– Kong Harald var en folkekjær konge som kjente kysten, folket og Nord-Norge, og savnet vil bli stort, sier ordfører i Harstad Else Marie Stenhaug.
Gjennom flere tiår la kong Harald sin elsk på nord, og så sent som i fjor fullførte han rekken med å besøke alle kommuner i Troms. Det skjedde under Kongeparets fylkestur til Troms og Svalbard i juni 2025.
En kjærlighet for nord
– Da budskapet kom i morges, spratt tårene og jeg kjente virkelig på klumpen i magen. Vi skal nå ta farvel med en konge som vi har elsket, og som jeg også tenker har elsket folket sitt.
Det sier tidligere statsforvalter i Troms og Finnmark og statsråd, Elisabeth Vik Aspaker.
Hun sier kong Harald viste en særlig kjærlighet for nord.
– Ingen glemmer måten han løftet frem det samiske på, og den historiske talen der han ga partisanene oppreisning. Han og kongefamilien har vist at dette er en landsdel som i aller høyeste grad er å regne med i kongeriket.
– Jeg tror vi her i nord har opplevd oss sett.
– Snakket om fotball og kirke
Domkirken i Tromsø har holdt dørene åpne siden nyheten om kong Haralds bortgang ble kjent.
– Man blir veldig rørt. Masse mennesker gråter, legger ned tegninger, tenner lys og skriver i protokollen. Sorgen samler oss, og vi kjenner på en følelse av å stå sammen som nasjon, sier biskop i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene.
Lægdene ble vigslet som biskop i desember i fjor. Der valgte kong Harald selv å være til stede.
– Det var en utrolig varm, nydelig mann som var lett å snakke med. Jeg var selvfølgelig litt nervøs, men han gjorde at jeg følte meg vel.
– Vi snakket om fotball og om kirke, og han lo. Det var både en ære og en glede, legger biskopen til.
Bidrog til forsoning
– Kong Harald var ikke opptatt av hierarkier, men at vi sammen skulle skape et samfunn hvor vi hadde respekt for hverandres ulikheter og kultur, sier artist Mari Boine.
Hun fremhever særlig den enorme betydningen det hadde da kong Harald åpnet Sametinget i Karasjok i 1993.
– Både jeg og det samiske folket satte enormt stor pris på at han uttalte at den norske stat er bygd på territoriet til to folk, det samiske og det norske.
– Det betydde enormt mye som aksept for våre rettigheter. Han ville bidra til forsoning og til å helbrede sårene etter assimileringspolitikken, sier Boine.
På traktorhenger med kongen
Kong Harald var også svært glad i Svalbard og besøkte området flere ganger. Senest i juni i fjor besøkte han Bjørnøya og Longyearbyen.
– Det var en stor ære for oss. Dette besøket understreket betydningen av Svalbard for kongeriket Norge, sier sysselmester Lars Fause.
Særlig ett besøk står igjen som et høydepunkt. Da tåken forhindret helikopterlanding på Bjørnøya i 2025, måtte sysselmesteren og kong Harald improvisere.
– Plutselig satt jeg sammen med selveste Hans Majestet på en traktorhenger. Å guide kongen gjennom de 300 meterne fra kaia var surrealistisk, men en stor opplevelse, sier han.
– Det er lov å være trist
I Bardu kirke ble dørene åpnet kort tid etter dødsbudskapet. Sogneprest Øyvind Gundersen opplever at det har vært jevn og stille sig av sambygdinger som kommer innom for å ta farvel.
– Det var en flott konge som vi var veldig glad i som har gått bort. Selv om han var gammel, føles det likevel som om det var for tidlig, sier han.
Gundersen beskriver kong Harald som en av de siste store monarkene i Europa.
– Han har levd gjennom andre verdenskrig, hatt en kontinuitet og vært en samlende figur gjennom opp- og nedturer i så mange år.
Presten understreker at døden ikke er et farlig tema å snakke med barn om.
– Det er bedre å lytte, svare stille og forsiktig, og kanskje gi uttrykk for hva du selv føler. Det er lov å være trist.
Brennende interesse for utdanning
Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø minnes en engasjert og tilstedeværende monark som gjennom flere tiår viste brennende interesse for utdanning, arktisk forskning og den videre utviklingen av universitetet i nord.
– For de som ikke er vant til å møte kongelige, gjorde han det veldig ufarlig, sier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.
Rektoren sier kong Harald har betydd mye for de unge.
– Vi ser at særlig mange av våre unge er sterkt berørt av kongens bortgang. Vi ønsker å være sammen og støtte hverandre i det som for mange fremstår som en nasjonal bestefar som har gått bort.
En viktig støttespiller
Kong Harald har ved flere anledninger besøk Nord-Norges største by, Tromsø.
– Han har vært en konge for hele landet, for oss alle sammen. Han var folkekjær, og hadde verdier som vi alle kunne stille oss bak. Nå er Tromsø og hele landet i sorg, sier Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen.
Wilhelmsen minnes varme møter med kongeparet i sin tid som ordfører, og trekker frem at kongen var genuint opptatt av Tromsø og mulighetene i byen.
– Jeg har fått anledning til å møte ham som ordfører i Tromsø. Det var en hyggelig opplevelse. Vi prata om Tromsø og alle mulighetene som lå der.
Ringer fra verdens nordligste kirkeklokke
Sokneprest i Svalbard kirke, Siv Limstrand, minnes kong Harald som en trygghet og en påle, en som alltid var seg selv og som oppfordret andre til det samme.
– I alt kongen gjorde så vi at han var seg selv, og det oppfordret han oss alle til å være for hverandre, sier hun.
Svalbard kirke ringer i dag med verdens nordligste kirkeklokke.
– En bauta
Ordfører i Harstad Else Marie Stenhaug sier kong Harald har vist et varmt og nært forhold til landsdelen gjennom mange tiår.
– Her i Harstad og i regionen vår etterlater han seg varige og gode minner. Han har vært en samlende figur som står for en varme for landet og et varmt hjerte.
– Han har sett hele landet, og vi vet han har hatt spesielle minner og stor omtanke for Nord-Norge, sier Stenhaug.
Hun beskriver kongen som en stødig samlende figur som styrte og ofret seg for landet gjennom et langt liv.
– Det er en bauta som er gått bort. En mann som har stått ved roret og ofret seg for landet.
Harstad kommune flagger på halv stang og demper aktiviteten fram til begravelsen for å markere at kommunen er i sorg.