MDGs stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther anklager i et innlegg på NRK Ytring Fremskrittspartiet for å være klimafornektere.
Innlegget sier dessverre mer om henne enn om oss.
Fremskrittspartiet erkjenner selvsagt at menneskelige utslipp av klimagasser, særlig CO₂ og metan, har bidratt til at verdens gjennomsnittstemperatur har økt med noe over én grad.
Når Sjursæther likevel kaller Fremskrittspartiet for klimafornektere, er grunnen at vi ikke godtar katastrofefantasiene hennes.
Det er altså ikke tilstrekkelig å godta klimaforskningen fra FNs klimapanel for å unngå å bli kalt klimafornekter. Man må også avvise FNs klimapanels konklusjoner om hvor store konsekvenser klimaendringene har.
MDG utviser her en særegen form for klimaekstremisme.
Ikke desto mindre: Temperaturøkningen fører utvilsomt til problemer av mange slag. Blant disse problemene, som Sjursæther også nevner, er økt skogbrannfare.
FNs klimapanel skriver at skogbrannfaren «antagelig» har økt på grunn av den globale oppvarmingen, og sier selv at de er «middels sikre» på det.
Det er her viktig å huske at Norge ikke har vår egen atmosfære. Norsk klimapolitikk påvirker ikke brannfaren i Norge, slik Sjursæther skriver.For å redusere brannfaren i Norge kreves lokale, konkrete tiltak.
Klimaendringene øker brannfaren i verden, men norske utslipp utgjør bare 0,1 prosent av verdens utslipp. Dette kan vi beklage, men det er likevel et faktum. Selv hele Europa står bare for 6,3 prosent av verdens utslipp.
Europas bidrag til verdens klimaendringer er knapt målbare.
Fremskrittspartiet støttet Parisavtalen, da denne ble vedtatt i 2015. Dessverre virker den dårlig. Selv om Europa, herunder Norge, har klimapolitikk og kutter utslipp, fortsetter utslippene i verden å stige trass avtalens gode intensjoner.
Siden 2015 har utslippene fra Kina og India steget med mer enn de samlede europeiske utslippene var da. Også ellers i verden er interessen for klimapolitikk beskjeden. Vi trenger derfor en forbedret Paris-avtale for å begrense klimaproblemet.
Sjursæther påstår at et «samlet forskningsmiljø» mener at klimaendringene er en eksistensiell trussel. Heldigvis er dette langt fra sannheten.
FNs klimapanel siterer forskning som konkluderer med at skadene kan tilsvare mellom 1 og 23 prosent av samlet global verdiskaping, hvis temperaturen stiger med 4 grader.
Dette betyr ikke at klimaendringene nødvendigvis fører til lavere globalt BNP, men at vi må bruke ressurser på klimatilpasning.
Hvor mye dagens norske klimapolitikk koster, og hvor mye klimamålene som ble vedtatt i fjor koster, har Fremskrittspartiet spurt regjeringen om flere ganger, uten å få svar. Sjursæther sa i Stortinget at det ville være sløsing å beregne dette. Men klimapolitikk krever utvilsomt ressurser.
En særeuropeisk klimapolitikk rammer dermed vår evne til å tilpasse oss klimaendringene, i tillegg til vår evne til å håndtere alle andre problemer, som forsvar, helse og alminnelig velferd. Samtidig fører ikke politikken til at klimaendringene blir særlig mindre, siden Europa er så lite.
Det er én ting som er verre enn global oppvarming. Det er global oppvarming og en ødelagt økonomi.
Følg debatten:Les også Nå har det rablet