Vi er på besøk i en bakgård i et bygårdskvartal på Grünerløkka i tjukkeste by-Oslo.
Brått hører vi et rop fra en av barna som er ute:
– Plommer!
Jentene samles under plommetreet og deler det de finner. Marlina Bjørneboe syns plommehøstingen er en del av den fine livskvaliteten ved å bo med en stor, grønn bakgård.
Her har hun bodd med familien i 19 år. Sammen med naboene har de ryddet bakgården, plantet trær og skapt en liten skog mellom bygårdene.
– Jeg vil aldri flytte herfra. Jeg har veldig hjertet mitt her.
Når vi går opp i fugleperspektiv ser vi at det er ikke bare et koselig sted, det er et veldig tett bebygd sted også. Mye tettere enn vanlig blokkbebyggelse.
Fortetting er det store politiske målet for boligbygging akkurat nå. Derfor bygges det mange, høye blokker. Og ikke bydeler med lave bykvartaler som den Marlina bor i.
– Jeg tror at man kan gå glipp av en sånn landsbyfølelse som vi opplever her, sier Marlina.
Høyhusmyten
Knut Selberg er professor emeritus ved NTNU i Trondheim. Han har ristet på hodet hva slags bomiljøer vi bygger, i mange år.
– Det er en stor misforståelse og en myte at man må bygge så høyt, sier han.
Dette kaller han høyhusmyten og den han vil til livs.
– Man må ikke bygge høyhus for å få nok leiligheter.
– Det handler om å kunne skjønne litt enkel geometri og matematikk.
Han sier at man ikke trenger å bygge mer enn fire etasjer for å skape like mange leiligheter som 16 etasjers blokker.
Man må bare snu litt på ting.
Vi tar frem fire klosser. De symboliserer fire høyblokker på 16 etasjer hver. I videoen under kan du se hvordan vi legger «høyblokkene» ned og former et fire etasjers kvartal.
– Her er det plass til like mange leiligheter som i de fire 16 etasjers blokkene, sier professoren.
– Det ser nesten ut som det ikke kan stemme?
– Det stemmer. Gå hjem og regn. Det er umulig å få et annet svar.
Bedre bomiljø
Knut Selberg mener at dagens utbyggere og politikere ikke har skjønt at det finnes alternativer til å bygge så høyt. I tillegg mener han at kvartaler skaper et bedre bomiljø.
Knut Selberg peker på forskningen til den anerkjente, danske arkitekten Jan Gehl.
– Han forsket på hva som skaper liv mellom husene. Og stadfestet en gang for alle at en klassisk bystruktur skaper mer sosialt liv enn blokkbebyggelse, sier Selberg.
Det er ikke bare Knut Selberg som er kritisk.
Riksantikvar Hanna Geiran gikk nylig ut med kraftig kritikk av høyhuspolitikken i Oslo. Hun mener den kan føre til dårligere bomiljø.
– Det skal være godt å bo i byens kulturmiljøer. Det å sitte i skyggen av et høyhus er ikke spesielt attraktivt, sier hun.
Og en måling fra Respons analyse for tre år siden viste at nesten halvparten av de spurte ville ønske seg at nye bydeler også kunne lages i klassisk stil.
Reglene gjør det vanskelig
VI besøker Obos, som er en av Norges største utbyggere. Og her finner vi en direktør som overraskende nok er helt enig med professoren:
Kvartalsstruktur er en god boform. Men reglene er et problem
– Bare noe så enkelt som at renovasjonsbil må kunne snu på egen tomt. Det ville jo vært et problem i et lukket kvartal, sier utviklingsdirektør Christina Solli Ektvedt.
– Og det er en regel?
– Det er en regel ja.
Hun forteller at alle de tekniske kravene til bolig og bomiljøer gjerne har en god intensjon.
– Men summen gjør av og til at man ikke får til de virkelig gode grepene, sånn som kvartalsstruktur.
Og det er akkurat dette Knut Selberg nå ønsker å starte en debatt om.
I boken «Byplanoppgjøret» argumenterer han for at vi må snu prosessen omkring utbygging.
– I dag styrer mange regelverk fra forskjellige etater hvordan vi skaper boliger og bomiljø. Vi må se på hva som er et godt bomiljø. Og sette kravene til byutvikling etter dem.
