På en strandpromenade i utkanten av Kryms største by Sevastopol treffer vi et yngre par.
De presenterer seg som Emilia og Nikolai.
De forteller at de er dataingeniører og at de arbeider for den russiske IT-industrien.
Paret er fra Krym, som ble okkupert og annektert av Russland fra Ukraina i 2014. De har bodd i byen som også er den russiske Svartehavsflåtens hovedkvarter de siste ti årene.
Emilia sier at det var svært kraftig skyting og eksplosjoner de siste nettene da luftvernet forsøkte å skyte ned ukrainske droner.
– Vi forsøker å ikke få panikk, vi forsøker å holde motet oppe, sier den unge kvinnen gjentatte ganger til NRK.
Mannen hennes forteller at de arbeider hjemmefra, men at de er helt avhengige av at internett fungerer for å få gjort jobben sin.
De ukrainske droneangrepene har særlig blitt rettet mot kraftverk og elektriske anlegg.
Det har stadig vekk ført til at strømmen har blitt borte.
Dermed får ikke paret gjort jobben sin.
– Det er fare for at mange av oss som bor på Krym og arbeider for den russiske IT-industrien kan komme til å miste jobben, sier Nikolai.
Ifølge den unge mannen har en del valgt å flytte fra Krym. Han og kona har også vurdert det, men de har bestemt seg for å bli i Sevastopol så lenge de synes det er mulig å bo der.
Små tilfluktsrom over hele byen
Bare noen meter fra stedet der vi møter paret, er det satt opp små bomberom i betong der folk kan søke tilflukt når dronealarmen går.
De samme betongklossene er satt opp ved nesten alle busstoppene i byen.
Det er ikke så lett å få folk i tale, kanskje en av ti i gjennomsnitt er villig til å si noe.
En kvinne som er ute og lufter hunden gir oss en sjanse.
– Jeg håper selvfølgelig at dette vil ta slutt en dag, det kan ikke vare evig. Jeg ber om seier og jeg ber for guttene som dør der, sier Vera.
Hun understreker at hun ikke orker å følge nyhetene på TV og at hun får panikkanfall bare hun tenker på det som skjer.
Intens skyting hver natt
NRKs team var på Krym i tre dager. Flere ganger i døgnet gikk dronealarmen. Da var det om å gjøre å finne dekning inne i en bygning inntil faren var over. Som regel gikk det en time eller to.
Hver eneste natt gikk alarmen og den ble fulgt av intens skyting med ulike typer våpen mot innkommende droner.
Det kunne også vare et par-tre timer, en gang holdt det på nesten hele natta med pauser innimellom.
Da holdt vi til i korridoren mellom hotellrommene, et stykke unna vinduene:
En stor kontrast til situasjonen for ett år siden
NRKs reportasjeteam var også på Krym for et år siden. Da var situasjonen helt annerledes.
De vi snakket med fortalte at det en sjelden gang ble sendt ukrainske droner inn over regionen.
I løpet av de dagene vi oppholdt oss der, hørte vi ingen alarm eller skyting.
Men vi la merke til at de små tilfluktsrommene i betong allerede var utplassert rundt i byen.
Rasjonering på bensin
Klokka er 08.30 i Sevastopol. Det er en halvtime til en bensinstasjon åpner, men det er allerede en lang kø av biler nedover gata.
I sommer har det nesten vært umulig å få tak i bensin på Krym.
Årsaken er at ukrainske droner har angrepet tankbiler som har fraktet drivstoff over veien som går til Krym gjennom de russisk-okkuperte områdene i Ukraina nordøst for halvøya.
Nå har det kommet litt bensin, hver bilist får kjøpe 20 liter pr uke.
– Jeg kommer til stasjonen, venter en stund, og så plutselig er det slutt på bensinen. Så må jeg kjøre over hele byen og lete, sier Igor som håper at han skal få sin rasjonerte dose denne gangen.
Han understreker at alle er helt avhengige av drivstoff. Uten det finnes det ikke strøm, og uten strøm drives ikke pumpene som sørger for vann til husene. Generatorene går heller ikke uten drivstoff.
– Føles det som om krigen har kommet nærmere?
– Krigen er selvsagt rett ved siden av oss. Det har vi begynt å merke veldig godt. Om natta hører vi mye som flyr.
En annen bilist sier at det ikke er noe problem å stå i kø for å få bensin.
– Køen er på 40 minutter, så får jeg fylle. Vi har ingen problemer som vil føre til offentlig forargelse, sier Sergej.
Fem ganger dyrere transport
I en industrihall i Sevastopol spyr en stor maskin ut brune papp-plater.
Disse er råstoffet til pappesker i ulike størrelser og former.
Direktør Jurij Peftijev viser oss rundt.
Maskinen vi ser på er tydeligvis ikke ny, men i en annen del av fabrikken er det en ny produksjonslinje. Og mer er planlagt ifølge bedriftslederen.
Men antallet ansatte har gått ned fra 80 til 50. En del av dem som har barn, har forlatt Krym på grunn av dronekrigen.
– Vi forstår at en del av de gode spesialistene vi har trent flytter til det vi kaller «fastlandet». Før jobbet vi to skift, nå bemanner vi ett fullt skift, påpeker direktøren.
Han sier at lastebilsjåførene som frakter varer til og fra regionen er redde. Han understreker at de risikerer livet i jobben sin på grunn av faren for droneangrep.
Bedriftens største problem nå er at transportutgiftene har økt dramatisk.
– Transporten har blitt fem ganger dyrere, det er svært alvorlig, sier Peftijev.
Framtiden til bedriften er helt åpenbart usikker, men ifølge direktøren fortsetter de driften inntil videre.
Mange forlater Krym
Midt mellom nybygde blokker møter vi eiendomsmegleren Artjom Ivanov.
Han forteller at mange av russerne som kom til Krym i 2014 og 2015 (etter den russiske okkupasjonen og annekteringen. red.anm.) nå har forlatt regionen.
De har solgt sine leiligheter eller hus på grunn av droneangrepene. Ifølge Ivanov har prisene generelt gått ned med om lag 20 prosent.
– Utbyggere tilbyr nå store rabatter, de går opp til 35 prosent, sier megleren.
Han påpeker at jobben hans har blitt vanskeligere fordi det nå er vanskeligere å få lån til bolig.
Men en del av dem som har bodd på Krym hele livet, bruker nå anledningen til å kjøpe seg bedre boliger mens prisene er lavere.
Det har også blitt større etterspørsel etter eneboliger fordi det der kan installeres generator, solceller eller batterier.
Det finnes ikke offisiell statistikk over hvor mange som har forlatt Krym på grunn av de ukrainske droneangrepene.
Sannsynligvis er det ganske mange.
Men russiske myndigheter ønsker ikke å forsterke inntrykket av at det i stadig større grad blir umulig å leve et normalt liv på den okkuperte og annekterte Krym-halvøya.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: