– Jeg ville aldri sendt en ettåring i barnehage, sa Ingrid Olina Hovland til VG forrige uke.
Hele 84 prosent av norske ettåringer går i barnehage. KrFU-lederen mener at det er en del av en «syk kultur».
Hovlands utspill har satt fyr på barnehagedebatten. Nå får hun støtte fra lederen av moderpartiet.
Delta i debatten Bør foreldre sende ettåringen i barnehage?
Stolt partileder
– Vi har en dyktig ungdomsleder. Jeg er utrolig stolt av den jobben hun gjør og debattene hun har klart å reise, sier KrF-leder Dag-Inge Ulstein til NRK tirsdag.
– Ville du brukt uttrykket «det er en syk kultur» om å sende ettåringer i barnehage?
– Vi har jo ulike roller. Men jeg tror kanskje ikke at vi hadde fått denne debatten hvis ikke Ingrid Olina hadde satt litt andre ord på det enn vi vant til.
– Men er du enig i at det er «en syk kultur»?
– Det er en avsporing å parkere debatten på grunn av ordbruken, sier Ulstein.
Han sier at debatten om barnehagestart er viktig, fordi den handler om hva som er best for barna våre.
Arbeiderpartiets nestleder, Tonje Brenna, mener på sin side at ordbruken til KrFu-lederen påfører foreldre skam. Dette skrev hun et langt innlegg om på Facebook.
– At profilerte KrF-politikere kaller et valg som veldig mange tar i Norge for «sykt», må de stå for selv, sier Brenna til NRK.
Ulstein hadde selv ettåringen i barnehage
Samtidig som Ulstein støtter ungdomspartilederen, har han selv sendt sin ettåring i barnehagen.
– Så du er ikke helt enig med henne?
– Jeg kjenner nok litt på det, og det er grunnen til dette enorme engasjementet, svarer han.
– Vi kan kjenne på ambivalensen og usikkerheten knyttet til at man gjerne skulle hatt litt mer tid.
Ulstein kritiserer regjeringen, som han mener at utelukkende løfter frem ordninger som drar familier i retning av tidlig barnehagestart.
I 2025 vedtok regjeringen å senke maksprisen for barnehage til 1200 kr. Sist KrF satt i regjering var maksprisen på 3230 kroner
– Vi opplever at regjeringen har snevret inn valgfriheten, sier Ulstein.
– Når så mange som 84 prosent av ettåringer går i barnehage, opplever kanskje mange at det bare er ett valg. Da må vi våge å ta den diskusjonen.
Nestlederen i Ap føler seg ikke truffet av kritikken.
– Vi har valgfrihet i dag gjennom et godt barnehagetilbud og gode ordninger for barnefamiliene, sier Brenna.
Hun mener det er en god nyhet at flere ettåringer starter i barnehage.
– Barnehagene våre har trygge, flotte voksne som tar godt vare på ungene og legger til rette for fellesskap, lek og utvikling.
Dette sier forskningen
– Det å identifisere en effekt av å gå i barnehage, det er kjempevanskelig. Det er noe vi jobber med hele tiden, sier Henrik Daae Zachrisson.
Han er professor ved Senter for forskning på likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.
For å kunne finne helt sikre svar på hva slags effekt det har for barn å gå i barnehage, hadde man egentlig trengt en tidsmaskin.
– Da må vi egentlig ta Espen, la ham begynne i barnehage og se hvordan det går med ham. Så må vi spole tiden tilbake og se hvordan det hadde gått med Espen hvis han ikke hadde begynt i barnehagen, sier Zachrisson.
Samtidig er han klar på at forskere har gode metoder for å finne troverdige anslag på hvordan det går med barn i barnehage.
Dette viser forskningen om å starte tidlig i barnehage, ifølge Zachrisson:
- Barn som starter i barnehage når de er 1 år gamle, er litt mer fysisk utagerende rundt 2-årsalderen enn de som begynner litt senere. Men effekten forsvinner etter hvert.
- Det påvirker ikke samspillet med foreldrene.
- Det spiller ingen rolle for barnas utvikling om de er få eller mange timer i barnehagen i ung alder.
- Barn er stresset når de begynner i barnehagen, men stressnivået blir lavere når de har vent seg til situasjonen.
– En overgang medfører stress. Så det forskningen kanskje kan bidra med, er å tenke at det er bra med en mer langsiktig, myk tilvenning for barna i barnehagen kan være en god ting, sier Zachrisson.