– Vi tar ikke til orde for et flytteforbud for flyktninger, men vi mener at noen vilkår må være oppfylt før flyktninger fritt kan flytte i landet.
Det skriver de to Høyre-ordførerne Arne Sekkelsten i Fredrikstad og Magnus Arnesen i Sarpsborg i et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
De er bekymret for utviklingen i de to nabobyene, som nå har samlet seg om fire konkrete forslag til regjeringen:
- Skjerpede krav til selvforsørgelse før flytting
- Begrensning av kommuner som det er mulig å flytte til
- Trafikklysmodell for bosetting av flyktninger.
- At kommunen som mislykkes med integrering, bør betale sosialhjelp.
Ordførerne vil i praksis nekte flyktninger å flytte til bestemte kommuner, der integreringsutfordringene allerede er store. For å kunne flytte hit bør du oppfylle helt bestemte vilkår, mener de.
– Du må være selvhjulpen når du kommer til en ny kommune. Du må ha skaffet deg bolig før du kommer, og du må også ha et nivå av språk, sier Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten.
Under press
Bakgrunnen for bekymringen er denne: I mange år har innvandrere, flyktninger og asylsøkere flyttet til kommuner på Østlandet fra andre deler av landet. Problemet er at mange av dem ikke forsørger seg selv.
Det skaper integreringsutfordringer – men setter også det kommunale tjenestetilbudet under kraftig press.
I november i fjor omtalte NRK en utredning om flyktningsituasjonen i Sarpsborg, der det bor rundt 60.000 innbyggere:
- Fire av fem kroner som Sarpsborg utbetalte i økonomisk sosialhjelp i 2024, gikk til flyktninger.
- Blant innvandrere i kommunen har halvparten flyktningbakgrunn. På landsbasis er tilsvarende tall én av tre.
- De siste 15 årene har det vært en kraftig økning i antallet innvandrere i Sarpsborg, fra 6115 til 15140 personer. (I dette tallet inngår barn av innvandrere, men ikke barnebarn).
Parallellsamfunn
Etter NRKs reportasje reiste arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) selv til Fredrikstad for å møte de to Østfold-ordførerne. Et nytt møte mellom departementet og kommunene ble avholdt i mai.
– Vi ønsker å gi konkrete løsningsforslag som vi vil at regjeringen ser nærmere på, sier Sekkelsten i Fredrikstad.
I brevet til departementet skriver ordførerne rett ut at de er «bekymret for fremveksten av parallellsamfunn». De viser til utviklingen i Sverige – og slår alarm om opphopning av levekårsutfordringer i bestemte kommuner og områder.
«Sverige er et skremmebilde på dette området, men også en relevant sammenligning. Vi ser at deres kriminelle nettverk har forgreininger langt inn i Norge», skriver de.
– Urettferdig
Flyktninger som får opphold i Norge, blir bosatt i en kommune, men kan fritt flytte på seg. Men mange flyktninger velger først å flytte etter fem år. Da risikerer de nemlig ikke lenger å miste introduksjonsstønaden og all annen offentlig bistand, som for eksempel sosialhjelp og hjelp til og skaffe bolig.
– Man må ikke velte ansvaret for en mislykket integreringspolitikk på noen få norske kommuner. Man må også stille krav til de kommunene som faktisk ikke klarer å integrere, sier Sekkelsten.
Han viser til at kommunene får tilskudd fra staten i fem år, så lenge flyktningen er folkeregistrert i kommunen. Dersom flyktningen flytter innenfor fem år, følger tilskudet med, men flyktningen mister retten til deltakelse i introduksjonsprogrammet ved flytting.
– Vi vet at veldig mange kommuner bruker det å ta inn flyktninger for å smøre kommunemaskineriet økonomisk, hevder Sekkelsten.
Han mener problemene som oppstår når den nyankomne flytter og i teorien skal klare seg selv, lempes over fra bosettingskommunen til presskommuner i det sentrale østlandsområdet.
– Det synes vi er urettferdig, sier han.
Denne typen flytting, kalt sekundærbosetting eller sekundærflytting, gir nemlig den nye kommunen helt spesielle utfordringer. Årsaken er at flyktningene har større behov for kommunale tjenester enn resten av befolkningen.
– Så mye som 80 prosent av våre sosialhjelpsutbetalinger går til flyktninger, for å peke på én spesifikk utfordring. Men vi ser de samme utfordringene med et stort hjelpebehov på tvers av kommunens ressurser, sier Sarpsborg-ordfører Arnesen.
En utredning tidligere i år konkluderte med at handlingsrommet er ganske stort for å begrense sekundærflytting. Og det er nettopp dette de to ordførerne nå vil utnytte.
For eksempel når de foreslår at den opprinnelige bostedskommunen skal fortsette å betale sosialhjelpsutgifter for nyankomne som flytter før de kan forsørge seg selv.
– Er det sånn at dere helst vil at det skal bli forbudt å flytte til Fredrikstad og Sarpsborg?
– Den flyttingen som nå skjer, kan ikke fortsette. Derfor har vi foreslått å begrense hvilke kommuner det er mulig å flytte til, dersom man ikke er selvforsørget, sier Arnesen i Sarpsborg.
Stenseng: Vil ikke lukke døra
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier flere av forslagene fra ordførerne er til vurdering hos regjeringen.
– Det er ganske kjente signaler. Vi har hatt tett dialog med dem, og de har løftet denne bekymringen i flere runder, sier Stenseng.
Krav om selvforsørgelse og mulige begrensninger for hvilke kommuner man kan flytte til, er blant tiltakene hun vurderer.
– Ett forslag peker i praksis på en form for flyttenekt til bestemte kommuner der det har vært stor tilstrømming fra før. Støtter du tanken om en slik flyttenekt?
– Jeg vil ikke lukke døra for noen av forslagene nå. Vi ser på hvordan vi kan bruke handlingsrommet best mulig, sier Stenseng.
Hun sier konklusjonene kommer «så snart som mulig», men legger til at arbeidet er komplisert og at tiltakene ikke må være uforholdsmessige, men ubyråkratiske og målrettede.
– Vil det skje på denne siden av sommerferien?
– Jeg jobber med det nå. Dette er høyt prioritert. Men akkurat når jeg kommer med et forslag, må jeg komme tilbake til.
En annen som deler ordførernes bekymring, er andre nestleder i Høyre, Ola Svenneby.
– Hvis man får tilløp til parallellsamfunn der man ikke klarer å inkludere folk, så vil det for det første gå utover muligheten til de som kommer til Norge som flyktninger, men det vil også kunne legge press på måten vi har innrettet samfunnet vårt på, sier han.
– Støtter dere forslagene fra ordførerne?
– Vi er åpne for at vi kan støtte disse forslagene, og flere av dem har vi også vært ute med tidligere. Det er jo heldigvis våre ordførere som har satt dagsordenen med disse sakene, så dette er vi selvfølgelig åpne for, sier Ola Svenneby.