Helomvending om Nicolas (6): – Det har vært en ekstrem kamp

Barn utenfor gul barnehage med en voksen og en parkert bil til høyre i bakgrunnen. En svart sykkel og en rosa sparkesykkel ser man til venstre i bakgrunnen. — TILBAKE I BARNEHAGEN: Nicolas og foreldrene har fått løsningen de ønsket. Gleden var stor da han mandag fikk gå i barnehagen for første gang siden før sommeren. Onsdag ettermiddag ble det klart at plassen blir permanent. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Nicolas som har Downs syndrom og et utviklingsnivå som en 2–3-åring, får utsatt skolestart etter flere avslag fra Sandefjord kommune og Statsforvalteren.
Familien har kjempet i månedsvis, og etter kritikk fra Sivilombudet ble saken behandlet på nytt. Nå kan Nicolas fortsette i barnehagen frem til skolestart i 2027.
Moren Therese Baade-Mathiesen beskriver prosessen som en enorm belastning, men sier hun er svært lettet og glad for at sønnen får være i barnehagen.
Sandefjord kommune vil ikke kommentere enkeltsaken, men sier de tar erfaringene med seg i videre forbedringsarbeid.
Saken har skapt politisk engasjement, og Sylvi Listhaug mener foreldre bør få større rett til selv å bestemme utsatt skolestart.
Kunnskapsdepartementet vil hente inn mer informasjon fra kommunene om praksis rundt utsatt skolestart, etter at saken har reist spørsmål om regelverket.

– Jeg er litt tom, men jeg er veldig glad. Det tar litt tid å forstå at vi nå faktisk er ferdig. At vi kan lande. For dette har vært en ekstrem kamp, sier Therese Baade-Mathiesen.

Moren er lettet etter at en drakamp som har pågått i månedsvis endelig er over.

6-åringen Nicolas har Downs syndrom og et utviklingsnivå som en 2-3-åring, ifølge fagfolk. Likevel har foreldrene fått avslag på avslag på søknadene om utsatt skolestart.

Nå har både kommunen og Statsforvalteren snudd. Mandag fikk de midlertidig barnehageplass.

Se reaksjonen til Nicolas når han får vite at han skal tilbake til barnehagen:

Onsdag ettermiddag kom beskjeden familien har kjempet for siden i vinter: Sønnen får utsatt skolestart.

Han kan dermed fortsette i barnehagen frem til skolestart i 2027.

– Dette betyr alt. Å kunne komme tilbake og være sammen med barn og ha den spontane leken, sier Baade-Mathiesen.

Et barn sammen med en pedagog i en barnehage. — Nicolas fant seg raskt til rette tilbake i barnehagen igjen. Her sammen med spesialpedagog Torunn Simensen. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Etter to runder med kritikk fra Sivilombudet, opphevet Statsforvalteren alle avslagene og ba kommunen behandle saken på nytt.

Onsdag var de ferdige med behandlingen, og familien kunne slippe jubelen løs.

– Jeg har lært at ingenting er umulig når barna har en rett. Vi skal ikke la oss kue av det vi opplever som urett, det gjelder å kjempe for det, sier moren.

Saken har pågått i lang tid, og foreldrene har fått avslag om utsatt skolestart av både Sandefjord kommune og Statsforvalteren.

Begge har tidligere argumentert med at utfordringene til Nicolas er varige, og at de mener skolen kan tilrettelegge godt nok - til tross for at de vurderer at han fungerer som en 2-3-åring.

Men etter to runder med kritikk fra Sivilombudet, der ombudet blant annet påpeker at tilrettelegging i seg selv ikke gir grunn til avslag, har saken tatt en ny vending.

Statsforvalteren har opphevet sine egne vedtak, og også Sandefjord kommune sitt vedtak fra mars.
Sandefjord kommune, som tidligere i høst har sagt nei til midlertidig barnehageplass, har nå gitt grønt lys til dette.

I sitt nye vedtak slår Statsforvalteren fast at Sandefjord kommunes opprinnelige avslag er ugyldig, blant annet fordi PP-tjenesten og kommunen har lagt feil lovforståelse til grunn. De viser til Sivilombudet, som slår fast at det for et barn på 2–3 års modenhetsnivå nærmest per definisjon vil foreligge tvil om barnet bør starte på skolen.

Statsforvalteren peker også på at siden skoleåret allerede har startet uten Nicolas, vil det uansett være til barnets beste å få fortsette i barnehagen i påvente av ny behandling.

Kommunen ga i første omgang gitt et tidsavgrenset barnehagetilbud frem til 31. oktober.

Onsdag ettermiddag denne uka kom beskjeden om at de innvilger utsatt skolestart. Nicolas får dermed gå i barnehagen frem til skolestart i 2027.

Sandefjord kommune valgte å gå imot vurderingen fra sin egen PP-tjeneste da de snudde i saken. PP-tjenesten mente det ikke var tvil om at Nicolas burde starte på skolen. Kommunen slår i vedtaket fast at de ikke er bundet av PP-tjenestens konklusjon, og at faginstansen i for liten grad drøftet om det forelå tvil om 6-åringens modenhet.

I vedtaket legger kommunen stor vekt på at skoleåret allerede har startet uten Nicolas. De peker på at for et barn med hans utviklingsmessige sårbarhet, ville det vært en ekstra belastning å begynne på skolen etter at klasse- og elevgruppen allerede er etablert. Kommunen konkluderer med at et ekstra år i kjente omgivelser i barnehagen er det klart beste for ham nå.

Kommunen tar med erfaringene i videre arbeid

NRK har forsøkt å få et intervju med kommunalsjef for kunnskap, barn og unge i Sandefjord kommune, Grethe Kahrs Andersen. Hun vil ikke stille til intervju, men svarer skriftlig i en e-post til NRK.

– Av hensyn til taushetsplikten og personvernet kan kommunen ikke kommentere de konkrete forholdene eller vurderingene i denne enkeltsaken.

Hun opplyser at søknader generelt vurderes individuelt, basert på opplysninger i saken, faglige vurderinger og gjeldende regelverk.

– Dersom søknaden ikke innvilges, skal skolen legge til rette for en trygg oppstart, men kommunen kan i enkelte tilfeller vurdere midlertidige løsninger mens saken behandles.

Barn med gitar. — Nicolas skulle startet på skolen i høst, men foreldrene mener han ikke er moden nok og har holdt ham hjemme. Nå får han starte høsten 2027 isteden. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Foreldrene til Nicolas har opplevd saksbehandlingen som svært krevende, det har Andersen forståelse for.

– Vi har forståelse for at foreldre kan oppleve slike saker som krevende og belastende, særlig når det er ulike vurderinger av hva som vil være best for barnet.

De vil ta mer erfaringene fra saken til Nicolas, i videre forbedringsarbeid.

Kommunalsjef for kunnskap, barn og unge i Sandefjord, Grethe Kahrs Andersen, sendte følgende svar i en e-post til NRK onsdag ettermiddag. Etter det var klart at Nicolas fikk innvilget utsatt skolestart:

Av hensyn til taushetsplikten og personvernet kan kommunen ikke kommentere de konkrete forholdene eller vurderingene i denne enkeltsaken. Vi kan derfor heller ikke gå inn på hvorfor det nå er gjort en annen vurdering, eller hvorfor en midlertidig løsning ikke ble etablert tidligere.

På generelt grunnlag behandler kommunen søknader om utsatt skolestart ut fra de faktiske opplysningene, gjeldende regelverk og de faglige vurderingene i den enkelte saken. Selv om de samme prinsippene skal ligge til grunn i alle saker, må hvert barn og hver situasjon vurderes individuelt.

Når en søknad om utsatt skolestart ikke blir innvilget, er utgangspunktet at barnet skal begynne på skolen i tråd med vedtaket. Skolen skal da legge til rette for en trygg og god oppstart. Barnet har som hovedregel ikke rett til å beholde barnehageplassen mens saken behandles videre. I enkelte tilfeller kan kommunen likevel vurdere en midlertidig løsning mens saken fortsatt er under behandling.

Vi har forståelse for at foreldre kan oppleve slike saker som krevende og belastende, særlig når det er ulike vurderinger av hva som vil være best for barnet. Samtidig er det kommunens ansvar å fatte vedtak innenfor rammene av regelverket. Det samme gjelder når Statsforvalteren vurderer kommunens vedtak.

Kommunen vil bruke erfaringene fra denne saken i det videre forbedringsarbeidet.

Mener foreldrene må få bestemme selv

Saken har ført til mange reaksjoner og politisk engasjement, både i Sandefjord og på Stortinget.

NRK snakket med politikerne etter Nicolas hadde fått midlertidig barnehageplass, men før han fikk innvilget utsatt skolestart.

Frp-leder Sylvi Listhaug reagerer sterkt på hvordan kommunen og Statsforvalteren har håndtert saken.

– Dette handler om enkeltmenneskets møte med et system som overkjører dem.

– Men PP-tjenesten i kommunen har tidligere ment han er klar for skolen. Vet politikere på Stortinget bedre enn dem?

– Jeg tror ingen vet bedre enn foreldrene, som har hatt han siden han ble født, svarer Listhaug.

Sylvi Listhaug foran et kamera og en NRK-mikrofon — Sylvi Listhaug (Frp) vil endre loven slik at foreldre selv får bestemme om barn skal ha utsatt skolestart. Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Hun mener loven må endres.

– Vi mener at man skal ha muligheten til selv å bestemme om barna skal utsette skolegang. At foreldre skal få mer makt og myndighet.

– Opprørende og skandaløs

Kunnskapsministeren har også fått skriftlige spørsmål fra tre partier om saken.

Blant dem er Joel Ystebø (KrF).

– Saken om Nicolas og myndighetenes behandling av han og familien, er opprørende og skandaløs.

Han åpner også for en lovendring.

– KrF har stor tillit til at foreldrene vet hva som er best for egne barn. Vi er positive til å gjøre det lettere og mindre byråkratisk for foreldre som ønsker at barnet sitt skal få utsatt skolestart. Det gjelder også eventuelle lovendringer.

Morten Stordalen (Frp) og Kjersti Toppe (Sp) har også stilt spørsmål.

Toppe reagerer på tolkningen av regelverket, og har bedt ministeren gjennomgå kommunenes vurderinger for barn med Downs syndrom og andre diagnoser.

Senterpartiet — – Det er behov for en gjennomgang og tydeliggjøring av regelverket, skriver Kjersti Toppe (Sp til kunnskapsministeren. Foto: William Jobling / NRK

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har svart på flere av spørsmålene denne uka.

– Hverken departementet eller Utdanningsdirektoratet har mottatt henvendelser som dette tidligere, eller har andre erfaringer som tilsier at det er særlige utfordringer på dette området, skriver hun i et svar til Toppe.

Vil hente inn informasjon fra kommunene

Nordtun opplyser om at Statsforvalteren totalt i Norge behandlet ti klager knyttet til utsatt skolestart i 2025.

Hun legger til at foreldrenes syn skal veie tungt.

en kvinne i dress — Kari Nessa Nordtun (Ap) sier de ikke har erfaring med at det er store utfordringer knyttet til praksisen av regelverket om utsatt skolestart. Foto: Yann Valerievich Belov / NRK

NRK har spurt om intervju med Nordtun i forbindelse med denne saken, men fått skriftlig svar fra statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap).

Han sier de ikke kan gå inn i enkeltsaker, men at de vil se på praksisen.

– NRKs artikkel viser at det kan oppstå krevende vurderinger i slike saker. Vi vil derfor innhente mer informasjon fra kommunene om problemstillinger rundt utsatt skolestart, skriver Jacobsen, som ikke svarer direkte på Listhaugs utspill om lovendring.

En mann står med armene krysset foran brystet, iført blazer og skjorte. Bakgrunnen består av en mørk vegg med tekst og grafikk. Det er innendørs belysning, som gir et lyst miljø. Mannen har et alvorlig uttrykk. — Statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) understreker at utsatt skolestart ikke er knyttet til diagnosespesifikke rettigheter, men at kommunene skal gjøre grundige, individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Foto: Nadir Alam / NRK

Verken Sandefjord kommune eller Statsforvalteren ønsket å kommentere den konkrete saken, da NRK tok kontakt med dem tidligere denne uka.

– Vi går heller ikke inn i en politisk diskusjon om hvordan saken er håndtert, svarer kommunalsjef Grethe Kahrs Andersen i en e-post til NRK.

Kommunalsjef for kunnskap, barn og unge i Sandefjord, Grethe Kahrs Andersen, sendte følgende svar i en e-post til NRK onsdag formiddag. Noen timer senere fikk Nicolas innvilget utsatt skolestart:

Sandefjord kommune setter pris på at vi får muligheten til å kommentere, og vi registrerer at det er kommet ulike synspunkter knyttet til denne saken.

Kommunen forholder seg til faktiske forhold, gjeldende lover og regelverk. Vi kommenterer ikke denne enkeltsaken på grunn av taushetsplikt og personvern. Vi går heller ikke inn i en politisk diskusjon om hvordan saken er håndtert.

Vår oppgave er å behandle saker på en forsvarlig måte innenfor rammene lovverket setter. Det innebærer å legge de samme prinsippene til grunn fra sak til sak, samtidig som hver sak må vurderes individuelt ut fra de faktiske forholdene og de faglige vurderingene som blir gjort.

Sandefjord kommune har derfor ingen ytterligere kommentarer til synspunktene som er fremmet.

Rådhuset i Sandefjord. — Flere politikere i Sandefjord har engasjert seg i saken, som etter planen skal tas opp som en interpellasjon i rådhuset torsdag denne uka. Foto: Igor Tratkowski

– Enorm belastning

I Sandefjord var moren rørt etter å levert Nicolas i barnehagen for første gang siden juni.

– Jeg håper at praksisen i kommunen blir gjennomgått slik at barn som virkelig trenger det, får den tiden de har rett på.

En dame utenfor en bil. — Therese Baade-Mathiesen er glad for at sønnen er tilbake i barnehagen, men mener Statsforvalteren burde innvilget utsatt skolestart, og ikke sendt ballen tilbake til kommunen. To dager etter NRK møtte henne, valgte kommunen å innvilge utsatt skolestart. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Familien har hatt advokathjelp i lang tid, og er ikke overrasket over at Statsforvalteren kun behandlet ti klager rundt utsatt skolestart i fjor.

Moren sier de i flere år har blitt fortalt at det er umulig for dem å få utsatt skolestart.

De har vært helt avhengig av juridisk bistand.

– Jeg kan forstå at andre ikke orker denne enorme belastningen vi har blitt satt i, ei heller har mulighet økonomisk for den juridiske støtten, som for oss har vært helt avgjørende, sier Therese Baade-Mathiesen.

Simon Ekroll Olsen, Advokatfirmaet Lippestad:

«For oss viser saken først og fremst at rettssikkerheten for foreldre i slike saker kan bli svært sårbar. Det krever betydelige ressurser å stå i en langvarig prosess mot både kommune og Statsforvalter.

Da blir barnets rettigheter i realiteten avhengig av foreldrenes ressurser, utholdenhet og evne til å stå i en belastende prosess. Våre klienter har hatt styrke og mulighet til å ta kampen videre, men mange foreldre vil ikke ha samme kapasitet. Da er det en reell risiko for at uriktige vedtak blir stående.

Samtidig viser saken også hvor viktig Sivilombudet er som kontrollorgan. I denne saken har Sivilombudet fulgt opp Statsforvalterens rettsanvendelse grundig og bidratt til viktige rettslige avklaringer. Det fortjener anerkjennelse».