Hva har Morten Abel, Astrid S og Lady Gaga til felles?
De er først og fremst musikere, men dukker også opp som skuespillere her og der.
– Herregud, hvorfor må man holde på sånn?
Det spør forfatter og spaltist Finn Bjørn Tønder seg.
Han brukte påsken på årets nyeste krimserier, blant annet Mord i Sogn på TV 2 og Harry Hole på Netflix.
Der dukker for eksempel artist Morten Abel, programleder Thomas Seltzer og journalist Finn Tokvam opp på skjermen.
– Hvorfor bruker man ikke-skuespillere i store roller?
– Ville du gjort det samme hvis du hadde trengt en rørlegger? Hadde du hyret inn en som ikke er rørlegger da for å gjøre jobben?
Tønder mener det kan sammenlignes med å bruke kjendiser i film, på TV og på teaterscenen.
– Det er akkurat det samme. Vi må ta kunsten på alvor.
– Kommer i veien for skuespillet
Også nordmenn som fotballspiller John Carew har hatt flere roller de siste årene.
Siste rolle var i tredje sesong av «Hjem til jul».
– Jeg har jo ikke noe imot noen av disse folkene, men når det kommer i veien for skuespill som en yrkeskategori, da blir det feil.
Det sier tidligere teatersjef Terje Lyngstad.
Han mener at det er distraherende å se folk som er kjent for andre ting enn skuespill på skjermen som skuespillere.
– Det viser lite respekt for det som en yrkeskategori, mener Lyngstad.
Tani Dibasey er selv utdannet skuespiller ved Teaterhøgskolen og jobber nå som teaterregissør ved Det Norske Teatret.
– Det skifter litt til at man er mer opptatt av kjendisfaktor enn innholdet, sier han.
Han føler det kommer flere og flere kjendiser og influensere på skjermen.
– Det har endret seg fra å være et håndverk til hva som er fett, eller hvem som er fete.
Kjendiser på teaterscenen
Også på teaterscenen dukker de opp.
Scenekvelder produserer musikaler for Folketeateret.
Atle Halstensen, kunstnerisk leder og eier, forteller om hvordan det er å booke inn kjendiser til store forestillinger.
– Det hjelper jo på publikumstallene hvis de har et publikum fra før av. Kjente folk gir større oppmerksomhet, sier han.
– De kjente folkene bruker vi av den grunn at de er de dyktigste utøverne i landet.
Det er ikke alltid det er positivt.
– Det er en kortsiktig gevinst hvis de ikke leverer på kvalitet. Så til slutt er det alltid kvaliteten som er viktigst for oss.
– Men det kan ikke være et hinder at noen er kjente utøvere. De er folkekjære fordi de er blant de beste scenekunstnerne vi har. Du vil aldri se en influenser på Folketeateret, sier Halstensen.
Færre og færre jobber
Tani Dibasey ser også det positive ved å bruke uskolerte som skuespillere. Han velger det ofte selv til stykkene han lager, selv om han merker at det er færre og færre jobber nå, og hardere konkurranse.
– Uskolerte kan ofte bringe noe nytt som man kan miste litt hvis man driver med skuespill for lenge, noe ekte.
– Å sette skolerte og uskolerte sammen på scenen, det tenker jeg er det ideelle, mener Dibasey.