– Vi er i situasjon hvor Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet, og den nordiske regionen er jo både den som kanskje øker sine forsvarsinvesteringer aller mest, men også støtter Ukraina.
Det sier Sveriges forsvarsminister, Pål Jonson.
Nylig besøkte han og ministre fra alle de nordiske landene Norge.
De var innom kampflybasen på Ørlandet.
Her foregår blant annet utdanning innen luftvernsystemet NASAMS.
Både Sverige, Danmark, Norge og Finland øker sine investeringer innen luftvern.
For de nordiske landene er det viktigere enn noen gang med felles militær planlegging, mener Jonson.
Han viser til at dette ikke var like enkelt tidligere da Finland og Sverige sto utenfor Nato.
Nå settes det nordiske samarbeidet på høygir.
– Det er klart at når vi nå alle er integrert i det som kalles Joint arrior responsibiliy innen Nato, og vi kan integrere både infrastruktur og våre militære behov, så er vi mye sterkere sammen, sier Jonson.
Les også Handler inn nytt type missil til kampflyene: – Vi vil kunne etablere total luftdominans
Kommet lengst i lufta
Finland og Danmark er i ferd med å anskaffe F-35 kampfly.
Sverige har sine egenutviklede Jas Gripen multirollefly.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) viser til at Norden til sammen vil komme til å ha 250 jagerfly på sikt, og at det vil utgjøre det han kaller en formidabel slagkraft.
– Når den virker sammen, er den enda sterkere. Det skal henge sammen med luftvern, det skal henge sammen med det i verdensrommet og på bakken, sier Sandvik.
Norge var ett av de tidligste landene i Europa til å anskaffe F-35, og har erfaringer å dele med andre Nato-land.
– Koblet til flyområdet har vi det som heter Nordic airpower consept. Det er Gripen og f-35 som jobber veldig nære, og vi har tilgang til hverandres flybaser. Så vi er ofte her med vårt flyvåpen, og dere er i Sverige, og så er vi ofte i Finland i Rovaniemi, sier Jonson.
Han kaller samarbeidet tett. Og sier det er viktig systemene til de ulike nordiske landene komplementerer hverandre.
– Det er klart at for Russland er det en utfordring om vi har ulike typer systemer, så må de ha ulike typer luftvernsystem. Så det er et dypt og nære samarbeid gjennom det militære samarbeidet mellom våre forsvarsmakter, sier Jonson.
Ulike typer luftvernsystemer innen Norden
Sverige har investert i det amerikanske luftvernsystemet Patriot.
Finland planlegger innkjøp av israelsk luftvern David’s sling. Danmark går til innkjøp av det fransk-italienske luftforsvarssystemet SAMp/T.
Norge har norskutviklede NASAMS, som også er mye brukt i Ukraina.
Men Norge er ikke i mål når det gjelder luftvern, og utsatte nettopp anskaffelse av luftvern mot langtrekkende ballistiske missiler.
– Vi vil aldri få et luftvern som kan beskytte hele Norge knyttet til det som kalles ballistiske missiler. Men vi skal ha et luftvern som skal beskytte det mest verdifulle vi har, for å kunne føre en krig mot Russland, hvis vi skulle komme så langt, sier Sandvik.
Han viser til at det er viktig å avskrekke, og at Norge skal bygge et lagdelt luftvern som skal kunne beskytte mot trusler alt fra droner til langtrekkende missiler.
– Norge skal skaffe seg et langtrekkende luftvern slik Sverige, Danmark og Finland både har anskaffet og noen har besluttet. Så blir vi ikke komplett før vi får på plass det. Men så skal vi integrere oss sammen, sier Sandvik.
Island har ikke eget luftforsvar, men Nato patruljerer ut fra flybase på øya.
Vil mobilisere fra vest mot øst
Fra 1. januar i år tok Norge over ledelsen i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation), etter Finland.
Formålet til NORDEFCO er å styrke nasjonalt forsvar og legge til rette for større samarbeid mellom de nordiske landene.
Et tema da de nordiske ministrene møttes, var behovet for å kunne forflytte soldater og materiell fra kysten av Norge inn til Sverige og Finland.
– Norge sin rolle har endrer seg fra å være et rent mottaksland til å være et transittland, for å mobilisere støtte til Sverige og Finland i en eventuell konflikt. Fordi Østersjøen kommer til å være et krevende område å bevege seg i, sier Sandvik.
Jonson påpeker at arbeidet med å tilrettelegge for dette i Sverige er i full fart.
– Nordisk militær mobilitet og bevegelse er ekstremt viktig for oss. Da må det henge sammen både med infrastrukturen, men også se til at det ikke fins juridiske eller praktiske begrensninger som hindrer forflytningen både av soldater og materiell, sier Jonson.
– Har man en god plan for dette i dag, eller har man en vei å gå?
– Det er mye sterkere nå samarbeidet enn for fem år siden. Det går helt i riktig retning naturligvis, og det fins gode grunner for det. Vi er urolige for utviklingen i Russland og vi følger det som skjer i Ukraina. Samarbeidet har aldri vært så sterkt som i dag.
