Vinter som sommer var kong Harald ofte å se på de aller største idrettsscenene, det være seg på kongetribunen i Holmenkollen eller som mottaker for OL, EM- og VM-helter på Slottet.
Under idrettsgallaen i 2011 fikk han hedersprisen, da for sitt engasjement og arbeid for norsk idrett.
I 2025 ble han tildelt æresmedlemskap i Norges idrettsforbund.
– Hans Majestet Kong Harald er vår alles egen «idrettskonge», sa idrettspresident Zaineb Al-Samarai i forbindelse med tildelingen.
Idrettskongen som utøver
Som aktiv idrettsutøver var det seiling kong Harald markerte seg mest i, akkurat som sin far kong Olav.
– Interessen kommer fra min far, som lærte meg å bli interessert i idrett, sa kongen til NRK etter å ha mottatt Idrettsgallaens hederspris i 2011.
Kong Harald deltok i sitt første i OL i Tokyo i 1964 – og kvalifiserte seg også til Mexico City i 1968 og München i 1972.
I 1972 var Norge store favoritter, men klarte ikke å ta medalje.
I et møte med Karsten Warholm og Leif Olav Alnes i 2020 var kongen åpen om at skuffelsen var stor etter lekene i 1972.
– Den var tøff, den siste. Da tok jeg pause fra seilingen i to år, fortalte kong Harald til Warholm og Alnes.
I 1987 ble kongen og hans mannskap verdensmestre i seiling, på samme sted som skuffelsen i 1972: Kiel i Tyskland.
Gjennom en lang seilkarriere ble det også EM-gull i 2005 og et nytt VM-gull i 2008. Det siste som 71-åring. Hans Majestet Kongen var også styremedlem i Kongelig Norsk Seilforening og var den første formannen da Norges Seilforbund ble stiftet i 1970.
Sommeren 2022, i en alder av 85, deltok kongen i VM for 8-metere i Genève i Sveits.
Men helt fornøyd med egen idrettskarriere ble ikke Hans Majestet Kongen:
– Hadde jeg fått til noe i OL, da hadde jeg vært fornøyd. Men jeg er ikke helt fornøyd, sa han til Warholm og Alnes.
– Er det den store sorgen? spurte Warholm.
– Ja, det er den store fiaskoen det, oppsummerte kongen.
Idrettskongen som tilskuer
Kong Harald var en også en ivrig tilhenger av de norske nasjonalsportene, helt fra sitt første besøk i Holmenkollen i 1940. Like etter kom 2. verdenskrig til Norge, og i 2011 sa kongen til Aftenbladet at fredsrennet i 1946 hadde en helt spesiell plass i hans minne.
– Det beste minnet jeg har fra Kollen er rennet i 1946. Dette var en viktig begivenhet for hele folket, sa kongen til Aftenbladet.
Tradisjonen med kongelig besøk under Holmenkollrennet ble etablert av kong Haakon og dronning Maud i 1906, en tradisjon som ble videreført av hans sønn kong Olav og etter hvert kong Harald.
I mars i år var kong Harald til stede i Holmenkollen Skifestival for 75. gang.
Nasjonale helter som Petter Northug, Marit Bjørgen og Therese Johaug er blant de mange som har fått gratulasjoner og et smil fra kongen etter triumfer i Holmenkollen.
Da Johaug tok VM-gull i Holmenkollen i 2011 ventet det en kongeklem i feiringen.
I tillegg til egen deltakelse i tre sommer-OL var kong Harald også ofte synlig under både sommer- og vinter-OL, senest i skøytehallen i Milano i februar.
I det som ble kongens siste OL slo Norge sin egen gullrekord og tok 18 gullmedaljer, i tillegg til 12 sølv og 11 bronse.
Da Norge arrangerte vinter-OL i 1994 var det selvfølgelig kong Harald som erklærte lekene for åpnet.
Senere i lekene fikk han se norske utøvere ta 10 gull, 11 sølv og fem bronsemedaljer.
Fotballeventyret i 2026
Kongens idrettsinteresse og engasjement ble også tydelig både før, under og etter sommerens fotball-VM, der det norske herrelandslaget deltok i et mesterskap for første gang på 26 år.
Da troppen på 26 spillere skulle presenteres 21. mai, dukket Hans Majestet Kongen opp:
Norge tok seg til en historisk kvartfinale etter seire mot Elfenbenskysten og Brasil i sluttspillet. Etter tapet mot England ble landslaget tatt imot av kongen før de møtte folkehavet på Slottsplassen.
– Det var nesten 2–1, sa Kong Harald da han hilste på landslagssjef Ståle Solbakken, med henvisning til den omstridte annulleringen av Torbjørn Heggems mål i kvartfinalen mot England.