Østover og sørover har EU utvidet seg jevnt og trutt de siste 30 årene. Men etter at Sverige og Finland gikk inn i EU i 1995, har ekspansjonen nordover stoppet. Nå kan Island være i ferd med å ta det første skrittet mot et medlemskap.
Hva vil det ha å si for Norge og vår plass i Europa? De neste dagene rettes Europas øyne mot Island.
Skapt av størknet lava fra vulkanske utbrudd for rundt 20 millioner år siden. Plassert mellom den nordamerikanske og den eurasiske kontinentalplaten, skapes spenninger som ikke bare utløses av jordskjelv og vulkanutbrudd.
Nå kan det skje politiske rystelser på Island.
Skrinlagte forhandlinger
Allerede i 2009 startet landet forhandlinger med EU. Men den gang uten en folkeavstemning først. I 2013 vant som kjent Selvstendighetspartiet (konservative) og Fremskrittspartiet (bondepartiet) en overlegen valgseier – og la EU-forhandlingene i en skuff.
En skuff som ikke skulle åpnes igjen før det islandske folket hadde sagt ja.
Og der er de nå.
Men det er et poeng at det ikke var forhandlingene mellom Island og EU som brøt sammen – det var den politiske viljen til å fortsette som forsvant ved et maktskifte i den islandske regjeringen.
I kjølvannet av finanskrisen i 2008, som rammet Island særdeles hardt, var det et viss politisk tro på at et medlemskap kunne stabilisere landets økonomi.
Spesielt så man at den islandske kronen var svak og ustabil. EU-tilhengerne pekte på at Euro ville kunne gjøre landets økonomi mer robust og mindre utsatt for ytre påvirkning.
Mange tema var allerede ferdigforhandlet da Island trakk søknaden.
Det fortelles at 22 av det som nå er rundt 35 kapitler ble fullført.
Men det viktigste gjensto. Og det handler om en industri som står for nær 40 prosent av all eksport som skjer fra Island: Fisken.
EU vil ha Island
I Brussel ønsker EU Island som medlem. For Ursula von der Leyen og resten av EU-ledelsen er sikkerhetspolitikken det viktigste, forteller flere kilder.
I en farligere verden ønsker EU et nytt medlem i nord og i Arktis.
Det gir EU et sterkere fotfeste i nord. Ønsket er forsterket av Trumps krav om å overta Grønland. At EU har utsatt å legge fram sin Arktis-strategi i høst, i påvente av en ny sikkerhetsstrategi for EU, understreker nettopp dette.
Det handler også om økonomisk sikkerhet. Island sees på som et veldrevet land. EU vil samle alle krefter i handelskampen mot USA og Kina.
Sett fra Brussel handler det også om balanse. Montenegro ligger an til å bli EU-medlem om kort tid. Bak venter Albania – og kanskje Ukraina. Et nytt medlem i nord vil veie opp for utvidelsene mot sør og øst.
En «god deal»
– Island kan få en god deal med EU, sa utenriksminister Espen Barth Eide på et seminar i Arendal nylig.
Det er også mulig med unntak fra EUs regler, sa han videre. Hvis man samker kreftene om ett tema. Ingen var i tvil om at Barth Eide tenkte på fisken.
Eides uttalelser bekreftes i Brussel. Island kan gjøre en god avtale nå, midt i den spente verdenssituasjonen.
I tillegg er EU villig til å jobbe raskt. Forhandlingene kan ta 1–2 år, sa EUs utvidelseskommissær Marta Kos nylig. Da NRK besøkte henne i fjor, hang Island fortsatt på tavlen hennes over kandidatland.
EU har aldri glemt Island.
Viktig kontroll på fiskeriet
Motstanderne av EU på Island bruker fiskerispørsmålet som ett av sine hovedargumenter. De mener landet vil miste kontroll over fiskeriressursene dersom landet må inn under EUs fiskeripolitikk.
En særlig bekymring er at fiskefartøy fra andre EU-land skal få tilgang til islandske farvann.
Det er også uklart hvem som skal fordele og fastsette kvoter og om Island kan inngå selvstendige fiskeriavtaler, som de i dag blant annet har med Norge, Færøyene og Storbritannia.
EU kan være villig til å strekke seg langt for å gi islendingene det de vil ha. Men om det blir nok til å overbevise skeptiske fiskere, er sannelig ikke sikkert.
Vi skal også huske at Island har kjempet harde kamper for rettighetene til fiske i eget farvann. For mange, særlig på nei-siden, er det å rokke ved fiskeriet, å rokke ved noe islendingene har kjempet for i generasjoner. Og vunnet.
Trump, Putin og trusler
Men én ting er veldig annerledes i 2026 enn i 2013. Verdenssituasjonen. Russlands krig i Ukraina, økt spenning i de arktiske områdene og USAs president Donald Trumps gjentatte ønsker om å overta Grønland, har endret tenkingen rundt sikkerhetspolitikk i Europa.
Et tettere samarbeid med EU ses derfor fra ja-siden som sikkerhetsmessig positivt. Men en rapport fra The Arctic Institute (ekstern lenke), går langt i å slå fast at dette spørsmålet ikke er det avgjørende for islendinger flest, når de skal ta valget lørdag 29. august.
Nei-siden trekker blant annet frem at Island er Nato-medlem og at Island samarbeider tett med EU i sikkerhetsspørsmål fra tidligere.
Trang privatøkonomi
På ja-siden er det i langt større grad de økonomiske aspektene som anses som vinnerargumenter. Selv om islandsk økonomi er langt mer stabil enn for femten år siden, så sliter landet med høy inflasjon, høye levekostnader og ikke minst dyre boliglån.
Mer konkurranse og større stabilitet med Euro enn med islandsk krone brukes som argumenter på ja-siden. Argumenter som slås ned av nei-siden som overdrevne.
De mener et EU-medlemskap ikke vil løse disse problemene. Island vil forbli et lite marked hvor importen uansett vil være begrenset.
Særlig det islandske landbruket er beskyttet av toll, importvern og støtteordninger som vi bortfalle om Island skulle gå inn i EU.
På ja-siden argumenteres det med at økt konkurranse vil komme islandske forbrukere til gode i form av lavere matvarepriser.
Men samtidig vil det også bety at vilkårene for bøndene blir dårligere og næringen kan bli presset så hardt at den ikke overlever i konkurranse med fransk, spansk og tysk stordrift, lyder svaret fra Nei-siden.
Kan Norge presses inn?
Men hva så med Norge? Gjennom EØS har Norge og Island dannet en felles front mot EU i flere viktige spørsmål. Blant annet på fiskerifeltet, energi og generelt små lands interesser.
De sto sammen i den opprivende kampen med EU om toll på ferrolegeringer.
Nå kan Island bli fiskerisjefen i Brussel, hvis landet blir medlem. De ligger nemlig godt an til å få fiskerikommissæren, sier kilder.
Da kan Norge måtte forhandle med en islandsk fiskerisjef i EU om kvoter i framtida. Og islendinger er som kjent beinharde forhandlere.
Hva med EØS?
Norge kan bli det eneste store landet i Norden som står utenfor EU. De andre nordiske landene kan samordne seg på en annen måte og i større grad selv velge når de vil invitere Norge med.
Likevel er EU forpliktet til å følge opp EØS også hvis Island blir EU-medlem. Avtalen forvinner ikke over natten med et islandsk medlemskap i EU. Men bare Norge og Liechtenstein vil sitte igjen i EØS-møtene med EU i Brussel.
Den situasjonen vil være«krevende», sa Norges EU-ambassadør Anders Eide nylig. Så hvordan ender dette valget? Det er ingen tvil om at spørsmålet deler Island i to. De siste meningsmålingene viser et knapt ja-flertall. Men det er intet overbevisende flertall. Det er de yngre velgerne i storbyene som er mest positive. Jo mer ruralt man bor, og jo eldre man er, jo mer øker EU-skepsisen.