Jusprofessor kritisk til Sametingets begrunnelse for hemmelighold

Faksimile av oppslag som handler om BDO-rapporten knyttet til sametingsdirektøren. — Saken om sametingsdirektørens økonomiske disponeringer, utbetaling av reisetidslønn og det påfølgende hemmeligholdet har dominert nyhetsbildet i 2026. Nå har saken utløst en debatt om åpenhet på Sametinget.Grafikk: NRK

– I denne saken taler flere forhold for merinnsyn: Dokumentene gjelder Sametingets øverste administrative leder, kontroll med offentlige midler, habiliteten til den øverste politiske lederen og en beslutning truffet av Sametingsrådet.

Det slår jusprofessor Johan Greger Aulstad fast.

Han er professor ved Universitetet i Tromsø (UiT) og ekspert på offentlighet.

Etter å ha vurdert Sametingets begrunnelser for hemmeligholdet, mener han at de viser vesentlige rettslige svakheter.

Aulstad understreker at allmennheten har en sterk rett til å vite hvordan fellesskapets penger brukes, og minner om hvem politikerne egentlig jobber for.

Saken gjelder sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén, som var den øverste administrative sjefen på Sametinget.

NRK Sápmi har i en serie artikler avdekket hennes bruk av Sametingets midler på reiser og bilutleie:

7. januar 2026 – Varsler: Saken startet da det ble sendt inn varsler mot direktøren. De handlet om hennes økonomiske disponeringer, blant annet bruk av leiebil og godkjenning av egne regninger.

13. januar 2026 – Ekstern gransking: Siden klagene handlet om Sametingets øverste sjef, bestemte Sametingsrådet å leie inn det private revisjons- og rådgivningsselskapet BDO for å undersøke saken uavhengig.

3. februar 2026 – NRK-saker: Samme dag som direktøren for første gang fikk se en oppsummering av varslene mot seg selv, publiserte NRK sin første sak. NRK avdekket at direktøren høsten 2025 leide bil i Karasjok for over 65 000 kroner på Sametingets regning. Karasjok er direktørens faste arbeidssted, og reiser til og fra jobb skal man i utgangspunktet betale selv.

Godkjente egne regninger: NRK avdekket også at direktøren selv hadde godkjent leiebilregningene sine i økonomisystemet. Hun godkjente selv en faktura på over 23.000 kroner, og attesterte en faktura på over 41.000 kroner. Sametinget bekreftet da at dette brøt med deres økonomiegler

Betaling for reisetid:Senere avslørte NRK at direktøren har fått utbetalt over 833 000 kroner i lønn for reisetid siden 2022. Statlige toppledere får vanligvis ikke slik lønn, men direktøren hadde en særordning. I tillegg har hun fått timelønn for flere private pendlerturer direkte mellom hjemmet og kontoret – noe staten ellers aldri betaler for.

3. juli 2026 – Saken lukkes og hemmeligstemples: Sametingsrådet beslutter å avslutte og lukke varslingssaken mot direktøren. Ifølge en pressemelding fant ikke BDO direkte brudd på regelverket for leiebil, men rapporten avdekket manglende dokumentasjon og forklaringer på flere av reisene. Samtidig velger de å hemmeligstemple BDO-rapporten, det politiske vedtaket og habilitetsvurderingen.

Juli–august 2026 – Klager, avslag og ny vurdering: Både medier og opposisjonen klager på hemmeligholdet og ber om innsyn i dokumentene. Sametinget avslår først kravene, men etter massiv kritikk opplyser de nå at de gjør en ny vurdering og vurderer å gi innsyn.

Disse dokumentene holdes hemmelig

Sametingsrådet bestemte 3. juli å avslutte og lukke varslingssaken mot direktøren.

Ifølge Sametingets pressemelding i juli fant ikke BDO direkte brudd på regelverket for leiebil eller godkjenning av regninger.

Sametinget opplyste at reglene i dag tillater at den som bestiller en tjeneste også kan godkjenne regningen når pengene utbetales direkte til et selskap.

Men i pressemeldingen kom det også frem at BDO manglet dokumentasjon og forklaringer på flere av direktørens reiser, noe som gjorde det vanskelig å vurdere dem ordentlig.

Samtidig bestemte de å hemmeligstemple tre viktige dokumenter:

BDO-rapporten: Hele rapporten som viser hva revisjonsfirmaet fant under sine undersøkelser.
Det politiske vedtaket: Selve beslutningen (sak 177/26) der Sametingsrådet bestemte å legge saken bort.
Habilitetsvurderingen: Dokumentene som forklarer hvorfor sametingspresident Silje Karine Muotka ble vurdert som inhabil til å behandle saken mot sin egen direktør.

Sametinget har forsvart hemmeligholdet med at dette er en personalsak, og at hensynet til personvern og de involverte personenes rettssikkerhet må veie tyngst.

Flere svakheter

Jusprofessor Johan Greger Aulstad mener måten Sametinget begrunner hemmeligholdet på, har flere klare svakheter.

Professor ved det juridiske fakultet, ved UiT - Norges Arktiske universitet, Johan Aulstad. — Ekspert på offentlighet, Johan Greger Aulstad, er kritisk til måten Sametinget begrunner innsynsnekten på. Han har blant annet utgitt bok om innsynsrett. Foto: UiT - Norges arktiske universitet

Professoren understreker overfor NRK at han ikke har hatt tilgang til de sentrale unntatte dokumentene: BDO-rapporten, den fulle habilitetsvurderingen eller vedtaket i direktørsaken.

Vurderingene til Aulstad gjelder derfor kun begrunnelsene Sametinget har gitt for avslag på innsyn. Han har vurdert om disse viser at det faktisk er gjort de lovpålagte, konkrete vurderingene av unntak, delvis innsyn og merinnsyn.

Her er jusprofessorens vurdering av Sametingets begrunnelser for hemmelighold, der han peker på tre rettslige svakheter og ett sterkt kontrollhensyn.

1. Avslo alt under ett

Sametinget oppga en felles liste med paragrafer som avslag for alle dokumentene. Loven krever imidlertid at hvert enkelt dokument vurderes og begrunnes for seg.

Professorens vurdering:Dette fellesavslaget oppfyller ikke lovens krav til en skikkelig begrunnelse.

Aulstad presiserer imidlertid at Sametinget har mulighet til å rette opp denne formelle saksbehandlingsfeilen i ettertid ved å gi en ordentlig, individuell begrunnelse for hvert enkelt avslag.

2. Svak forklaring på lukket rapport

Sametinget nektet å gi ut en sladdet versjon av BDO-rapporten fordi de mener opplysningene er for «tett sammenvevde».

Professorens vurdering:Selv om loven åpner for å holde en hel rapport skjult i spesielle tilfeller, mener Aulstad at Sametingets foreliggende begrunnelse ikke forklarer kontkret nok hvorfor delvis innsyn eventuelt ikke kan gis.

Taushetsplikt gjelder vanligvis bare for sensitive enkeltopplysninger, ikke for et dokument i sin helhet.

Siden politikerne bruker rapporten for å slå fast at direktøren ikke har brutt reglene, er behovet for innsyn ekstra sterkt. Uten å se rapporten har ikke offentligheten noen mulighet til å etterprøve konklusjonen.

3. Hemmelighold av politiske vedtak og habilitet

Sametinget holder både sitt endelige politiske vedtak og vurderingene av sametingspresidentens habilitet helt skjult.

Professorens vurdering:Aulstad påpeker at en sak ikke automatisk kan holdes helt skjult bare fordi saken gjelder en ansatt eller en personalsak:

– At saken gjelder en ansatt eller en personalsak, gir ikke i seg selv grunnlag for å hemmeligholde hele vedtaket, herunder selve avgjørelsen.

Han tar forbehold om at han ikke har sett vedtaket, og derfor ikke kan utelukke at konkrete opplysninger, eller eventuelt hele dokumentet, lovlig kan unntas. Men han mener Sametingets forklaring ikke viser konkret nok hvorfor selve avgjørelsen må holdes fullstendig hemmelig.

Når det gjelder habiliteten, viser protokollen bare til «særegne forhold» uten nærmere forklaring. Uten å vite bakgrunnen for inhabiliteten får offentligheten en begrenset mulighet til å kontrollere det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelsen.

4. For dårlig vurdering av åpenhet (merinnsyn)

Når et dokument inneholder sensitive opplysninger, plikter Sametinget likevel å vurdere om offentlighetens behov for innsyn er viktigere enn behovet for hemmelighold (merinnsyn).

Professorens vurdering: Sametinget har en plikt til å foreta en reell og konkret merinnsynsvurdering. Samtidig understreker Aulstad at det ikke er det samme som en plikt til å gi innsyn.

Aulstad presiserer at det aldri kan gis merinnsyn i opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Men Sametingets redegjørelse fremstår samlet og generell, og den viser ikke hvordan hensynene er vurdert konkret for de enkelte dokumentene eller dokumentdelene.

I en sak som gjelder Sametingets øverste ledelse og kontroll med offentlige midler, er allmennhetens kontrollbehov så sterkt at Sametinget må gjøre en grundig og konkret vurdering for hvert enkelt dokument.

Sametinget svarer: Åpner for å snu

Etter kritikken fra Aulstad og klager fra både NRK og opposisjonen, har Sametingets ledelse nå gitt et nytt svar.

Liss-Ellen Ramstad, tidligere leder av Sannhets- og forsoningskommisjonens sekretariat — Settedirektør Liss-Ellen Ramstad opplyser at Sametinget nå gjør en ny og grundig vurdering av meroffentlighet etter de sterke reaksjonene på hemmeligholdet. Foto: Ole Georg Pettersen

Settedirektør Liss-Ellen Ramstad opplyser at de tar professorens kritikk på alvor:

– Sametinget jobber med NRKs krav om merinnsyn, sett i sammenheng med de involvertes rett til personvern. Vi tar med professor Aulstads betraktninger videre i vår vurdering.

De lover et endelig svar på om de vil snu og gi innsyn innen kort tid.

Samtidig forsvarer de hvorfor det politiske vedtaket som la saken bort har vært holdt hemmelig. De mener det ikke var en vanlig politisk avgjørelse:

– Jeg vil understreke at Sametingsrådet ikke har kommet med et ordinært politisk vedtak, men i denne saken opptrer som arbeidsgiver i en personalsak. Dette setter vurderingene i et annet lys enn ved alminnelige politiske vedtak som selvsagt skal være offentlige.

Flere reagerer på hemmelighold

Både pressen og opposisjonen har reagert på at dokumentene i direktørsaken holdes skjult.

Leder i Nordkalottfolket, Vibeke Larsen, har klaget saken inn for Sametingets kontrollutvalg.

En kvinne med hvitt, bølgete hår og en lyseblå blazer ser til siden. Hun har en beige overdel med et mønster og et smykke rundt halsen. En person med brun genser er sett fra ryggen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Vibeke Larsen reagerer sterkt på at opposisjonen ikke får innsyn i direktør-saken. Foto: Ida Marja Emilie Marakatt Lindseth / NRK

Hun advarer om at hemmeligholdet svekker tilliten til Sametinget, spesielt siden saken handler om kontroll med fellesskapets penger:

«Dette er ikke minst viktig når saken gjelder den øverste ledelsens håndtering av offentlige midler, der allmennhetens mulighet til å etterprøve rådets egen håndtering er en del av selve legitimiteten til Sametinget», skriver Larsen i klagen til kontrollutvalget.

Vil at Riksrevisjonen gransker hemmeligholdet

Da Riksrevisjonen deltok på kontrollutvalgets møte 20. august, foreslo utvalget at hemmeligholdet og habilitetsbehandlingen på Sametinget må granskes.

Møtet var et formelt dialogmøte der kontrollutvalget spilte inn sine forslag til hva Riksrevisjonen bør prioritere i sine kommende undersøkelser, basert på hvor risikoen for systemfeil og svikt er størst.

Utvalgsleder Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) påpeker at lukketheten rundt varslene vekker dyp bekymring:

– Hvis ikke noen andre gjør det, så må vi gjøre det. Og i så måte så er det bare dere som er noen andre, sa Kåven til Riksrevisjonens utsendte.

Torill Bakken Kåven — Leder i kontrollutvalget, Toril Bakken Kåven, advarer mot en kultur der «alt i utgangspunktet holdes lukket». Hun ba i dag Riksrevisjonen om å sette hemmeligholdet under lupen i kommende gransking. Foto: May Irene Anti / NRK

Seniorrådgiver Berit Mørkved fra Riksrevisjonen bekreftet i møtet at de har fulgt med på sakene i media, og uttalte at de tar innspillet med seg videre i sitt arbeid.

Riksrevisjonen har også tidligere bekreftet overfor NRK at de vurderer å følge opp direktørsaken som en del av sin revisjon.

Har ikke svart

NRK har spurt sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén om hva hun synes om hemmeligholdet rundt dokumentene som gjelder henne.

Eira-Åhrén har foreløpig ikke svart på NRKs henvendelse.

Her kan du lese NRKs tidligere saker om direktøren: