«Med Guds hjelp og folkets støtte ser jeg fram mot den store oppgaven som ligger foran meg. Jeg ber om at vi alle samles om det gamle ønsket:
Må Gud bevare landet vårt.»
Slik avslutta Kong Hakon VIII den første talen til nasjonen han holdt som regent.
– Jeg synes det var veldig sterkt av kong Haakon å nevne Gud i talen sin, sier Vebjørn Selbekk.
Sjefredaktøren i Norges eldste kristne dagsavis setter stor pris på at Hans Majestet Kong Haakon VIII pekte på Gud i sin aller første tale:
– Det er jo en klar kristen oppfatning at man kan be om Guds hjelp i alle oppgaver. Kong Haakon står overfor en stor oppgave og ber om Guds hjelp. Det er fint.
– Det var en forankra kristen tale. Det tror jeg mange kristne i Norge setter veldig pris på.
Nye takter
Det religiøse budskapet skiller Haakon fra faren kong Harald, mener Kjell Terje Ringdal. Han er førstelektor i retorikk på Høgskolen Kristiania.
– Der hvor hans far ikke snakket så mye om Gud og tro, så snakket kong Haakon mye om tro.
Kong Harald, på sin side, markerte seg med sin tydelig inkluderende holdning overfor alle religioner.
Mange husker talen han holdt i Slottsparken i 2016: «Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting,» var en av de minneverdige setningene derfra.
– Han har jo vist seg som en liberal og tolerant konge, sier Ringdal.
Haakon VIII hadde en religiøs over- og undertone i talen sin, mener han.
Samtidig har Hennes Majestet Dronning Mette-Marit flere ganger snakka om sin personlige gudstro.
Disse taktene gleder redaktør Selbekk:
– Jeg tror det blir en enda mer tydelig kristentro hos dette kongeparet. Så det vil bli veldig spennende, sier Vebjørn Selbekk.
Kongen og kirken
Samtidig: Det er ikke nytt at Norges konge er kristen.
Faktisk står det i grunnloven:
Da Stortinget i 2008 ville fjerne denne formuleringa fra grunnloven, satte kong Harald ned foten.
Han ba Stortinget om å ikke endre paragrafen – som fulgte kongens ønske.
Og i 1991, da han tok over som konge, valgte kong Harald å la seg signe i Nidarosdomen.
Så også kong Harald var opptatt av å bevare det nære forholdet mellom tro, kirke og kongehus, påpeker Selbekk.
Samtidig som han altså strakk ut en hånd også til de som tror på noe annet. Eller ikke tror.
– Og jeg tror at det er noe av det samme vi kommer til å se i kong Haakon.
Også ateistenes konge
– Er dette en god start med tanke på å skulle være en slik samlende gallionsfigur for alle, uavhengig av tro?
– Ja, det syns jeg. Det ene utelukker ikke det andre. Du kan uttrykke respekt for alle mennesker, samtidig som du har et eget ståsted. En egen grunnvoll som inkluderer tro, sier Vebjørn Selbekk.
– Det er ikke sånn at man blir ekskluderende av det. Det viste kong Harald veldig klart, at det var mulig.
– Så Haakon kan være både ateistenes og de religiøses konge?
– Hans oldefar, kong Haakon 7, sa jo at han også var kommunistenes konge. Og kong Haakon 8. kommer til å være også ateistenes konge, mener han.
Trosnøytrale Human-Etisk Forbund ønsker ikke å rette kritikk mot kongens tale:
– Jeg stoler på at kong Haakon blir en konge for hele folket, for hele tros- og livssynsfellesskapet, akkurat som sin far, sier styreleder Christian Lomsdalen.
Han på peker at kong Harald omfavnet alle:
– Kong Harald var jo helt tydelig på at det norske fellesskapet består av mange tros og livssynsmangfold.
I kontrast med et sekulært Skandinavia
Retorikkekspert Ringdal mener heller ikke at Haakons uttrykte tro står i veien for at han blir et samlende symbol.
– Når dette pakkes inn i en tale av en konge som har høyt etos, høy troverdighet, så tror jeg man tåler det, uansett hva man selv måtte mene.
Han syns likevel det er interessant at Haakon VIII trakk fram Gud på denne måten:
– I den grad man skal sammenligne med noe, kan dette minne om amerikanske presidenters store innsettingstaler og markeringstaler, hvor Gud er veldig sentral.
Han presiserer:
– Jeg skal ikke si at dette er en amerikanisering av Norge, men det ligner i hvert fall på amerikanske presidenters henvisning til Gud og kristendom.
Kong Haakon VIIIs valg står også i kontrast til for eksempel nabolandet Danmark, påpeker redaktør Selbekk.
Da den danske kong Frederik tiltrådte, var det ikke spor av noen gud i hans første tale.
– Det er ikke noen selvfølge i et sekulært Skandinavia at kongen uttrykker tro på denne måten. Men desto mer blir det satt pris på av kristne i Norge.