På tiltalebenken sitter Djordje Wilms (18).
Han er ikledd sort hettegenser, sort bukse og hvite joggesko. Han virker spent. Ser seg forsiktig rundt i salen.
Iblant smiler han.
Wilms står med hendene i lommen når han svarer på spørsmål fra dommeren. Hva arbeider du med? Ingenting, svarer han. Wilms svarer rolig på spørsmålene. Stemmen er tydelig.
Han ser på statsadvokat Cecilie Schløsser Møller mens den alvorlige tiltalebeslutningen leses opp. En og annen gang ser han ned.
På spørsmål om han erkjenner straffskyld for drap, svarte han ja.
Truende mot fosterforeldre
Politiadvokat Oda Karterud begynner med å snakke om barndommen til Wilms. Han er født i Tyskland, og barnevernet kom svært tidlig inn i familien.
Da han flyttet til Norge som seksåring, ble også norsk barnevern raskt koblet inn.
I 2016 ble det vedtatt en omsorgsovertagelse, som gjorde at det var barnevernet som overtok omsorgen for Wilms. Han ble da plassert i fosterhjem. – Han ble etter hvert truende overfor fosterforeldrene. I 2024 ble politiet tilkalt til fosterfamilien, etter at han hadde utført vold og vært truende. Han hadde bevæpnet seg med øks og kniv på gårdsplassen da politiet kom. Saken ble henlagt av politiet.
– Verken fosterforeldrene eller gutten ønsket at han skulle komme tilbake til dem, sier Karterud.
Wilms begynte å smile og delvis le mens Karterud snakket om trusler han skal ha fremsatt etter at han ble plassert i barnevernsinstitusjon.
Minst 69 knivstikk
Natt til søndag 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) drept på Kampen i Oslo.
Hun var alene på jobb ved et botreningstiltak som ble drevet av det private barnevernstiltaket Gemt AS.
Hun ble funnet på gulvet inne i ansatt-soverommet i første etasje. Og hadde store skader. Hun ble forsøkt gjenopplivet. Det var ingen tegn til liv.
Tamima ble erklært død på stedet.
Ifølge tiltalen var drapet svært brutalt. Tamima Nibras Juhar ble stukket og skåret minst 69 ganger med kniv.
Det ble umiddelbart iverksatt drapsetterforskning.
Taxisjåfør varslet politiet
På drapstidspunktet var det to ungdommer som bodde der. Tiltalte var ikke gjort rede for. På bakgrunn av funn på stedet og hans trusler mot barnevernstjenesten tidligere, ble det raskt fattet mistanke om at Wilms kunne være gjerningsmannen. Omtrent kl. 03.50 ble en politipatruljepatrulje kontaktet av en taxisjåfør, fordi 18-åringen ikke gjorde opp for seg.
Da han ble pågrepet, hadde han en kniv i den ene lommen, og en bag som inneholdt en hjelm med visir.
Det ble funnet blod på støvlene, genseren, hjelmen og hendene. Han hadde et sår som blødde. – Da han ble pågrepet, sa han at han hadde utført oppdraget sitt og drept avdøde med kniv, sier politiadvokaten. Wilms sa også at han hadde planer om å komme seg til Hønefoss for å drepe muslimer på en moske, men at han ikke fikk tak i en bil for å komme seg dit. Derfor ga han opp. Han ble tidlig i etterforskningen siktet for terror, på bakgrunn av det han selv forklarte. 25. august i fjor ble han fremstilt for varetekt, der han ikke erkjente straffskyld.
Han erkjente straffskyld for drapet først under et fengslingsmøte i april.
Tiltaltes forsvarer, Petter Mandt sa i sitt innledningsforedrag at temaet i denne saken vil være radikalisering.
Han viste til at aktor har gått ganske grundig gjennom forhistorien hans.
– Dette er en gutt som har opplevd mye. Vi vil få et bilde av et skadet barn, som har hatt lite sosial kontakt med andre. Både på slutten av oppholdet i fosterhjem, og da han ble ført tilbake til barnevernet.
Mandt sa videre at klienten hans har tilbrakt mye tid foran datamaskinen, og det han har funnet der.
– Nå har han sittet ni måneder i varetekt, uten tilgang til dette. Det kan ha betydning for både straff og reaksjon.
Ikke tiltalt for terror
Djordje Wilms (18) ble først siktet for drap. Senere ble siktelsen utvidet til også å omfatte terror.
I politiavhør har han erkjent å ha drept Tamima, men ment at det ikke var straffbart.
Wilms har forklart at drapet var politisk motivert.
Etter ordre fra Riksadvokaten ble Wilms i april tiltalt for drapet, men ikke for terror.
– Det er ikke tilstrekkelig bevis for at tiltalte har begått denne handlingen med terrorforsett, sier Karterud.
I tiltalen har påtalemyndigheten tatt forbehold om at det kan bli lagt ned påstand om forvaringsstraff. En ubestemt straff som idømmes de farligste forbryterne.
Før rettssaken startet, sa statsadvokat Cecilie Schløsser Møller følgende til NRK:
– Dersom jeg mener at fengselsstraff ikke vil være tilstrekkelig for å verne samfunnet mot lignende eller tilsvarende handlinger, så vil jeg påstå at retten idømmer forvaring.
Vonde minner
– Rettssaken vil naturligvis vekke vonde og traumatiske minner om sjokket fra august i fjor, da familien ble meddelt at Tamima var et tilfeldig offer for rasistisk og ekstremistisk tankegods.
Det sier bistandsadvokat, Anette Skjerven Arnkværn på vegne av familien.
Hun forteller at familien samtidig ser frem til at rettssaken endelig kommer i gang, og til å få lagt den bak seg.
Familien har ikke tro på at straffesaken mot gjerningspersonen vil gi dem svar på de spørsmålene de sitter igjen med.
– Samtidig ønsker de å forstå mest mulig, og å få en viss forklaring på hvorfor og hvordan en så ung mann kunne gå til det drastiske steget å gjennomføre et så brutalt og unødvendig drap.
Det mest interessante spørsmålet er imidlertid hvordan gjerningspersonen fikk mulighet til å komme i posisjon til å drepe en ansatt kvinne som jobbet på etterverns-institusjonen hvor gutten var plassert, forteller Arnkværn.
Og om drapet kunne ha vært unngått dersom barnevernstjenesten og det private barnevernstiltaket Gemt ikke hadde sviktet så fatalt.
– Dette er ubesvarte spørsmål som straffesaken mot gjerningspersonen ikke vil gi svar på.
Flere fra Tamimas familie vil følge rettssaken i Oslo tingrett. Blant dem broren hennes som hun bodde sammen med før hun ble drept.
Det er satt av ni dager til rettssaken i Oslo tingrett.
– Uerstattelig
Tamima Nibras Juhar ble født i Etiopia i 1991. Hun kom til Norge i 2008.
– Hun hadde krevende opplevelser i oppveksten, noe som motiverte henne til å vie livet sitt til å hjelpe vanskeligstilte barn og unge, har familien tidligere fortalt.
Etter drapet uttalte familien at de var i dyp sorg, sjokk og vantro etter å ha mistet et kjært familiemedlem – en datter, søster og tante. Hun var en uerstattelig del av deres liv, og savnet og smerten er ubeskrivelig.
Juhar var ansatt som barne- og ungdomsarbeider. Ved siden av jobben studerte hun utviklingsarbeid.
– Hun var sterkt engasjert i spørsmål om rettferdighet, rasisme og internasjonale konflikter.
Rosetog
Drapet på Tamima Nibras Juhar førte til et stort engasjement. Et rosetog samlet rundt 30.000 personer uken etter drapet.
Nær 100 organisasjoner og andre aktører deltok.
Deriblant statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Vi er kommet sammen i tusentall for å avvise hatet og rasismen, sa han under markeringen.
Den drepte kvinnen ble også hedret med gatekunst på Kampen. Et maleri av henne dukket opp på en husvegg få dager etter drapet.
