– Det er fint å koble av og nyte noe som ikke er digitalt.
Det sier 24 år gamle Klara Lumelova fra Tsjekkia. Hun har tatt turen helt til fuglereservatet på Ekkerøy i Vadsø.
Fuglefjellet er mest kjent for sine krykkjer, og hun er på jakt etter gode fugleopplevelser.
Interessen var det foreldrene hennes som vekket for to år siden. Siden har lidenskapen bare vokst.
Hun er langt fra alene. Ifølge The Guardian er fuglekikking en av de raskest voksende hobbyene blant unge i Storbritannia. Samtidig er interessen på tvers av alle generasjoner nesten doblet i løpet av de siste åtte årene.
Klara har selv mange venner som driver med fuglekikking, og hun tror behovet for «å logge av» er en av hovedårsakene.
– Det som er morsomt er eventyret, tiden man tilbringer sammen og artene man får se.
Men gjelder samme trend for nordmenn?
Øker jevnt og trutt
Svaret er ja, i hvert fall om vi skal tro BirdLife Norge.
Naturvernorganisasjonen, som jobber for å bevare fuglearter og deres leveområder, har i dag over 14.900 medlemmer.
– Antallet medlemmer har økt jevnt og trutt i flere år. I fjor og i år har den vært spesielt tydelig, sier generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken.
Han legger til at den aller største veksten i fugleinteressen skjer uformelt på nett, i sosiale medier og gjennom folks mobilkameraer.
– De fleste som er interessert i fugl er jo det uten å være medlem i en forening, påpeker Solbakken.
På Facebook finner vi en rekke grupper for fugl, med formål om å dele bilder, video og kunnskap. En av dem er «Fugler i Norge» som har nesten 30.000 medlemmer.
– Utviklingen viser at folk i Norge er generelt opptatt av de flotte fuglene vi har, sier administrator Line Hanssen, som overtok gruppa med bare 200 medlemmer for over tre år siden.
En annen gruppe er «Fuglevenner», som har over 52.000 medlemmer.
– Mitt inntrykk er at interessen er veldig stor her til lands. Når man er ute og møter folk, får man ofte spørsmål om hva slags fugl det er de ser, sier administrator Jens Romslo, som fikk sin første fuglebok da han var ti år.
Ingen av gruppene fører noen oversikt over kjønn eller alder på medlemmene sine, men begge kan fortelle om en jevn vekst.
Hva med gubbemyten?
Det har lenge vært en etablert «sannhet» at når mannen runder 40 eller 50 år, kjøper han seg fuglebok og kikkert.
Generalsekretær Solbakken kjenner godt til stereotypien. Han innrømmer at mange av de han ser ute i felt er godt voksne menn.
Men myten er i ferd med å slå sprekker.
Tall fra BirdLife Norge viser at medlemsmassen i dag består av 42 prosent kvinner og 58 prosent menn – og kjønnsbalansen blir stadig jevnere.
– Det er en økende andel damer som blir medlemmer, engasjerer seg og er aktive fuglekikkere. Vi også en tydelig økning i interessen hos yngre mennesker. Det synes vi er veldig positivt, sier Solbakken.
Lavere terskel for å begynne
Men hva er det egentlig som gjør at stadig flere, på tvers av kjønn og alder, viser interesse for fuglelivet?
Solbakken mener terskelen for å begynne har blitt mye lavere.
– Det er ekstremt lett tilgjengelig. Fugler har fine farger, de synger og de trekker mellom kontinenter – dette pirrer nysgjerrigheten. I dag har «alle» et godt kamera på telefonen. Folk tar bilde av en fugl de ser, lurer på hva det er, spør om svar på nett og så baller det på seg, forklarer han.
I en hektisk hverdag tror han også at fuglene fyller et helt annet, dypere behov hos det moderne mennesket:
– Verden er full av elendighet. Når man ser på de ordinære nyhetene, er det veldig fint å koble av med fugl og natur. Da blir livet rett og slett bedre å leve. Fuglekikking har dokumenterte positive effekter på stress og den mentale helsen vår. Det fungerer som en ventil, sier Solbakken.
En digital motreaksjon
Fuglekikker Axel Thorenfeldt (28) fra Hvaler har reist til Finnmark flere ganger for å male fuglelivet på Varangerhalvøya.
– Å få komme opp dit og se disse mengdene med fugler har gitt meg noen av de største naturopplevelser i mitt liv.
Han er ikke overrasket over at flere får øyene opp for fugler.
– Det kan være en slags motreaksjon til at vi har blitt så digitale. Særlig min generasjon, som har vokst opp med mobiltelefoner og datamaskiner, får på et tidspunkt litt nok og må se etter noe annet. Da kan fuglekikking og det å gå ut i naturen være en god motpol, sier Thorenfeldt.
Selv om han ikke kjenner mange på sin egen alder som er dypt lidenskapelige fuglekikkere, merker han at flere er interessert.
– Flere og flere oppdager fugler og dyr i sosiale medier. Nå går jo alle rundt med et lite kamera og kan filme rare ting, i tillegg til at det finnes kameraer inne i fuglereir. Når interessen først vekkes, oppdager man at det er fugler absolutt overalt – inne i byene, i skogen, på fjellet og ved havet.
En livsviktig interesse?
Uavhengig av hvem som tar kikkerten fatt, viser tallene at fugleinteressen i Norge er i medvind. Men samtidig sliter flere fuglebestander her til lands.
For eksempel på Hornøya i Finnmark er det innført restriksjoner på hvor mange som får besøke det kjente fuglefjellet, for å beskytte de sårbare artene.
Kan da økt interesse for fugler føre til en belastning?
– Det korte svaret er nei.
Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife mener tvert imot at den økende interessen er helt avgjørende. Selv om det finnes enkeltepisoder der folk forstyrrer fuglene, hører det til sjeldenhetene.
– I det store og hele er det utelukkende positivt at folk bryr seg. Fugle- og naturinteresserte er som regel svært skånsomme og hensynsfulle når de ferdes ute i naturen.
– Vi står midt i en naturkrise. Naturens verden står i brann, og det går svært dårlig med naturen både i Norge og resten av verden. Derfor er det superviktig at folk engasjerer seg i fugl og natur, avslutter han.
