– Byfolket spør oftere hva jeg mener når jeg snakker skikkelig «venndølsk», så da bruker jeg heller mer bokmålsord, sier tretten år gamle Magnus Loland.
Han går i 8. klasse på Vennesla ungdomsskole, like utenfor Kristiansand.
Her trues den særegne dialekten av bymål- og image.
– Jeg bruker ikke så mange av de gamle dialektordene lenger, som dykken og mi, sier Mateo.
Han får et nikk fra kameraten Ludvig Svendsen (13).
– Mange synes vi høres ut som bønder hvis vi snakker bredt venndølsk, og det er jo ikke så kult, sier Ludvig.
På skolen jobber de bevisst med å beholde dialekten når elevene begynner med nynorskundervisning.
– Det er flere av oss lærere som synes det er urovekkende at mange elever dropper dialektord, og bruker en mer østlandsk talemåte, sier kontaktlærer for 8D, Kari-Ann Gjengaar.
Dialektendringene skjer over hele landet.
Og, det er Oslo-målet mange tar etter.
Det bekrefter Språkrådet.
– Det er endel store endringer i mange dialekter. Flere går gjennom et skifte fra å bruke en tradisjonell bygdedialekt, til å bruke en mer standard østnorsk talemåte, sier avdelingsleder Daniel Gusfre Ims.
Ifølge Ims finnes det ikke tall eller forskning på dialektendringer for hele landet.
– Det finnes absolutt mange områder der dialektene holder seg, og vi er opptatt av å ta vare på dette mangfoldet. Det er også et politisk ønske i Norge, sier han.
Dialekt-Kahoot
I klasserommet i Vennesla spiller elevene dialekt-Kahoot.
Kontaktlærer Kari-Ann prater ivrig og fyller rommet med tradisjonsrike dialektord.
– He du miga? Det betyr jo å bade i lunket vann, eller å tisse, sier hun og ler entusiastisk til klassen.
De fleste elevene rister på hodet, og taster seg videre på nettbrettet.
– Det er ord som mige, tostelig, uånlig, ryme, tostelig og harli som vi vil holde i live. Ofte kan elevene ordet, men de bruker det ikke lenger i dagligtalen, sier hun.
Mateo Hamman Torresen (13) fikk riktig svar og lener seg fornøyd tilbake på stolen.
– Det er jo fint å ha en sterk dialekt som viser din tilhørighet til et sted, sier han.
Bakerst i klasserommet taster Magnus Loland selvsikkert inn svaret på hva ordet konstig betyr.
– Det betyr skjønn, sier han fornøyd.
Han hører ofte de eldste venndølske ordene når han besøker besteforeldrene sine.
– Jeg merker at de eldste ordene forsvinner. Mange av de har jeg lært av bestemor og bestefar, som har bodd her i mange år, sier han.
Hurtig endring
I Kristiansand sitter en tiktoker og irriterer seg over hvordan mange snakker på gata.
– Jeg synes den sørlandske dialekten har blitt utvannet på så kort tid. Jeg hører at mange unge snakker som om de er fra Oslo, og det irriterer meg, sier Sander Nilsen.
Nylig boblet dialekt-frustrasjonen over for tjuefireåringen.
Det resulterte i en video.
Reaksjonene kom raskt.
– Mange kommenterte at de var enige i observasjonen min, og noen foreldre kjente det igjen fra barna sine, sier Nilsen.
Les også Fagfolk slår alarm om nasjonal skrivekrise Flere favorittord
I klasserommet i Vennesla er Kahoot-vinneren kåret.
Mange av elevene fikk flere riktige svar.
– Dialekten er jo viktig for identiteten vår, sier Ludvig.
Han ser bort på sine to bestekamerater.
Trioen røper at de har flere favorittord.
– Jeg bruker mi og dykke, og pydde, sier Mateo og Magnus.
– Hva betyr pydde?
– Det betyr pølse, sier Ludvig, og ler godt sammen med kameratene.
