USA sliter med rekordhøy statsgjeld på over 40.000 milliarder dollar, og nå har de lange rentene nådd sitt høyeste nivå siden starten av 2000-tallet.
Det gjør det dyrt for den amerikanske staten å låne penger.
Å låne penger til USA er blitt ansett som én av verdens sikreste investeringer. Risikoen for å tape penger har historisk blitt ansett lav, og derfor har renten på gjelden også vært lav.
Men verdens største økonomi er ikke like bunnsolid som før. Chen trekker en tabloid sammenligning av situasjonen i verdens største økonomi:
– Den amerikanske staten er allerede forgjeldet og bruker enorme summer på å betjene lånene sine. Det kan nesten karakteriseres som å ha havnet i «Luksusfellen», sier han.
Tre ting som påvirker renta
Både Chen og senior porteføljeforvalter Thomas Eitzen i Alfred Berg peker på tre hovedårsaker til at de lange rentene har økt så kraftig:
- Den nye sentralbanksjefen Kevin Warsh har valgt å slutte med å gi prognoser for hva renta skal være fremover. Inflasjonen i USA har også vært høy lenge, og når sentralbanken ikke vil fortelle omverdenen hva de har tenkt å gjøre med renta fremover for å dempe inflasjonen, blir investorene mer usikre og krever et ekstra risikopåslag for å låne bort penger i lang tid.
- Store teknologiskaper trenger også å låne penger for å finansiere KI-satsingene sine. Det skaper konkurranse med den amerikanske staten om investorenes penger.
- Budsjettunderskuddet i USA fortsetter å øke, blant annet som følge av krigen i Midtøsten. Det øker den amerikanske statens lånebehov.
Eitzen i Alfred Berg mener det er sentralbankens nye strategi som er den viktigste årsaken til at de lange rentene nå er så høye.
– Man er rett og slett mer usikker på hva styringsrenta skal bli i fremtiden. Og når man er mer usikker, skal man ha et risikopåslag. I bunn og grunn er det så enkelt som at hvis du ikke er helt sikker på en ting, så skal du ha ekstra godt betalt, sier han.
Dyrere for amerikanske husholdninger
De høye statsobligasjonsrentene forplanter seg umiddelbart til vanlige amerikanere. I USA er det mest vanlige boliglånet et 30-årig fastrentelån som følger statens lange renter slavisk.
– Det betyr at det har blitt ekstremt dyrt å refinansiere eller ta opp nytt boliglån i USA nå. Det drar inn kjøpekraft fra økonomien og bremser hele samfunnet, forklarer Chen.
Men renten på amerikanske statsobligasjoner påvirker ikke bare amerikanerne. Mange nordmenn har fond eller aksjer i amerikanske selskaper som kan bli påvirket når renten presses opp.
– Bør vi være bekymra for pengene vi har plassert i amerikanske selskap nå?
– Vi bør være bekymret, men det er foreløpig ikke alarmerende. Men hvis rentene fortsetter å stige, vil det skape trøbbel for aksjemarkedet også, svarer Chen.
Selv om tallene er de høyeste på over 20 år, avviser Alfred Berg-forvalteren at vi står overfor et nytt krakk med det første.
– Jeg tror ikke dette er et sånt varsel om finanskrise. Nei, det tror jeg ikke, avslutter Eitzen.