Den 30. november 2022 ble språkmodellen Chat GPT lansert.
En uke senere kunne NRK fortelle at kunstig intelligens-teknologi gjorde det skremmende enkelt for norske elever å jukse på skolen.
Den gang ante få av oss hvor dypt denne teknologien skulle prege det norske samfunnet. Men på bare 1260 dager har vi gått fra nysgjerrig skepsis til massiv bruk.
Ferske tall fra Eurostat viser nå at Norge troner alene på toppen i Europa: Hele 56 prosent av befolkningen har brukt kunstig intelligens i løpet av de siste tre månedene.
– Jeg er ikke overraska i det hele tatt. Nordmenn er vante til å bruke digitale løsninger. Dette er nok en digital løsning, og det er veldig trendy.
– Vi har jo fått beskjed om at vi er tjukke i huet hvis vi ikke bruker KI, sier Inga Strümke, kunstig intelligens-forsker ved NTNU og forfatter av boka «Maskiner som tenker».
Men er det bra eller dårlig at nordmenn bruker KI mer enn noen andre europeere?
– Nei, jeg er jo usikker på om vi skal sprette sjampanje eller om vi skal gråte. Det at befolkninga er kjent med og med på den digitale utviklinga, det er bra. Så det er den positive sida.
«Tenke sjæl»
Men det er ikke bare positivt at vi nordmenn har innledet et såpass nært kjærlighetsforhold med kunstig intelligens-verktøy som Chat GPT og Gemini.
– Nå er det mange studier som tyder på at særlig privat KI-bruk fort kan bli skadelig. For eksempel viser forskning at det veldig ofte fører til kognitiv avlastning. Altså at man blir vant til å slippe å tenke sjøl.
Det norske tillitssamfunnet er noe nordmenn er veldig stolte av. Men det kan fungere negativt hvis vi stoler for mye på kunstig intelligens.
– Tillitssamfunnene fungerer fordi det er bygga på en slags gjensidig sårbarhet. Altså at partene kan holdes ansvarlige og vi har en slags felles sosial kontrakt. Å forvente noe sånt av AI-verktøy, det er supernaivt.
I tillegg er det et problem at Norge ikke har sin egen store språkmodell, som Chat GPT. I stedet lener vi oss på amerikansk teknologi.
– Jeg tenker at fra et suverenitetsperspektiv så er det kjemperisikabelt å bare lene oss på amerikanerne, sier Strümke.
Ung mot gammel, by mot land
Til tross for farene, trykker vi språkmodellene stadig tettere mot brystet.
Men ikke i lik grad. Det er nemlig store demografiske forskjeller blant brukerne av kunstig intelligens.
Unge bruker KI i mye større grad enn eldre, ifølge en undersøkelse fra SSB. Mens 80 prosent av de unge bruker KI, er tallet 20 prosent i aldersgruppen 65–74 år.
Det er også store forskjeller på by og land.
Ifølge KPMGs KI-undersøkelse fra i fjor, bruker 17 prosent av arbeidstakerne i Oslo generativ KI mye på jobb, mens tallene for Midt-Norge er 7 prosent.
Kjønn spiller også inn på KI-bruken, der menn bruker litt mer KI enn kvinner.
Heldigvis er kjønnsforskjellen i ferd med å synke, trenden viser en nedgang i forskjeller fra 12 prosentpoeng i 2024 til 9 prosentpoeng i 2025.
På litt over tre år har 1,2 milliarder mennesker over hele verden tatt i bruk KI-verktøy. Det er raskere enn både internett, pc og smarttelefon.