I helgen tok israelske styrker Beaufort-festningen, en strategisk høyde med utsikt over store deler av Sør-Libanon.
Israelske Golani-styrker tok den samme borgen fra PLO under Israels invasjon av Libanon i 1982.
Nå er den igjen blitt et symbol på et større spørsmål: Hvor langt inn i Libanon vil Israel gå – og vil de trekke seg tilbake?
Flere uttalelser fra Israelske politikere tolkes av enkelte som at okkupasjonen av deler av Sør-Libanon er del av en større plan: Å utvide Israels territorium permanent.
Israel sier målet er å stanse Hizbollahs rakett- og droneangrep mot Nord-Israel og gjøre det mulig for evakuerte israelere å vende hjem.
Rundt 62.000 israelere fra 43 lokalsamfunn i nord ble evakuert etter at Hizbollah begynte å angripe området høsten 2023, ifølge israelske INSS. Mange har senere vendt tilbake, men flere grensebyer har fortsatt vært utsatt for raketter og droner.
– Israel har ikke vært så langt inn i Libanon som til Beaufort-festningen på 26 år. På den ene siden betyr det at man har konsolidert kontrollen over Sør-Libanon, sier Dag Henrik Tuastad, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.
– På den andre siden: Jo lenger inn i Libanon Israel går, jo mer sårbare blir de overfor Hizbollah.
Han mener Israel på kort sikt kan svekke Hizbollahs militære kapasitet. Men på lengre sikt kan krigføringen også virke motsatt:
– Det er det som er utfordringen med kampanjen. At du svekker staten som skal bygge opp og ha kontroll i Libanon. Og så lenge den er så svak, ikke har kontroll på bruken av vold, så er det til Hizbollahs fordel, sier Tuastad.
Hastemøte i FN
Frankrike har særlig bekymret seg for utviklingen. Landet har bedt FNs sikkerhetsråd om et hastemøte om situasjonen mandag kveld.
– Ingenting rettferdiggjør den kraftige eskaleringen som pågår i Sør-Libanon, sa Frankrikes president Emmanuel Macron på X søndag kveld.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot har sagt til franske BFMTV:
– Dette er en alvorlig feil fra Israels side.
Men Tuastad tviler på at europeisk press alene vil være nok.
– Jeg kjenner ikke til noen historiske eksempler på at Israel har latt seg presse av Europa. Det avgjørende er i hvilken grad USA blir integrert i en felles motpolitikk, sier han.
Donald Trumps dilemma
Mens Israel rykker dypere inn i Libanon, forsøker Donald Trump å få på plass en avtale med Iran blant annet om å gjenåpne Hormuzstredet.
Israels offensiv gjør forhandlingene vanskeligere, fordi Iran krever stans i israelske operasjoner i Libanon og Gaza, og tilbaketrekning fra okkuperte områder i Libanon, før dialogen kan fortsette.
– Israel ønsker kanskje å ha Libanon separat, men jeg tror det er ingen vei utenom å få det inkludert i en slik avtale, sier Tuastad.
For Iran er Hizbollah en del av avskrekkingen mot Israel.
– For Iran er det utålelig å ha en situasjon der de ikke har noen mottrekk mot en israelsk militærhegemoni. Iran vil gjenoppbygge en terrorbalanse, mener han.
Israels hengemyr?
Erobringen av korsfarerborgen vekker også sterke historiske minner.
Israel invaderte Libanon i 1982 for å drive ut PLO, og ble stående i en okkupasjonssone i Sør-Libanon i 18 år.
– Etter dette vokste Hizbollah fram. På lengre sikt ble de mye mer monumentale enn PLO noen gang hadde vært, sier Tuastad.
– Kan Israel ende opp i en hengemyr her, igjen?
– Ja, det er en fare for det. Det er et hengemyrscenario, avslutter forskeren.
