Loga sámegillii.
– Jeg kjenner på litt håpløshet og tomhet når verket nå tas ned og pakkes. Her hvor den har hengt, har den hatt en viktig oppgave med å minne alle om en alvorlig og viktig sak, sier Máret Ánne Sara.
Bare dager før det skal tas ned står hun ved den grå skiferveggen i foajeen på museet og betrakter kunstverket.
Hun har visst at det skal til utlån i hele seks måneder, men det er nå alvoret synker inn.
Det er Nasjonalgalleriet i Canada (The National Gallery of Canada) i Ottawa som har bedt om å få låne verket «Pile o’Sápmi Supreme».
Det er laget av 400 reinhoder som er kokt, rensket og montert sammen til et hengende billedvev.
Kunstverket er en protest mot norsk reindrifts- og arealpolitikk i Sápmi.
– Kommer for å samle krefter
Oppmontert ser dette teppet med hodeskaller mektig ut. Det har en permanent hedersplass i foajeen på Nasjonalmuseet.
Når det nå forsvinner til utlandet for et halvt år, er det viktig å få frem at den kommer tilbake til samme plassen, mener Sara.
– Jeg får jevnlig vite av folk som har sett kunsten at de føler sterk tilknytning til den. At den betyr noe spesielt for dem, og at de kommer tilbake til museet igjen og igjen.
- Se bilder av demontering av «Pile o’Sápmi Supreme» :
Noen mener kunstverket er mer enn et mektig uttrykk for kunstnerens tanker og følelser.
– Hvis man føler seg kraftløs og langt nede, så kan man komme hit og se på kunstverket og få energi og krefter, var det en som nylig sa til meg, sier Sara.
De 400 hodeskallene av rein er festet med strenger i avlange remser, som igjen er montert fast i hverandre.
Det var et møysommelig arbeid for museets ansatte som demonterte og pakket kunstverket.
Eskene med reinhodeskallene må være på plass i Ottawa i begynnelsen av juni.
– Viktig utstilling
Utstillingen har fått navnet Qillaniq, som på inuktitut beskriver lys når solstråler treffer vann.
Mer enn 70 kunstnere fra Arktis bidrar i den store utstillingen i Ottawa, som åpner 12. juni.
– Vi har jo valgt å si ja til det, selv om vi absolutt ønsker å ha det permanent hengende her, sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Randi Godø.
Utlån avgjøres i samarbeid med kunstneren.
– Til slike viktige utstillinger så er det en avtale med kunstneren at det er viktig å få verket til utstillinger som handler om urfolkskunst, forteller Godø.
Veggen står tom
I stedet for å erstatte kunstverket mens det er til utlån, vil plassen stå tom.
– Ved å markere tomrommet anerkjenner Nasjonalmuseet verkets kraft og relevans. Museet er forpliktet til å fortelle vår felles historie, sier Godø.
Godø bekrefter også stor interesse for kunstverket «Pile o’Sápmi Supreme».
– Dette verket er veldig spesielt. Det har stor betydning for det samiske samfunnet. Og det har også stor betydning for de som besøker oss på museet.
Museet har også en utstrakt formidling av dette verket.
– For veldig mange har det blitt et veldig kjent og kjært verk som man ønsker å komme og se flere ganger.
– Har lånt deres smerte
Máret Ánne Sara er glad for at det er nettopp urfolksutstillingen i Canada som skal låne «Pile o’Sápmi Supreme».
Tittelen på kunstverket refererer til «pile o’ bones» som handler om nedslaktingen av bisonstammen i Nord-Amerika (ekstern lenke).
Urfolk ble da også fordrevet fra sine landområområder av europeiske innvandrere og kolonialister.
– Jeg har på en måte lånt deres smerte. Jeg unner andre urfolk å låne dette kunstverket. Vi har felles historie, og den kan sikkert også behøves der for å skape samfunnsdebatt, sier Sara.
Hun passet på å ønske kunstverket lykke til på den lange ferden, med ønske om at den kommer like hel tilbake igjen.
– Jeg håper at den også har den samme kraften der som den har hatt her har på Nasjonalmuseet, sier hun.
