I september besøkte USAs utenriksminister Marco Rubio Colombia, Ecuador og Peru.
I forkant av besøket beskrev han Kinas ambisjoner i Latin-Amerika som rovdyraktige:
«I lang tid har utenlandske, statsstøttede aktører – spesielt fra Kina – kommet inn på vår halvkule med løfter som skjuler deres rovdyrpraksis.»
– USA prøver å skru klokka 200 år tilbake til kolonitida, sier Vegard Bye.
Han er ekspert på Latin-Amerika ved konsulentselskapet Scanteam Oslo.
– Det vi nå ser er en gjenoppliving av Monroe-doktrinen: Forestillingen om at Latin-Amerika er USAs bakgård.
NRK ba Utenriksdepartement i USA kommentere uttalelsene til Bye. Les svaret nederst i saken.
Under besøket ble det kunngjort at alle de tre landene ville bli en del av «The Shield of The Americas» – et militært samarbeid på kontinentet.
Det er ikke tilfeldig, mener Bye.
Colombia og Peru er verdens største produsenter av kokain, og Ecuador er det største transittlandet for kokain fra regionen.
De har tapt kampen mot narkotikakriminaliteten, og forventningene til hva USA hadde å tilby, var derfor store.
Nyheten ble tatt godt imot av landene, selv om det fremdeles er uklart hva det vil innebære for dem.
– Folk er opptatt av grunnleggende trygghet. Da griper de sjansen når USA tilbyr et tilsynelatende troverdig samarbeid, selv om det reiser mange vanskelige spørsmål om suverenitet, sier Bye.
Kina er Sør-Amerikas viktigste handelspartner
Med Rubio som utenriksminister, har Latin-Amerika igjen blitt en prioritet for USA. Men hvorvidt USA klarer å oppnå noe, er Bye mer nølende til.
– USA møter en virkelighet hvor alle økonomiske interesser, enten de stemmer høyre eller venstre, er så knyttet opp til kinesiske interesser at det er vanskelig å gi det fra seg.
Kina har for lengst passert USA som regionens viktigste handelspartner.
Mellom 2000 til 2020 økte handelen mellom Latin-Amerika og Kina med det 26-doblede, ifølge Verdens Økonomiske Forum.
I 2026 økte eksporten fra Latin-Amerika til Kina med hele 25 prosent i første kvartal.
Under finanskrisen i 2008 var det Kinas etterspørsel etter mineraler som holdt den latinamerikanske økonomien i gang da markedene i USA og Europa falt drastisk.
Kinesisk storhavn irriterer
Særlig en ny kinesiskeid storhavn i Peru har irritert USA.
Havnen i Chancay som åpnet i 2024, ligger nord for Lima og er blitt selve symbolet på Kinas økende investeringer i Latin-Amerika.
Havna er den største ved stillehavskysten, og er et av flere store byggeprosjekter som skal knytte regionen enda tettere til Kina.
Den største fordelen er at den nye havna vil redusere reisetiden med omtrent ti dager, fra 35 til 25 dager, fordi skipene nå kan reise direkte til Kina uten omveien om nordamerikanske havner.
Da Kinas president Xi Jinping åpnet havna i 2024, ble den kalt for «broen til Asia», og det er nettopp det Peru ønsker å være: Et naturlig knutepunkt mellom regionen og Asia.
Ordkrig på sosiale medier
Alt dette faller i dårlig jord hos amerikanske myndigheter.
De truet på et tidspunkt med 60 prosent straffetoll på varer fra havnen.
Militærtopper fra Washington advarte om at den kunne brukes til militære formål i konflikt, ifølge BBC.
– Forskjellen mellom Kinas og USAs nærvær i Latin-Amerika, er jo at Kina aldri har trukket med seg det militære. De har ingen militære ambisjoner i regionen, mener Vegard Bye.
Det amerikanske utenriksdepartementet gikk så langt som å hevde på X at Peru stod i fare for å miste kontrollen over sin største havn til «rovdyraktige kinesiske eiere».
Like før besøket beskyldte Marco Rubio også Kina for å etterlate «gjeld, overvåking, arbeiderutnyttelse og svekket suverenitet» i regionen.
Kinesiske diplomater svarte kontant på meldingstjenesten X:
«Den vestlige halvkulen er ikke noens bakgård.»
Hentydningen til USAs stadig strengere visumregler og ICE sin deporteringspraksis av latinamerikanere var tydelig.
USAs røffe kritikk av Chancay-prosjektet har også skapt misnøye i Peru.
– Det kan se ut som USA kun bryr seg om landenes suverenitet i de tilfellene hvor andre enn USA bryter med dette prinsippet, sier den peruanske eksperten Rodolfo Aizcorbo i et intervju til La Republica.
Selv om de fleste landene nå styres av regjeringer som er USA-vennlige, er det lite som tyder på at regionen vil kutte båndene til Kina.
Til det er den asiatiske stormakten allerede altfor tungt involvert.
Kina investerer mer enn USA
Foreløpig har USAs tilbud til regionen i hovedsak dreid seg om militær- og etterretningshjelp.
Samarbeid er bra, men ikke nok for å endre maktbalansen, mener Bye:
– Hva har USA å tilby? Jo, de har selvfølgelig militært samarbeid og diplomati, men de har ikke viljen eller kapitalen til å investere like mye som Kina. Det er heller ikke aktuelt at Peru tar havna fra Kina og gir den til USA. Havna er der av en grunn, og det er fordi eksporten fra kontinentet stort sett går i retning Kina, sier Bye.
Ifølge Bye er det logisk at landene i regionen prøver å hente det beste ut av stormaktsspillet:
– Latinamerikanske land må samarbeide med begge, Kina og USA, men også Europa, og utnytte den maktposisjonen det gir dem at stormaktene konkurrerer om å være venner med dem.
Interessert i mer utenriks? Hør Urix' podkast her: