Norske alpinstjerner skal bruke tiden frem til det historiske VM på hjemmebane i 2029 til å reklamere for verdens største produsent av energidrikker, Red Bull. Det skjer samme år som den norske stat innførte 16-årsgrense på denne type drikkevarer.
Grunnen var, ifølge Mattilsynet, at energidrikker kunne gi barn og unge «søvnforstyrrelser, uro, rastløshet, hodepine og skape avhengighet.»
Dere skal slippe mer dårlig skjult moralisering i denne omgang. For mange er denne avtalen helt sikkert ganske så uproblematisk. Tre av fem unge drikker tross alt energidrikk minst en gang i uka.
La oss derfor heller se litt på hva det har å si for våre skihelter.
Sendt ut for å svare
Den ellers meget kompetente norske alpinsjefen Claus Ryste var den som ble sendt ut for å svare, etter at både helsesjefer og matmenere hadde fortalt hva de mente om at nasjonens stolte alpinister har gått til sengs med den tidligere djevelen, det østerrikske energidrikkselskapet Red Bull.
Det fremsto tydelig på alpinsjefen at han gjerne skulle ha sluppet. Men han hadde i hvert fall fått med seg en hjemmelekse fra kommunikasjonsavdelingen i forbundet på veien. Det viktigste med denne avtalen var nemlig «ydmykhet».
Ikke bare var Norges Skiforbund «ydmyke» overfor folks meninger rundt avtalen, også den nye storsponsoren var nemlig «ydmyk», ifølge Ryste.
Jeg er veldig usikker på om PR-avdelingen til østerrikerne hadde lest gjennom den delen av manus.
Er det én ting Red Bull ikke har ønsket å fremstå som, så er det ydmyke.
Red Bull har utelukkende sponset det som skal fremstå som litt utenfor fellesskapet, det litt mer rebelske.
Dette er firmaet som støttet nå avdøde Felix Baumgartner da han utførte historiens høyeste fallskjermhopp tilbake i 2012, for å ta ett eksempel.
Firmaets slagord er da også at energidrikken gir deg vinger.
Røde okser, røde kluter
Alt ved deres meget effektive markedsføring vil utstråle egenart og opprørstrang, det å utfordre grenser i stedet for å innordne seg de tradisjonelle og trauste rammer. Som på et landslag.
Du er først interessant for Red Bull nettopp når du ikke er ydmyk. Frem til nå.
Den nye avtalen er derfor på mange måter oppsiktsvekkende.
Red Bull har vært en rød klut for Ski-Norge i en årrekke. Røde kluter forbindes jo først og fremst med å lokke frem sinnet i okser, men her er det oksen selv, i Red Bulls skikkelse, som har vært den stadige provokatøren.
Det er ikke bare kombinasjonen av ildrød farge og horn i selskapets logo som gjør at assosiasjonene til helvetets nedre sirkler føles naturlige i beskrivelsen av forholdet mellom drikkegiganten og norske skimyndigheter gjennom årene.
Red Bull og deres utøvere på spesialavtaler innen skisport, om det har vært Petter Northug, Henrik Kristoffersen, Heidi Weng eller Aksel Lund Svindal, har skapt nærmest konstant debatt.
Ski-Norge har bitt på, det har også vi i mediene.
Ingen lever bedre på og av negativ omtale enn Red Bull.
De skeptiske reaksjonene på den nye avtalen, denne kommentaren inkludert, er sannsynligvis vel så mye det østerrikerne betaler for som det å ha logoen sin på noen norske alpinhjelmer.
Taus president
Hva den ferske skipresident Roger Finjord med sin finnmarkske breddeidrettsbakgrunn mener om avtalen vet vi ellers fortsatt lite om. Den ellers pratsomme Finjord var opptatt med heldagsmøte da den ble offentliggjort og kunne ikke uttale seg om det som fremstår som et viktig strategisk veivalg for hele den norske skisporten.
Det er på sett og vis helt greit. Heldagsmøter er viktige. Så mye vet vi fra andre steder enn skisporten også. Men dette dreier seg om en endring fra en kurs Skiforbundet har forfektet i flere tiår.
De var villige til å gå til retten med Henrik Kristoffersen for å slippe å la alpinistene få bestemme selv hva de skulle ha på hjelmen. Og vant noe som fremsto som en prinsipielt viktig seier.
Det er nok flere enn meg som er spent på hva ski-Norges øverste valgte leder mener om dette veivalget.
Verdier må vike
Det er samtidig et forbud som allerede har tatt flere omdiskuterte valg på sponsorsiden de siste årene. Det har inkludert å ha en logo for en våpenprodusent formet som en kule på lua til hoppkvinnene. Det er en stort sett norskeid og høyst legitim bedrift, men likevel kontroversielt.
Det er også et forbund som uttrykker sin bekymring over fallende rekruttering og smeltende snø på en raskt oppvarmet jordklode mens de frem til nylig lot fossilgiganten Equinor sponse det viktigste rekrutteringsarbeidet sitt. En norskeid og høyst legitim slags nasjonal hjørnesteinsbedrift, men, ja, dere skjønner poenget.
Kanskje er rett og slett tingen at det de nå kaller «ydmyke» egentlig burde vært omtalt som «desperate».
Vel har forbundet fått delvis orden på en lenge skakkjørt økonomi, men alle skjønner at det ikke er enkle tider.
Da må verdier lett vike for økonomisk overlevelse. Slik det vel egentlig er for alle forbund som ikke driver med fotball i dette landet akkurat nå.
Det hadde vært bedre om Skiforbundet var ærlige om grunnene til at de inngår en avtale som sender et så provoserende signal som mange mener det gjør.
Ærlighet er jo faktisk også en form for ydmykhet.
Friheten til å ta helikopter
Kanskje har forbundet også funnet ut de til slutt måtte gi etter for presset fra alpinstjerner om større frihet, og la dem få samarbeide med alle utøveres favorittsponsor.
Henrik Kristoffersen var altså i retten for å få lov å profilere dem så tydelig at han gjorde seg fortjent til tilgang på firmaets helikoptre, som kunne bringe ham raskere tilbake til toppen av bakken under trening, slik hovedkonkurrenten, den østerrikske stjernen Marcel Hirscher, fikk.
Rettssaken dreide seg om mer også, jeg vet det, men dette ble trukket frem flere ganger.
Nå slipper Kristoffersen og de andre som får æren av å kjøre med Red Bull på hjelmen endelig å ta heisen.
Den ellers snakkeglade Henrik Kristoffersen ville likevel ikke si veldig mye verken om sin egen rolle eller om hva han egentlig mente om avtalen, da Skiforbundet dagen etter at den var offentliggjort inviterte til medietreff med alpinlandslaget foran sesongen.
Men alle kunne visst tenke seg til det, påsto Kristoffersen.
Avtalen blir påstått å være den første Red Bull noen gang har inngått med et særforbund noe sted i verden. Slik sett er det imponerende jobbet av alpinsjef Ryste og hans folk. Alpindelen av forbundet har også fornyet avtaler med store sponsorer som Helly Hansen og DNB de siste ukene og har fortsatt Telenor som hovedpartner i mange år fremover.
Veien til VM i Narvik i 2029 virker godt sikret, i hvert fall for de av alpinistene som blir plukket ut til å representere forbundets nye bestevenn Red Bull. Det er fortsatt ikke så mange. Resten av utøverne får i stedet det nye privilegiet det er å kunne selge sponsorplassen foran på hjelmen selv.
Det beste salgstrikset heter i så fall åpenbart «ydmykhet».