Loga sámegillii.
Lohkh saemiengïelesne.
Lågå sámegiellaj.
Folket er i sorg etter kongens bortgang.
Kong Harald ga «alt for Norge» og var folkets konge i flere tiår. Valgspråket er videreført fra hans far og farfar.
Spesielt stor betydning har kong Harald hatt for samene og norsk samepolitikk.
Tok opp opp fordommer og hatefulle ytringer mot samene
Kong Haralds tale under åpningen av det 10. Sameting 15. oktober 2025 gjorde et sterkt inntrykk.
I talen tok han opp forsoningsarbeidet. Han nevnte at flere samer føler seg akseptert, men advarte mot fordommer og hatefulle ytringer som mange samer fortsatt opplever i hverdagen.
– Derfor må vi anstrenge oss for at alle kan delta i den offentlige samtalen. Det gjelder spesielt samiske ungdommer. Og det må skje uten å bli utsatt for nedsettende kommentarer.
Dette budskapet ble fremmet i en tid der samehets er dokumentert som et vedvarende problem i det norske samfunnet.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) ga uttrykk for at det var viktig og positivt at kongen løftet disse temaene offentlig.
Muotka mener at slike uttalelser bidrar til økt oppmerksomhet rundt samiske spørsmål i Norge.
Samtidig pekte hun på at ord må følges av handling, spesielt når det gjelder oppfølging av samiske rettigheter og forholdet mellom staten og samene.
Inkluderende
Engasjement for samenes situasjon har Kongen hatt helt til det siste.
I forbindelse med Fosen-aksjonene i Oslo høsten 2023 ble sju unge samer og aksjonister invitert av Kongen til samtaler på Slottet.
Tradisjonen med at samene henvender seg til kongen når de trenger hjelp eller opplever urett, har røtter over hundre år tilbake i tid.
Dette er en praksis der samene går direkte til kongen når politiske myndigheter ikke har lyttet, eller når de befinner seg i fortvilte situasjoner.
Når samer møter kongen, omtales det ofte som en dialog mellom to folk, der man appellerer til kongens rolle som samlende symbol for hele landet.
For aksjonist Ingke Maria Jåma, som tilhører reinbeitedistriktet Fovsen-Njaarke, ble det et sterkt møte.
– Vi kunne vise følelser og vi følte at vi ble sett. Jeg synes det er viktig å få frem det menneskelige perspektivet i dette. Det er en stor psykisk belastning for de som kjemper denne kampen hver dag.
Fosen-aksjonistenes besøk og unges engasjement mot klimaendringer og naturinngrep, er også noe som Kongen har trukket frem i sine nyttårstaler.
Kong Harald har også satt fokus på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som beskriver hvordan fornorskningen av samer har pågått, og fortsatt pågår.
– Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet, sa kongen i sin nyttårstale 2023 om denne rapporten.
Ba om unnskyldning
Det er likevel en annen tale Kong Harald holdt for flere tiår siden, som majesteten i samisk sammenheng vil bli husket best for.
I 1997 åpnet nemlig kongen Sametinget med ord som skulle få stor betydning.
I talen sin ba kongen det samiske folk om unnskyldning for fornorskningen.
Sametingets første president, Ole Henrik Magga (NSR), har sagt at den kongelige majestetens ord er veldig viktige.
– Klarere enn dette er det ikke mulig å si at Sametinget er noe annet enn bare en byråkratisk institusjon. Det er folkevalgt. Selv om kongens makt ikke er så stor, så har kongens ord stor betydning, understreker Magga.
Det første ordentlige Sameting ble åpnet 9. oktober 1989.
Den offisielle åpningen ble gjort av Kong Olav V, faren til Kong Harald. Siden da har kongehuset vært til stede under hver sametingsåpning, slik som på Stortinget.
– Ord med kraft
Den første kvinnelige sametingspresidenten, Aili Keskitalo (NSR), sier at kongens ord har en kraft i seg.
Ordene gir sterke signaler fra regjeringen i Norge til samene og Sametinget.
– Gjennom disse ordene uttaler myndighetene at de godtar oss som et folk. De erkjenner at vi bodde her før Norge ble grunnlagt. Med dette sier de at vi skal være med på å styrke samefunnet, sier Keskitalo.
15. oktober 2013 åpnet Kong Harald det 7. Sameting. I talen sin understreket han at Sametinget er viktig for Norge.
– Sametinget har en svært viktig samfunnsrolle. Det er en viktig dialogpartner når statlige myndigheter utformer sin samepolitikk, sa Kong Harald.
Mange besøk i Sápmi
Kong Harald har sammen med familien jevnlig besøkt samiske områder.
Allerede i 1969 var han som kronprins på besøk i Kautokeino og Karasjok, sammen med kronprinsesse Sonja.
Dette var året etter at de giftet seg.
Hans Kongelige Majestet Kong Harald besøkte også Karasjok 24. oktober 2019.
Derfikk han oppleve utstillinger, taler og kulturelle aktiviteter. Kongen delte da ut samisk språkpris til Snapchat-kontoen «Snaepmie».
Han har også delt ut flere andre priser på vegne av Sametinget.
– De samiske språkene er veldig viktige. Internasjonalt sies det at disse språkene er på rødlista. Nå er det veldig viktig å beskytte og redde det man kan, sa Kong Harald til NRK i forbindelse med utdelingen av prisen.
Nå har kronprins Haakon overtatt sin fars kongelige virke.
- Les også: – Kongens ord betyr mye for samene
- Les også: De kongelige i samiske klær