Statens tilbod i jordbruksoppgjeret 2026 er, slik NRK kunne erfara tidlegare fredag ettermiddag, på 3,2 milliardar kroner.
– Tilbodet prioriterer auka inntektsmoglegheiter og sjølvforsyning. I tillegg blir klimatilpassing vektlagd, natur, klima, miljø og betra såkornberedskap, seier forhandlingsleiaren til staten Nils Øyvind Bergset i ei pressemelding.
Bøndene har på si side bede om 4,2 milliardar kroner i årets jordbruksoppgjer.
– Staten legg framleis opp til at bøndene skal henga etter. Det kan me ikkje akseptera, seier Bjørn Gimming, forhandlingsleiaren til jordbruket og leiar i Noregs bondelag i ei pressemelding.
Til samanlikning enda jordbruksoppgjeret 2025 på 1,1 milliard kroner.
Milliardane som bøndene ber om, skal mellom anna gå til å få tetta inntektsgapet mellom bøndene og andre.
Bondelaget varslar at dei no vil gå nøye gjennom tilbodet før dei avgjer om det er grunnlag for å gå i forhandlingar med staten. Forhandlingsfristen er 16. mai.
– Manglar ein milliard
På garden Søre Berget i Fåvang i Gudbrandsdalen følgde bonde Knut Evensen spent med då Staten kom med sitt tilbod.
– No kom jo tilbodet som manglar ein milliard for at det skal vere i mål. Så eg tenker det er eit utgangspunkt.
Dersom oppgjeret blir slik Staten tilbyr vil det bli krevjande for han, seier Evensen. Han driv kjøttproduksjon med storfe og sau.
– Gjødsla er dyr, dieselen er dyr. Og så er det vanskeleg å planlegge kor langt den prisen flyttar seg. Det har konsekvensar, for alt blir dyrare, og då blir det dyrare å produsere kjøtet, seier bonden i Fåvang.
Han håpar på gode forhandlingar framover og seier det er naudsynt for å sikre trygg matproduksjon.
– Dustepolitikk
Leiar i Bonde- og småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, reagerer sterkt på at staten i tilbodet sitt legg opp til å auka botnfrådraget frå 6000 til 12000 kroner per føretak med vanleg jordbruksproduksjon.
Dette fryktar han vil føra til ei avvikling av mindre produsentar
– Vi berre leverer ein dustepolitikk som gjer at han blir avskilta og umotivert for å laga mat.
Solberg viser til at krigen i Ukraina har vist kor viktig det er med små produsentar til å produsentar mat til befolkninga, særleg i ei krisetid.
Jamstilling innan 2027
– Eg synest ikkje det er urimeleg at vi tener like mykje som samanliknbare grupper, seier mjølkebonde og leiar i Dalsbygda bondelag, Helene Marie Grov.
Då budsjettnemnda for å jordbruket la fram tala sine i midten av april, viste dei at det framleis er eit inntektsgap mellom bønder og andre yrkesgrupper.
Gapet er på 63.000 kroner, ifølge budsjettnemnda.
Stortinget har vedteke at inntekta til bonden skal jamstillast med andre yrkesgrupper innan 2027.
Geir Pollestad (Sp) meiner dette tilbodet ikkje vil tetta inntektsgapet til bøndene i 2027.
– Dette vil gå utover norsk matberedskap og den økonomiske føreseielegheita for norske bønder. Senterpartiet ventar at forhandlingane endar med eit resultat som faktisk tettar inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
Auka kostnad
Av dei 4,2 milliardane bøndene ber om, skal over halvparten, 2,6 milliardar, bli brukt til å kompensere for auka kostnader.
For prisane på diesel og kunstgjødsel har skote i vêret etter at USA og Israel angreip Iran.
Begge delar er avgjerande for å halde produksjonen av mat i gang, og bøndene krev at dette blir fullt ut kompensert i forhandlingane i år.
Nokre analytikarar har antyda at prisane på kunstgjødsel kan auke med så mykje som 60 prosent dersom Hormuzsundet ikkje blir opna for normal ferdsel.
Utan kunstgjødsel vil produksjonen av mat reduserast drastisk.
Leiinga i Yara, ein av dei største produsentane i verda av gjødsel, meiner nær halvparten av matproduksjonen i verda er baserte på bruk av kunstgjødsel.
Høgare kunstgjødselprisar vil forplante seg til heile priskjeda på mat, og etter angrepet på Iran har prisane auka med nesten 15 prosent.
- For diesel er auken enda større. Avgiftsfri diesel, som bøndene bruker, auka med vel 35 prosent i vekene etter krigsutbrotet.