Nå befinner vi oss på sommerens nach. Folk er svette og slitne etter en vill fest av en sommer.
Mange er ikke klare for å gi seg helt enda. Da tenker jeg spesielt på alle de som har fått oppleve den sagnomsuste sommerflørten i år.
Kanskje den traff deg på en veldig varm strand med en veldig kald pils i hånden. Eller kanskje den kom overraskende på deg i køen til et sted som viste fotball-VM.
Og nå sitter du på kafé og skroller på mobilen, mens sommerflørten din står der borte og bestiller kaffe til dere.
Det var da veldig lang tid de skulle bruke på å bestille, da? Hva er greia med det? Hva skjer med denne ubesluttsomheten?
Og nå legger du merke til enda en ting: ankelsokkene! Hvem går med det i 2026? Herregud. Hvorfor la du ikke merke til det før nå?
Sommerflørten ser bort på deg, smiler og vinker. Hvem vinker sånn? Hvem vinker??
Vemmelsen sprer seg i kroppen. Litt avsky også. Alle de gode, varme følelsene forsvinner. Alt du sitter igjen med nå, er et «ick».
Begrepet brukes om det øyeblikket du plutselig mister tiltrekningen til noen på grunn av noe de gjør, eller en egenskap du oppdager ved dem.
I sosiale medier florerer det med lister over ting som kan fremkalle denne effekten. Alt fra hvordan noen går i trapper, til måten de sier hei på kan felle noe som kunne blitt fint.
Selvsagt er det viktig å ha et visst filter på plass for å rydde unna dårlige matcher tidlig. Hvis noen elsker å spytte på katter, så skal jeg hjelpe deg med å kaste vedkommende på dynga.
Men det kan være lurt å revurdere kriteriene dine hvis du rydder noen bort fordi de åpnet bildøren på en litt rar måte.
Jeg tror det aldri har vært vanskeligere å finne kjærligheten. Folk har rett og slett blitt demotivert og utbrent i jakten på den.
Kanskje ikke så rart, når de må laste ned Tinder for femte eller sjette gang. Dette har resultert i en slags sårbarhetskrise blant folk.
For det koster å hele tiden være sårbar i møte med nye potensielle partnere.
Etter nok runder blir man flink til å bygge murer og finne nødutganger. Og icks kan bli en slik nødutgang.
For det er jo enklere å støte noen bort fordi de bare har to Spotify-lister eller at de løper rart når de skal rekke bussen, enn å gi dem muligheten til å komme nær nok til å potensielt såre deg.
Dette betyr ikke at man skal ignorere magefølelsen eller ignorere reelle problemer, heller. Så hvordan gir man sommerflørten sin best mulig sjanse til å overleve?
Løsningener kanskje like enkel som den er skummel. For hvis icks er designet for å velge folk bort, da må man heller gå inn for å aktivt velge noen.
Og ikke bare det: du må være tydelig på at du faktisk har valgt dem også.
Dét er sårbart, det. Og dødsskummelt! Tenk hvis de sier nei?
Men, tenk hvis de velger deg også?Les også Singelkrisa Les også Det har blitt flaut å være alene