– Det var akkurat som at hvalrossene lekte med garnet. De var svært nysgjerrige.
Det sier forsker i Norsk polarinstitutt, Sébastien Descamps.
Han observerte at en hvalross satte seg fast i et spøkelsesgarn, da han var på et forskningstokt i havet utenfor Svalbard i slutten av juli.
– Den begynte å snu seg og bli mer og mer viklet inn. Det virket som om den fikk mer og mer panikk.
Descamps og kollegaene hans så på det hele med fortvilelse, forteller han.
– Jeg var sikker på at den kom til å drukne. Det var ingenting vi kunne gjøre.
– Veldig frustrerende
Ettersom titalls andre hvalrosser befant seg der, flere med kalver, kunne ikke forskerne nærme seg med båten, ifølge Descamps.
– Det var en veldig frustrerende opplevelse.
Etter hvert klarte hvalrossen å finne et hull i garnet.
– Heldigvis klarte den å komme seg løs. Flere andre hvalrosser kom nær nettet, men mistet interessen.
Descamps og kollegaene seilte nærmere og fisket opp garnet, da hvalrossene hadde trukket seg lenger vekk.
Denne gangen gikk det bra for hvalrossen. Men forskerne er fortsatt bekymret.
– Dette er et stort miljøproblem, selv i Arktis. Det finnes mye plast og tapte fiskeredskaper som driver rundt i havet, sier Descamps.
Det er ikke uvanlig at dyr er nysgjerrige på diverse gjenstander som flyter i havet, eller ligger på stranda, ifølge forskeren.
– Andre sjøpattedyr, isbjørn, sjøfugler og reinsdyr har også blitt observert viklet inn i slike garn, og utfallet er dessverre ofte dødelig. Dette er dypt trist, sier Descamps.
Se hele videoen av hvalrossen som kjemper seg ut av garnet:
– Bare tull å dumpe det i havet
Mindre havis betyr flere eksponerte fjorder og strender lenger nord. Da driver også mer søppel dit.
Det forklarer biolog Geir Wing Gabrielsen. Han har forsket mye på hvordan marint avfall påvirker dyrelivet i Arktis.
– Vi ser økende mengder søppel på strendene rundt på Svalbard. Problemet er at flere dyr setter seg fast, og at dyr også spiser små plastbiter som flyter i sjøen.
En type søppel Wing Gabrielsen sier han ofte ser, er taustumper – små deler av tau som kan ha blitt kuttet av i forbindelse med reparasjon av fiskegarn.
– I stedet for å ta vare på plastavfallet til man kommer til havn og kan deponere det i konteinere, så blir det dumpet på havet, sier Wing Gabrielsen.
– Så fiskere reparerer garn i et forsøk på å bevare det, heller enn å kaste det?
– Ja. Samtidig hender de også at man kan se garnrester i sjøen og på strendene som det er laget en knute på, slik at dyr ikke skal sette seg fast, sier Wing Gabrielsen.
– Dårlige rutiner
De siste årene har Fiskeridirektoratet jobbet systematisk med opprydding av spøkelsesgarn og annet tapt fiskeutstyr.
I 2023 fikk de et eget fartøy, «Fjorgyn», til dette formålet.
Ryddingen skal redusere faren for at nye redskaper hekter seg fast i det gamle, og forhindre spredning av mikroplast som slites av utstyret.
På sensommeren i 2025 plukket de opp 200 spøkelsesgarn på et døgn, i Vesterålen og Senja.
Nylig fjernet de også 200 garn i Trøndelag og på Helgelandskysten.
Samme år plukket de opp totalt 24.000 meter med tauverk, og 1.687 garn, ifølge Fiskeridirektoratets oversikt.
De er også kjent med taustump-fenomenet.
– Dette er nok ikke et nytt problem.
Det skriver Olav Lekve, pressevakt i Fiskeridirketoratet til NRK.
– Avkapp av tau som havner i sjøen er et problem som vi har kjent til i mange år. Hovedårsaken til at det havner i sjøen skyldes gjerne dårlige rutiner på dekk, skriver pressevakten.
I 2019 fisket Kystvakten opp dette spøkelsesgarnet:
Direktoratet oppfordrer alle som driver med bøting og reparasjoner til å ha gode rutiner for å samle opp avkapp og annet avfall.
– Vi har heldigvis sett at flere i industrien nå har laget rutiner for dette, og samler opp og håndterer avfall på korrekt måte.
Lekve minner samtidig om at det i henhold til Forurensingsloven og Sjøsikkerhetsloven er forbudt å forurense på havet.
– Dette er regulert og håndhevet av Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet.