– Tro meg, det brant litt på tunga da vår akevitt ble kåret til Norges beste sommerakevitt i sommer, sier Dina Fonn Sætre.
Hun driver Fonn-Holand gård på Engeløya i Steigen sammen med Henning Holand. Potetene deres er også råvaren i deres egen gin og akevitt.
I sommer vant de altså pris og salget går så det suser. Årets juleakevitt er nesten utsolgt.
Men det er ikke på grunn av omtale på sosiale medier.
Strenge regler
Per i dag er det nemlig strenge regler for å snakke om alkohol i slike kanaler.
Norske alkoholprodusenter kan på bestemte vilkår gi nøktern informasjon om produktene sine på egne nettsider.
Men på sosiale medier er det annerledes. Ifølge Helsedirektoratet kan innlegg på sosiale medier nå folk som ikke selv har oppsøkt informasjon om alkohol.
Derfor kan ikke produsenter som Dina Fonn Sætre fortelle om ginen og akevitten der.
I dag bruker hun i stedet sosiale medier til å fortelle om matsvinn, nordnorsk landbruk og livet på gården.
– Det vi deler der, når ut til mange. Vi merker hvordan folk tar til seg informasjonen, sier Sætre.
Hun skulle gjerne vist fram kunstnerne som har tegnet etikettene, og fortalt mer om prosessen fra poteter til brennevin.
– Jeg tror det hadde vært fint å kunne fortelle historien rundt produktet. Og snakke om råvarene og få lov til å si ordet akevitt eller gin uten at man tråkker over noen grenser, sier hun.
Sæter opplever at norske lokalprodukter stiller svakere i konkurransen om oppmerksomheten.
– Store internasjonale aktører er allerede på de samme plattformene og deler bilder, produkt- og historiefortelling, samt direkte reklame for brennevin og alkohol, sier Sætre.
– Sånn sett er jo ikke den norske befolkningen skånet for alkoholreklame.
Erlend Svardal Bøe og seks andre stortingsrepresentanter fra Høyre ønsker nå å se på mulighetene for å endre reglene.
– Bidrar til distriktsarbeidsplasser
– Forslaget vårt handler ikke om at du skal kunne oppfordre til å drikke masse alkohol, men å kunne gi fornuftig informasjon, sier Bøe og gir et eksempel:
Hvis en norsk ginprodusent vinner en europeisk konkurranse, mener han at produsenten bør kunne fortelle om utmerkelsen og hvordan produktet er laget på sosiale medier.
– Men i dag får ikke en aktør som bidrar til distriktsarbeidsplasser, og som øker omdømmet til norsk mat og drikke, lov til å fortelle om at de har vunnet en internasjonal konkurranse engang.
Høyre vil også tillate at slike utmerkelser brukes på flaskenes etiketter.
Samtidig understreker Bøe at partiet vil beholde det generelle alkoholreklameforbudet.
– Det er viktig for meg å si at det første forslaget sier at regjeringen også skal ha en gjennomgang og modernisering.
Hvor grensen mellom nøktern informasjon og reklame skal gå, må avklares i den videre behandlingen, understreker Bøe.
Ikke uventet møter forslaget motstand.
– Folkehelsen må veie tyngre
Actis samler organisasjoner som jobber for å forebygge rusproblemer. Generalsekretær Inger Lise Hansen er kritisk til Høyres forslag.
– Alkohol er ingen vanlig vare, og folkehelsen må veie tyngre enn produsentenes ønske om å selge mer. Det helhetlige alkoholreklameforbudet har tjent Norge godt i 50 år, nettopp fordi det er helhetlig og plattformnøytralt, skriver hun i en e-post til NRK.
Hun mener forslaget vil skape flere gråsoner og gjøre regelverket vanskeligere å håndheve.
Hansen har forståelse for at Dina Fonn Sætre og andre små produsenter opplever konkurransen med internasjonale merker som urettferdig.
– Men vi løser ikke problemet med reklame som slipper gjennom, ved å tillate mer av den. Det blir som å fjerne setebeltepåbudet fordi noen kjører uten belte. Svaret er bedre håndheving, ikke å svekke reglene.
Hun framhever at innholdet også når sårbare grupper.
– Sosiale medier er særlig utfordrende fordi reklamen også når barn, unge og mennesker som er sårbare for denne type reklame. Og målet med reklame er tross alt å få oss til å kjøpe mer. Det er det siste vi trenger når vi skal redusere alkoholforbruket.
Men på Engeløya i Steigen håper Dina Fonn Sætre og Henning Holand på endringer.
– Grunnleggende annerledes
De mener nemlig at muligheten til å fortelle mer på sosiale medier ville gjort en stor forskjell.
– Det ville jo vært grunnleggende annerledes, sier Sætre.
– Jeg vil ikke ha reklameplakater for alkohol på Oslo S, liksom. Men at det finnes en mellomting hvor produsenter og småskalaprodusenter kan få lov til å snakke om produktet sitt.
Hun mener det også må være mulig å fortelle om en god test av akevitten på en hensynsfull måte.
– Vi kunne klart å fortelle historien uten å ha bilde av produktet også. Jeg tenker at det finnes veldig mange smakfulle og skånsomme måter å fortelle historien om lokalprodukter på.
Drikkevanene våre endrer seg: – Vi må nok rydde plass til flere slike viner