Kvelden 6. oktober 2023
Rundt kl. 21 oppdager Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet at flere israelske SIM-kort blir aktivert i Gaza. Kortene brukes, i følge sikkerhetstjenesten, av Hamas.
I løpet av natten blir flere og flere aktivert.
Det har skjedd flere ganger tidligere uten at noe har skjedd, og tolkes som en øvelse, ifølge det israelske militæret.
Natt til 7. oktober
Mellom kl. 02.30 og 03.00 får etterretningen et nytt varsel om «Hamas-aktivitet».
Etterretningen konkluderer igjen med at det mest sannsynlig er en øvelse.
Utover natten kommer flere varsler, viser en gjennomgang fra det israelske militæret.
Militæret og sikkerhetstjenesten er i kontakt for å finne ut om det er en øvelse eller et angrep, men kommer ikke fram til noe klart svar.
For ikke å avsløre at de overvåker Hamas, velger de å ikke heve beredskapen synlig.
De avtaler et nytt møte kl. 08.30 neste morgen. Men det blir aldri noe av.
Morgenen 7. oktober
For kl. 06.26 starter det vi kjenner som det dødeligste enkeltangrepet i Israel noensinne.
Hamas skyter tusenvis av raketter mot Israel.
I kaoset etter rakettregnet sprenger Hamas-krigere seg gjennom den svært godt bevoktede grensen mellom Israel og Gaza. De dreper nesten 1200 mennesker, de fleste sivile. 251 personer tas med som gisler til Gaza.
Denne dagen skal bli et nasjonalt traume for Israel.
Tre minutter etter at angrepet har startet, blir statsminister Netanyahu ringt for første gang.
Klokken 07.30 forlater han hjemmet sitt i Caesarea.
Klokken 09.55 holder han den første fulle situasjonsvurderingen og beordrer full mobilisering og stenging av grensen.
Klokken 11.35 erklærer Israel krig.
Netanyahu har i ettertid fått sterk kritikk for at det tok over tre timer fra han ble vekket til han samlet sikkerhetssjefene.
Selv sier Netanyahu at han ville ha handlet tidligere dersom noen hadde varslet ham i løpet av natten.
Mye tyder nå på at statsminister Benjamin Netanyahu likevel visste mer enn han har gitt inntrykk av. I følge israelske og amerikanske aviser, fikk Statsministerens kontor et etterretningsdokument allerede i 2018.
Det beskrev Hamas' plan om et stort angrep inne i Israel, ifølge flere israelske medier.
Våren og sommeren 2023 sendte også Israels militære etterretning, Aman, fire advarsler til Netanyahu.
New York Times: Israel visste om Hamas' angrepsplaner for ett år siden
Her stod det at Iran, Hizbollah og Hamas så på Israel som svekket på grunn av krisen rundt den israelske rettsreformen, og at de kunne komme til å forsøke å angripe.
Samme sommer ga også Shin Bet-sjef, Ronen Bar, Netanyahu det han i en erklæring til Høyesterett har kalt en «krigsadvarsel».
Netanyahu avviser at han ble advart. Ifølge ham inneholdt ingen av dokumentene advarsler om at Hamas ville angripe fra Gaza.
Øvde på å ta gisler
Måneder før angrepet, varslet også unge kvinnelige soldater som overvåket grensen til Gaza, om mistenkelige observasjoner.
De så det de mente var Hamas-krigere øve på å sprenge grensegjerdet, ta over israelske stridsvogner og ta gisler, ifølge BBC.
Hamas la også ut videoer av disse øvelsene på sosiale medier.
Soldatene meldte dette videre til sine overordnede.
Da Hamas angrep 7. oktober, ble femten av overvåkingssoldatene drept og fem tatt som gisler, ifølge israelske medier.
– De visste alt
Professor Kobi Michael mener opplysningene stemmer.
Han er seniorforsker ved INSS, en sikkerhetspolitisk tenketank med tette bånd til det israelske militæret.
Han er også tilknyttet det høyreorienterte Misgav-instituttet for nasjonal sikkerhet og sionistisk strategi.
– Netanyahu visste alt. Alt lå åpent for både etterretningen, sikkerhetsapparatet og den politiske ledelsen, sier han.
Han mener problemet ikke var mangel på informasjon.
– Problemet lå i tolkningen av informasjonen, sier Kobi Michael.
Ifølge Michael skyldtes angrepet en kombinasjon av flere ting.
For det første, troen på at Hamas først og fremst var opptatt av å bedre levestandarden og økonomien i Gaza, og dermed var holdt i sjakk.
For det andre, etterretningen, som ikke klarte å tolke informasjonen de fikk.
For det tredje, militærets operasjonelle svikt.
– IDF burde ha vært beredt på angrep uansett, og ha tatt høyde for at det kunne komme uten forvarsel, sier han.
Ble varslet av Emiratene og Egypt
Ifølge den israelske avisen Haaretz, ringte Emiratenes president Netanyahu rundt ti dager før angrepet, og advarte om at Hamas planla «noe stort».
The New York Times har senere belyst saken med egne kilder.
Også Egypts etterretningssjef skal ha advart Israel i dagene før angrepet, Ifølge Wall Street Journal.
Netanyahu har avvist begge rapportene som løgn.
– Det er nesten meningsløst å snakke om Emiratene og Egypt varslet eller ikke, sier Kobi Michael.
– Fordi de advarslene kom etter at vi allerede hadde alle advarslene og all etterretningen.
Til NRK skriver det israelske militæret at Hamas har det klare ansvaret for angrepet, men erkjenner samtidig svikt i hvordan de vurderte trusselen og etterretningen før og under angrepet.
Sikkerhetstjenesten Shin Bet har selv erkjent i en egen gransking at angrepet kunne vært avverget om de hadde handlet annerledes.
– Netanyahu trodde at Hamas var avskrekket, og at han kunne kjøpe stillhet og ro ved å fôre Hamas med penger, sier Michael.
I årene før angrepet tillot Netanyahus regjeringer at Qatar sendte millioner av dollar inn i Gaza for å kjøpe ro og stabilitet. Ifølge Shin Bet bidro denne politikken til at Hamas kunne bygge seg opp.
Forholdet mellom Netanyahu og sikkerhetsapparatet var også tynnslitt i månedene før angrepet.
I mars 2023 sparket Netanyahu forsvarsminister Yoav Gallant dagen etter at Gallant hadde advart om at striden om rettsreformen var en fare for Israels sikkerhet.
Michael mener at forholdet mellom statsministeren og militæret var så dårlig at advarslene ikke ble lyttet til.
– Selv når det kom advarsler fra etterretningen og sikkerhetsapparatet, tok ikke Netanyahu dem på alvor, sier han.
Netanyahu på sin side viser til at det var etterretningstjenestene som vurderte Hamas som avskrekket, og at også tidligere regjeringer har ført den samme politikken.
NRK har forsøkt å komme i kontakt med statsminister Benjamin Netanyahus kontor uten å lykkes. Vi har spurt om hvordan han svarer på kritikken om at han kjente til Hamas' planer lenge før 7. oktober, hvorfor det tok over tre timer før han samlet sikkerhetssjefene, og hvorfor Israel ikke klarte å avverge angrepet. Våre henveldelser har ikke blitt besvart.
Hvem har skylden?
Sinnet i Israel er stort etter angrepene for tre år siden.
I et lite land som Israel har mange mistet noen de kjenner, og mange krever svar på hvordan dette kunne skje.
Håndteringen av og skylden for 7. oktober har blitt en av de viktigste sakene i valgkampen før valget 27. oktober.
– På mange måter er dette en folkeavstemning om 7. oktober, sier Dahlia Scheindlin til NRK. Hun er politisk analytiker, bosatt i Tel Aviv, Israel.
Ifølge Scheindlin har velgerne for lengst bestemt seg.
For motstanderne til Netanyahu har 7. oktober har blitt et symbol på alle feilene begått av hans regjering.
For tilhengerne er datoen et symbol på hvorfor lederskapet hans er så viktig, mener Scheindlin.
Netanyahu og partiet Likud falt kraftig på målingene i et halvt år etter 7. oktober, men har stabilisert seg.
Hun utelukker likevel ikke at velgere som ennå ikke har bestemt seg, kan avgjøre valget i siste liten.
Netanyahu og Likud sier på sin side at de nye rapportene om advarsler er løgner og at de er publisert rett før valget for å skade ham.
– Netanyahu er en politisk magiker, han må være den mest talentfulle politikeren i verden. Han vet hvordan man manipulerer og han lykkes med det, sier Michael.
Nesten tre år etter angrepet har Israel fortsatt ingen uavhengig statlig granskingskommisjon.
Høyesterett har utsatt avgjørelsen om en slik kommisjon til etter valget.
Kobi Michael mener det står mer på spill enn hvem som får skylden.
– Hvis ikke det politiske og det militære nivået finner en måte å lege dette såret på og bygge opp tilliten igjen, kan det bli en katastrofe for Israels fremtid, sier han