– En aldersgrense gjør ikke internett i seg selv til et tryggere sted. Tiltaket fjerner bare barna fra en spesifikk type tjeneste.
Det sier Niamh ‘Ní Bhroin ved Universitetet i Agder. Hun forsker på hvordan digitaliseringen av samfunnet påvirker hverdagslivet til barn og unge.
Snapchat, TikTok og Instagram vil blant annet vil rammes av definisjonen for sosiale medier når regjeringen legger frem sitt forslag om aldersgrense på sosiale medier.
Men om Roblox og Discord blir blokkert for de under 16, kan ikke Barne- og familiedepartmentet svare på.
NRK har bedt om en fullstendig liste over hvilke sosiale medier de mener bør få aldersgrense.
– Hva som vurderes som innenfor eller utenfor i dag, er ikke nødvendigvis det samme senere, sier Barne- og familieminister Lene Vågslid til NRK.
– Derfor kan vi ikke gi en fast og uttømmende liste. Enkelte tjenester ser vi likevel klart vi havne innenfor, sier hun.
De sosiale mediene som vil falle inn under definisjonen er følgende:
Frykter tekgiganter vil vri seg unna
– Det som er utfordrende med å prøve å lage en lov med en aldersgrense i sosiale medier er hva som faktisk defineres som sosiale medier, sier forsker ‘Ní Bhroin.
Hun frykter mange av de ulike tjeneste vil gjøre sitt beste for å ikke havne under definisjonen sosiale medier.
– For eksempel YouTube vil si at det ikke er et sosialt medium, men en underholdningsplattform. Det samme gjelder TikTok.
Hun tror derfor tilnærmingen til regjeringen er feil.
Duolingo og Roblox
– Vi må legge ansvar på plattformer som har barn som en del av deres brukerbase, for å sørge for at tjenestene er utformet med hensyn til barnets beste, sier ‘Ní Bhroin.
Hun peker på at det er en del av mekanismene fra sosiale medier som også er tilstede i andre tjenester som barn og unge bruker.
For eksempel manipulerende design og avhengighetsskapende funksjoner, som varslinger.
Det er også flere spillplattformer som gjør det mulig å ha kontakt med fremmede.
– Roblox og ulike andre typer spill som Duolingo har designelementer som er laget for å oppfordre og motivere til bruk. Og da er spørsmålet hva som skjer med de plattformene.
Hun oppfordrer regjeringen til å se på helheten og roten i problemet.
– Sannsynligheten er stor for at barna vil lete etter andre plattformer, eller at andre uregulerte tjenester vil lete etter dem, sier forskeren, og legger til: – De må også veie dette opp mot de positive tingene barna mister ved å bli utestengt, som muligheten til å oppleve fellesskap og tilhørighet.
Vil beholde sosiale medier
– Jeg tenker det kommer til å være litt kjedelig for oss ungdommer fordi det har blitt en vane i hverdagen vår.
Det sier Savina Vongza Ly. Hun går i åttendeklasse på Vassmyra ungdomsskole i Mandal.
Hun bruker Snapchat, TikTok og Messenger mest. Plattformene brukes til å sende meldinger og kommunisere med venner, se på underholdning og lære seg ting, forteller hun.
– Det vil påvirke hverdagen min ganske mye, men det kommer til å gå fint.
Hun har likevel en oppfordring til Stortinget som etter hvert skal stemme over forslaget:
– Ikke endre det, please! Det kommer til å bli kjedelig.
Kan miste kontakt med venner
Ly får støtte av klassekamerat Mathias Yang Lundevik og Mary Oline Solberg Latcham.
– Det blir en stor overgang. Vi er vant til å ha sosiale medier, sier Lundevik.
Han erkjenner at det er mye på sosiale medier som ikke er bra for dem, men trekker også frem det positive.
– Vi kan lære nye ting og bli inkludert i grupper, sier han.
Mary Oline Solberg Latcham tror de kommer til å være mer sosiale på fritiden hvis et forbud trer i kraft.
Men hun mener likevel at de negative sidene ved sosiale medier ikke kan måle seg med de positive.
– Det handler om kommunikasjon. Jeg har familie og venner som bor i utlandet og kommer ikke til å få snakket like mye med dem. Det koster penger å ringe med telefonen til utlandet.