En rød buss står på et gatekryss med folk rundt. Bussen har et budskap om parkering på bakenden. Flere personer krysser veien ved et fotgjengerfelt. En grønn buss er synlig i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Rapporten ble oversendt Samferdselsdepartementet mandag og skal nå ut på høring.

Den konkluderer – veldig forenklet – med at et nasjonalt månedskort vil være fint for de reisende.

– Mens det har begrenset effekt på målet om å flytte mer transport fra bil til kollektiv, skriver Jernbanedirektoratet.

Inntektstapet ved tre varianter av det landsdekkende månedskortet er beregnet:

  • Nasjonalt månedskort til 499 kroner: Årlig inntektstap 4,2 – 5,0 mrd. kr
  • Nasjonalt månedskort til 999 kroner: Årlig inntektstap 2,0 – 2,4 mrd. kr
  • Nasjonalt månedskort til 499 kroner utenom fjerntog: Årlig inntektstap 3.1 – 3,9 mrd. kr
SJ Nords tog til Trondheim på Oslo S.
Hvis fjerntog holdes utenfor, blir det nasjonale månedskortet billiger for staten. Her toget til Trondheim på Oslo S. Foto: Kjartan Rørslett

MDGs våte drøm

Tenk det at du kan reise så langt du vil i hele landet med ett og samme månedskort – enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt.

Og at prisen bare er 499 kroner.

Et landsdekkende månedskort til 499 har lenge vært MDGs våte drøm.

I fjor var det partiets viktigste valgkampsak.

Tre seire

I forliket om statsbudsjett før jul innkasserte det grønne partiet tre kollektivseire.

Den ene var en milliard kroner til å løse det mange har kalt en kollektivkrise.

En kraftig kostnadsvekst særlig på bussanbud har gitt rutekutt og dyrere billetter flere steder i landet.

Det andre var potten på 620 millioner kroner til å gjøre månedskortet billigere allerede nå i år.

Det er disse pengene som har gjort at alle fylker så nær som Finnmark nå har senket prisen. Det nordligste fylket kommer etter 1. september.

Det tredje gjennomslaget var at et nasjonalt månedskort skulle utredes.

Vil i liten grad la bilen stå

Den kanskje mest overraskende konklusjonen i utredningen er at billig månedskort i liten grad vil få folk til å la bilen stå og velge kollektivt i stedet.

Jernbanedirektoratet skriver følgende:

«En vesentlig del av økningen i kollektivreiser skyldes nyskapt trafikk og økt reiseaktivitet blant eksisterende kollektivbrukere, snarere enn direkte overføring fra bil.»

De tror også flere vil velge kollektivtrafikk i stedet for å sykle og gå.

Og dessuten:

«I tillegg vil en nasjonal periodebillett innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, høy økonomisk risiko og en mer kompleks styring, finansiering og gjennomføring.»

En grønn bybuss står ved en bussholdeplass. Flere personer venter og går på fortauet. Bussen har nummer 250 og skal til Nationaltheatret. Bakgrunnen viser bygninger og annen trafikk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Hallgeir Braastad / NRK

MDG-Hermstad: – Billig

MDG-leder Arild Hermstad er helt uenig i slakten og direktoratets avvisning av nasjonalt månedskort til 499 kroner.

– For det første viser rapporten at dette er et ganske billig tiltak, sier han og viser til kuttet i drivstoffavgiftene.

Billigere bensin og diesel er beregnet å koste 6,7 milliarder kroner bare fram til 1. september.

– Ikke minst vil det gi helt nye grupper tilgang til kollektivnettet vårt. Folk som i dag ikke har råd til bil og heller ikke månedskort får mer mobilitet og mer frihet, sier Hermstad.

MDG-leder Arild Hemstad i gate med trikk i bakgrunnen.
Leder for Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad. Foto: Bård Nafstad / NRK

Mer tog og buss

Jernbanedirektoratet legger til grunn at selv om månedskortet blir billigere, skal det ikke bli økt kapasitet og bedre rutetilbud på kollektivtrafikk.

Altså blir det trangere om bord hvis flere velger buss og tog.

Det synes Arild Hermstad er en merkelig inngang.

– Vi mener jo, og det tror jeg veldig mange i Norge gjør, at vi skal bli mindre avhengig av bil og bygge ut kollektivnettet vårt. Et bedre togtilbud og flere busser er ting vi må få til samtidig.

– Men da blir dette enda dyrere enn det rene inntektstapet.

– Det er faktisk offisiell norsk politikk at vi skal øke tilbudet av kollektivtrafikk. Vi har et mål om null vekst i biltrafikken i byene, sier Arild Hermstad.

Folk venter på en rød buss. En buss med nummer 1716 og registreringsnummer EN 69910 står ved et busstopp. Passasjerer går av og på bussen. Omgivelsene er en travel bygate med bygninger og andre folk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Bård Nafstad / NRK

Han mener også at Jernbanedirektoratet ikke har grunnlag for å si at folk ikke vil velge bort bilen og viser til at motsatte har skjedd i Tyskland.

Bilrestriksjoner

Og er ikke den konklusjonen litt rar? Jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke svarer:

– Prisvirkemiddelet gir nytte for de som reiser kollektivt. De vil oppleve at det er både enklere og billigere å reise.

Men:

– For å få redusert biltrafikk, tror vi det må flere virkemidler til: Økt tilbud og også å se pris i sammenheng med restriktive virkemidler for bil, sier Fagerbakke.

Et nærbilde viser en smilende kvinne som ser mot kamera. Hun har grått og blondt hår og er kledd i en blomstrete bluse. Bak henne ses en gate med trikkeskinner. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke. Foto: Bård Nafstad / NRK

Og det har det ikke vært Jernbanedirektoratets mandat å utrede.

Rapporten skal nå på høring til fylkeskommunene og de ulike togselskapene. Det er fylkene som driver kollektivtrafikken så nær som jernbanen.

Også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier de nå vil sette seg inn i rapporten.

– Regjeringen er glad for at stadig flere velger å reise med tog, buss, T-bane, trikk og båt. Priser på billetter og månedskort er et av flere virkemidler for å få flere til å velge kollektivt.