Rita Esperø Hansen og barnebarnet Ingrid (3) var på gåtur i fjæra mandag kveld da de oppdaget noe rart i vannet.
– Mormor kom og se, et sjømonster!
Hansen hentet målebånd, og sammen målte de maneten til 1,6 meter i diameter.
– Jeg har aldri sett maneter som dette. I oppveksten så jeg kanskje 20–30 cm store maneter. Dette var virkelig noe helt annet.
Hansen sier Ingrid er en «aktiv liten dame» som ville gå på jakt etter rosa skjell. Istedenfor fant de monstermaneten som fanget interessen til barnebarnet.
– Akkurat som å ta på slim, sier Ingrid.
Avisa iTromsø skrev om gigantmaneten først.
Verdens største manet-art
– Det er artig, og tøft å se så store brennmaneter, sier Tone Falkenhaug fra Havforskningsinstituttet til NRK.
Falkenhaug er havforsker med fagfeltet dyreplankton, som inkluderer maneter. Hun sier at arten er vanlig å se nordpå, men dette eksemplaret imponerte forskeren.
– Vi vet jo at de kan bli så store. Men det er jo ikke så ofte vi får inn sånne rapporter.
Sørpå påvirker det varme vannet metabolismen til manetene og gjør de mindre. I nord er derimot vannet kaldere og mer næringsrikt. Her spiser de dyreplankton som fiskelarver og krill, som gjør manetene større.
Den største dokumenterte maneten ble observert på østkysten av Massachuessets i USA på 1800-tallet. Den var mål til 2,10 meter i diameter, med 30 meter lange tentakler.
Kan brenne seg
– Å se den maneten i forhold til lille Ingrid, det var litt av en opplevelse.
Funnet i Holmbukta var litt av et syn for både mormor Rita og Ingrid. Hun sørget for at Ingrid ikke brant seg på «sjømonsteret».
– Hun fikk ikke lov til å ta så mye på det, men da lærte vi henne at det er trådene som man brenner seg på.
Det bekrefter Falkenhaug. Ifølge forskeren kan tentaklene fortsatt være brennbare etter maneten er død.
– Disse tentaklene er jo besatt av nesleceller, som er som små blærer med giftstoff inni seg. Og de kan fortsatt aktiveres, selv etter at maneten er død.
Rita har selv pratet med forskeren om den interessante opplevelsen.
– Maneten ligger der enda, men den er nok døende, ettersom den har ligget på tørt land i hvert fall seks timer, fikk jeg høre fra forskeren. Det er jo også litt trist, sier hun.
Oppfordrer til folkebidrag
Falkehaug er glad for at Rita og barnebarnet Ingrid ville dele bildet av funnet sitt.
– Det syns vi i Havforskningsinstituttet er veldig flott. Når man observerer noe fra sjøen, spesielt noe man lurer på, er vi glade for at folk rapporterer om det.
Havforskningsinstituttet har laget en side kalt «Dugnad for havet» hvor de oppfordrer publikum til å sende inn observasjoner om fisk, fremmedarter og maneter.
– Særlig når det gjelder maneter, så pågår det jo lite forskning. Og veldig begrenset overvåking på maneter. Så denne folkeforskningen vil jo da bidra til bedre kunnskap om maneter.
Falkenhaug forteller og at kartet kan være et nyttig sted å sjekke for å se om det er brennmaneter observert der man skal bade.