Loga sámegillii
Kong Harald V, vår konge har gått bort. I disse dager samles vi i sorg over en konge med et hjerte som rommet hele Norge - og alle folk og mennesker som bor her.
Kong Harald rørte mange med sin tale til Sametinget i 1997. Den gang anerkjente han fornorskningspolitikkens konsekvenser og beklaget tidligere tiders assimileringspolitikk på vegne av norske myndigheter. Kongens ord fant veien inn i mange samiske hjerter.
Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo satte ord på konsekvensene av fornorskningspolitikken i sin nyttårstale i 2015. Fornorskningspolitikken skapte en kile mellom norsk og samisk virkelighet. Det har i århundrer påvirket det samiske folks forhold til seg selv – og forholdet mellom nordmenn og samer.
– Og det har lenge påvirket vår oppfatning om vår rettmessige plass i nasjonen og i verden, sa Keskitalo.
Kong Harald løftet fornorskningspolitikken fra å være et spesielt samisk anliggende, til en felles skjebne og felles anliggende for hele Norge. Slik sett var han blant de første i det offisielle Norge også til å anerkjenne og plassere ansvaret hos norske myndigheter.
Først 21 år etter Kong Haralds tale opprettet Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Kongen og kongefamilien har vært brobyggere og veivisere, slik kong Olav V også var da han åpnet det første Sametinget. Kongen satte standarden. Med kongens handling ble Sametingets betydning og plass i den norske konstitusjonen satt. Kongen åpner det nyvalgte sametinget hvert fjerde år, like naturlig som han åpner stortinget.
Kong Harald og kongefamilien har i hele sin gjerning vist vei til et mer mangfoldig og åpnere Norge, og har hele tiden hatt et bankende hjerte for den samiske kulturen. Hans moderne åpenhet rundt etnisitet, nasjonalitet og identitet kom tydelig fram under talen han holdt i anledningen kongeparets 25-årsjubileum:
Det går en tydelig samisk rød tråd gjennom norgeshistorien. Fra kong Harald Hårfagres valg av sørsamiske Snøfrid Svåsedotter til ektefelle, til kong Harald Vs gjerning og engasjement for den samiske kulturen. Harald Hårfagres og Snøfrids etterkommere samlet Norge til ett rike. Kong Harald V samlet de historiske trådene da han vevde norsk og samisk historie sammen til en felles skjebne.
Det ble spesielt tydelig da han under den kongelige families private reise i Norge i 2015 besøkte Sametinget. En av årsakene han oppga den gang, var ønsket om at hans barnebarn også skulle bygge bånd til og lære om samene og den samiske kulturen.
Da kong Harald V ble signet til konge valgte han valgspråket «Alt for Norge». Et valgspråk som gjennom hans verdier har fått ny og utvidet betydning. Alt for oss. Norge er oss. Alle. Om vi er samer, nordmenn, homofile, lesbiske, mørke eller lyse.
Han ga alt for oss. Nå lyser vi fred over Hans Majestet Kong Harald Vs minne.
Sámegillii: Gonagas Harald V ja sápmelaččat
Ságá-muitalusat muitalit ahte Harald Hårfagre čohkkii Norgga oktan riikan. Gonagas Harald V muittuhii midjiide ahte dát riika lea huksejuvvon guovtti álbmoga eatnamiidda: dážaid ja sápmelaččaid.
Gonagas Harald V, min gonagas lea guođđán dán máilmmi. Dáid beivviid mii čoahkkanat moraštit gonagasa, gii váibmosis fátmmastii olles Norgga – ja buot álbmogiid ja olbmuid, geat dán riikkas ásset.
Gonagas Harald njuorasmahtii olusiid sártniinis Sámediggái 1997. Das son loktii ovdan dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid ja Norgga eiseválddiid ovddas šállošii assimilerenpolitihka, mii ovddeš áiggiid fievrriduvvui. Gonagasa sánit liggejedje olu sámi váimmuid.
Ovddeš sámediggepresideanta Aili Keskitalo čilgii sániiguin dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid ođđajagi sártnistis 2015. Dáruiduhttinpolitihkka surrii norgalaš ja sámi duohtavuođa. Ja dat lea čuđiid jagiid váikkuhan dasa man láhkai sámi álbmot oaidná iežas – ja maiddái váikkuhan dážaid ja sápmelaččaid oktavuođaide.
- Ja dat lea guhká váikkuhan min áddejupmái dasa mii min sadji lea našuvnnas ja máilmmis, Keskitalo dajai.
Gonagas Harald loktii dáruiduhttima eará dássái, dat ii leat dušše sápmelaččaide gullevaš ášši, muhto dat lea oppalohkái olles Norgga oktasaš vuorbi ja oktasaš ášši. Dáinna lágiin son lei vuosttamuččaid searvvis almmolaš Norggas mieđiheamen ja bidjamin ovddasvástádusa Norgga eiseválddiide.
Easka 21 jagi maŋŋel Gonagas Haralda sártni ásahii Stuorradiggi Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna.
Gonagas ja gonagasbearaš leat doaibman seanaheaddjin ja láidesteaddjin, nugo Gonagas Olav V dagai go rabai vuosttaš sámedikki. Gonagas ásahii buori vieru. Gonagasa daguin láhččui sámediggái mearkkašupmi ja sadji Norgga konstitušuvdnii. Gonagas rahpá ođđa álbmotválljen sámedikki juohke njealját jagi, seamma lunddolaččat go stuorradikkige rahpá.
Gonagas Harald ja gonagasbearaš leat iežaset doaimma bokte čujuhan geainnu duddjon dihtii girját ja rahpasat Norgga, ja son lea čađaáigge fátmmastan liggosit sámi kultuvrra. Su ođđaáigásaš fátmmasteaddji vuoigŋa etnisitehta, nationalitehta ja identitehta hárrái čuovggai čielgasit su sártnis, man doalai Gonagaspára 25-jagi ávvudeami oktavuođas:
Norgga historjjás leat čielga sámi mearkkat. Gonagas Harald Hårfagre rájes, guhte guoibmin alcces fidnii máttasámi Snøfrid Svåsedottera, gitta Gonagasa Harald V doibmii ja su beroštupmi sámi kultuvrii.
Harald Hårfagre ja Snøfrida maŋisboahttit čohkkejedje Norgga oktan riikan. Gonagas Harald V čokkii historjjálaš láiggiid go gođii Norgga ja sámi historjjá oktii oktasaš vuorbin.
Go Gonagas Harald V kruvdnejuvvui gonagassan, de válljii son dáid sániid alcces bálggesčuovgan “Alt for Norge” dahjege “Buot Norgga ovddas”. Dovdosánit mat su árvvuid bokte leat ožžon ođđa ja vuđolat mearkkašumi. Buot min ovddas. Norga leat mii. Buohkat. Leažžat dal sápmelaččat, dážat, homofiillat, lesbbat, čáhppes- dahje čuvgesvaragat.
Son árvasit doaimmai min ovddas.
Ráfi lehkos Majestehta Gonagasa Harald V muitui.