Først om det med gull på Mars. Ja, det er gull der selv om det til nå ikke er oppdaget. Det var mye gull i støvskyen som ble til solsystemet, så det er gull i bakken på Mars.
Problemet er at det vil være et tapsprosjekt å utvinne metallet for salg på jorden.
SpaceX og matematikken
SpaceX skal etter planen opprette, eller legge til rette for opprettelsen av, en koloni på Mars. Det skal gjøres med raketter sendt fra jorden.
Raketten som skal brukes er Starship. Det er det første helt gjenbrukbare romfartøyet. Vi har andre som kan brukes igjen, men deler av dem blir kastet i havet under hver ferd.
Ikke med Starship. Både det første og det andre trinnet skal brukes om igjen. Mange ganger. Det er egentlig bare drivstoffet og litt helium som brukes opp. Det gjør romfart med Starship mye rimeligere enn det vi har hatt til nå.
Det er veldig billig
Elon Musk har selv sagt at målet er omtrent 20 millioner kroner i kostnader for hver oppskytning. For å sende noe til Mars, må raketten etterfylles i rommet. Det kreves et sted mellom sju og ti oppskytninger av Starship for å få nok drivstoff for turen.
Så det beste SpaceX kan få til, dersom Musk har rett, er 160 millioner kroner for en reise.
Raketten kan ha en nyttelast på mellom 100 og 150 tonn. En slik lav kostnad er ikke reflektert i prisen SpaceX oppgir for transport av varer til Mars. En kunde må betale en milliard kroner for tusen kilo nyttelast.
Men koloni blir dyrt
Musk har selv sagt at kolonien må ha omtrent én million mennesker for å kunne være selvforsynt. SpaceX hevder Starship kan transportere 100–150 passasjerer på hver tur.
Det blir i så fall en trang og ubehagelig ferd som varer i ni måneder.
Så det beste det er mulig å få til er omtrent femti tusen oppskytninger av Starship for å bare få menneskene dit. Det er bare menneskene. I tillegg kommer alt det andre.
Puste? Glem det
Alt det andre er helt nødvendig. Kolonistene kommer ikke til dyrkbar mark, rennende vann, planter og dyr. De har heller ikke luft. Det er altså et dårlig utgangspunkt.
Nøkkelen til det hele er i termen selvforsynt koloni. En koloni som ikke er avhengig av forsyninger fra jorden. Det betyr, blant så veldig mye annet, at kolonistene må bygge opp en helt uavhengig industribase.
De må produsere alt selv. Mat, medisiner, klær, bygningsmaterialer, datamaskiner og transportmidler. For å nevne noe.
Bare industrikjeden som ligger bak en datamaskin er særdeles komplisert. Det er altså noe kolonistene må ha på plass for å være selvforsynt.
Målet nådd
Kanskje det går. Det er ikke teknologisk umulig. Hvor mye det vil koste, og hvor lang tid det tar, er helt ukjent.
Likevel, får SpaceX det til, har Musk nådd målet for alt han har satset på innen romfart.
Han vil ha en forsikring for menneskene. Dersom noe går galt med jorden, så overlever vi likevel. Det kan en selvforsynt koloni på Mars sørge for.
Spørsmålet er om dette er et fornuftig mål for aksjeselskapet SpaceX. Du vet, det selskapet som alle norske borgere snart vil eie en bit av?
Så, er det gull på Mars?
Spørsmålet her gjelder gull i overført betydning. Kan SpaceX tjene penger på marskolonien? Å grave opp gull er neppe en fornuftig inntektskilde. På grunn av forskjellen på geologien, vil ikke gullet være like konsentrert på Mars som på jorden.
Selv her på jorden er gullutvinning et spill som handler om marginer, så neppe noe Mars kan satse på.
Hva kan så Mars produsere, eller levere av tjenester, som gjør at det kan tjenes penger? Og ikke bare tjene penger, men få til en fornuftig avkastning av de investerte midlene for aksjonærene?
Helt i det blå
Å produsere varer som skal selges på jorden, eller grave ting opp av bakken for salg, altså klassisk eksport, er håpløst på grunn av transportkostnadene. Det er lite trolig at Mars kan produsere noe unikt som vil ha en så heftig tilleggsverdi at det vil lønne seg.
Kanskje kunst, men hvor mye penger er det i det?
Det er kanskje mulig å tjene penger ved å ha lover som tiltrekker seg selskaper som ønsker å gjøre noe som er ulovlig på jorden. Hvor mye penger det er i noe slikt, og hvordan myndighetene på jorden vil reagere på det, er høyst ukjent.
Mars kan også bli et skatteparadis. Det er små land som tjener godt på det nå. Det er likevel vanskelig å tro at Mars kan tiltrekke seg nok i konkurranse med landene på jorden som ønsker å opprettholde den posisjonen de har nå.
Marskolonien kan tiltrekke seg forskere og ingeniører som gjør så godt arbeide at det kan komme penger fra patenter. Kanskje. Hvorfor de skulle gjøre arbeidet på Mars, og ikke jorden er et åpent spørsmål.
Turisme? Kanskje noe. Det er likevel vanskelig å tro at folk som har penger nok til å betale for en plass har tid nok til å ta rundturen. Det normale er å regne 3 år.
Ett mulig tilfelle
Det som kan kanskje, en gang langt fram i tid, bli nøkkelen til et rikt Mars, er koblet til planene en annen riking har. Jeff Bezos.
Med romselskapet Blue Origin ønsker Bezos å danne grunnlaget for den neste industrielle fasen til menneskeheten. Å utnytte de enorme ressursene i asteroidebeltet slik at all tung industri gjøres i rommet.
Mars ligger godt plassert like ved asteroidebeltet. Mars kan bli servicesenteret for all den industrielle aktiviteten som skal komme. Det kan bli meget lukrativt. Dersom det skjer.
Spiller det noen rolle?
SpaceX har beskrevet muligheter for å tjene enorme penger på de andre delene av selskapets virksomhet.
Det er så store tall knyttet til KI-biten, xAI, at det overskygger alt det andre selskapet driver med. Andre potensielt store inntektskilder er innen forsvarsindustrien. SpaceX sitter nå på noe som er nytt, og unikt, Starlink.
Den militære varianten, Starshield, kan få en nøkkelrolle i framtidens militære organisasjoner. Det ligger penger i slikt.
Det kan være at SpaceX ender opp med å tjene så mye på de andre delene av virksomheten, at marskolonien kan settes på omdømmekontoen til selskapet.