig å «time» når man skal gjøre innkjøp, sier Vold.
Gaustad gård har ansvar for rundt 2000 mål dyrket mark. I løpet av én dag i kornåkeren kan skurtreskeren bruke mer enn 500 liter diesel.
På grunn av usikkerheten har de «sikret» seg med å kjøpe inn en ekstra dieseltank.
– Når dieselprisen stiger med 10–15 kroner literen, merkes det når vi kjøper 10.000 liter av gangen. Det merkes absolutt. Det samme gjelder gjødsel, som allerede er dyrt. Derfor er vi veldig nøye med å bruke den riktig, sier Vold.
For å lage gjødselen som brukes på åkrene, kreves store mengder naturgass.
Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, forteller at konflikten i Midtøsten har bidratt til ustabile gjødselpriser.
– Det kreves flere innsatsfaktorer for å lage gjødsel, men den viktigste er naturgass. Etter Midtøsten-konflikten og effektene det har hatt på transport av gass gjennom Hormuzstredet, har vi sett hvordan en regional konflikt har globale konsekvenser for prisnivået, sier Holsether.
– Når prisene på gass stiger, øker også produksjonskostnadene. Det påvirker igjen kostnadene for bonden og evnen til å produsere.
Etter at krigen i Midtøsten brøt ut i februar, steg prisene på nitrogengjødsel kraftig på kort tid.
– Det er de som er svakest stilt som har betalt den høyeste prisen for å få kjøpt inn gjødselen som de trenger. Den langsiktige effekten gjenstår å se. Vi vil nok ikke få full oversikt over det før vi er inne i 2027, sier Yara-sjefen.
Tilbake på Gaustad gård er det ikke bare prisene på innsatsfaktorersom bekymrer.
Når innhøstingen nærmer seg, er det været som til slutt avgjør hva avlingen er verdt.
Hvorfor har været så mye å si?
– Ved dårlig vær blir kornet vanskeligere å høste inn, og det blir stående ute. Blir det stående ute lenge nok, begynner det å spire på aksen, som igjen bryter ned stivelsen.
Det sier Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet Agri, til NRK.
– Med mindre stivelse blir det vanskeligere å lage brød som hever godt. Både volum og kvalitet går ned. Og det som skulle gått til menneskemat, til boller og brød, går til kraftfôr til dyra, fortsetter Fure.
Til tross for usikkerheten har han store forhåpninger til den norske kornhøsten.
Men, store forventninger var det også for to år siden. Da kom ekstremværet «Hans» og ødela store deler av avlingene, forteller konsernsjefen.
– Hvor mye taper bonden hvis hveten blir nedgradert fra matkorn til dyrefôr?
– Bonden vil tape rundt 1 krone og 30 øre per kilo på det som blir «nedgradert» fra menneskemat til kraftfôrkvalitet. Det vil være et stort økonomisk tap. Her gjør de alt de kan for å få inn kornet med en kvalitet som er egnet for mat.
Ingrid Vold på Gaustad gård tygger på noen hvetekorn for å få en pekepinn på stivelsesnivået. Skal hveten kunne selges som matkorn, må altså nivået holde seg høyt.
I år håper de å levere mer enn 900.000 kilo mathvete.
– Hvis kornet hadde vært modent og det kom et heftig regnvær, så vil det gå fra matkorn til dyrefôr. Det vil vi jo ikke, sier Vold.
Dersom hele volumet ble nedgradert, ville prisforskjellen på 1,30 kroner per kilo tilsvare rundt 1,2 millioner kroner i lavere inntekter.
– For det første har vi jo lyst til å produsere mat, og for det andre så tjener vi mer penger på det. Vi har gjort en del ekstra for at det kornet her skal bli til mat til mennesker og ikke til dyr.