De tre partiene mener derfor at Statsforvalteren må sjekke om den store bydelsreformen er lovlig.
Oslo bystyre vedtok 17. juni å slå sammen 15 bydeler til åtte.
Fem dager før kunne Arbeiderpartiet og de fire borgerlige partiene fortelle at de hadde blitt enige om reformen.
Samtidig kom de med en dramatisk beskjed.
De ville ta fra de «rike» og gi til de fattige.
Mister åtte av ti overskuddskroner
Bydeler som går i pluss ville få inndratt 80 prosent av overskuddet.
Bydeler som går i minus ville få slettet gjelda.
De nøyaktige summene ble først kjent 17. juni, i et brev til bystyret fra daværende helsebyråd Saliba Korkunc (H).
Altså samme dag bystyret banket gjennom det som er kalt den største endringen av Oslo på et kvart århundre.
341 millioner i minus
Sju bydeler ville få slettet underskudd på til sammen 341 millioner kroner.
Seks bydeler ville bli fratatt 255 millioner kroner.
De to siste bydelene går i null og er dermed ikke påvirket.
Mest mister bydel Frogner med 86 millioner kroner og bydel Gamle Oslo med 73 millioner kroner.
– Det er ikke småpenger, slo Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri fast fra bystyrets talerstol onsdag denne uka.
– Det er penger som blant annet fungerer som en buffer når utgiftene blir større enn man hadde sett for seg. For eksempel hvis flere trenger sykehjemsplass, eller hvis andre lovpålagte tjenester blir dyrere enn budsjettert, sa han.
– Ikke godt nok utredet
Rødt mener at vedtaket om å inndra overskudd kan være ulovlig fordi løsningen dukket opp helt på tampen av behandlingen.
Ifølge partiet er det dermed ikke skikkelig utredet, noe som i så fall er brudd på kommuneloven.
I sin begrunnelse skriver Rødt at det å miste fire femtedeler av bufferen midt i et budsjettår er dramatisk.
– Hadde dette vært kjent da årets budsjetter ble vedtatt, er det grunn til å tro at bydeler ville ha budsjettert annerledes enn de gjorde, skriver de.
Etter fristen
I bystyret onsdag fikk Rødt støtte fra SV og MDG. De samme tre partiene stemte imot hele reformen.
Vanligvis er det nok at fire representanter krever lovlighetskontroll for at bystyret skal sende saken til Statsforvalteren.
I dette tilfellet ble kravet avvist fordi det kom etter fristen på tre uker.
Rødt sendte det riktignok tidsnok, men til feil mottager, byrådet i stedet for bystyret.
Siavash Mobasheri sa i møtet onsdag at Rødt uansett vil be Statsforvalteren se på saken på eget initiativ.
Forsvarer framgangsmåten
Høyre forsvarer måten gjelda skal slettes på. I juli ble gruppeleder Merete Agerbak-Jensen intervjuet om saken i lokalavisen Groruddalen.
– Det ville blitt en svært stor utgift for bykassen å bare slette gjeld uten å se bydelsøkonomien under ett og bruke deler av mindreforbruket til gjeldssletten, sa hun.
Agerbak-Jensen sa likevel at hun kunne forstå at bydelspolitikere i bydeler med mindreforbruk kunne oppleve det som urettferdig.
Høyres gruppeleder la også vekt på at god økonomistyring fortsatt blir belønnet ved at bydelene får beholde noe av overskuddet.