For mange norske barn og unge har han aldri vært en fjern og opphøyet monark. Han har vært den smilende mannen med de kloke ordene, han som tøyset i nyttårstalen og viste at det er plass til alle.
Fredag morgen ble en dag der barn over hele landet måtte ta farvel med hele Norges bestefar.
Ni år gamle Oda Synnøve Stabel og Åsmund Eitran går begge i tredjeklasse ved Moflata skole i Skien.
For dem var ikke kong Harald bare en mann med krone, men et symbol på trygghet.
– Når jeg tenker på kong Harald, tenker jeg snillhet, godhet og trygghet, sier Oda Synnøve.
Selv om barnelatteren kanskje sitter løst i skolegården, stikker alvoret dypt.
– Det ser ut som at vi er glade på utsida. Men inni oss er vi triste, sier de to.
Mye godhet
De har fått med seg hva som gjorde kong Harald til en helt spesiell konge.
– Han styrte på en måte som de fleste konger aldri har styrt på. Han fant ikke en annen prinsesse, han fant en vanlig person. Og han gråt på TV, og det får egentlig ikke kongen lov til å gjøre. Han hadde veldig mye godhet inni hjertet sitt.
Slik minnes Oda kongen:
– Hadde det ikke vært for ham, hadde vi ikke vært her
12 år gamle Abirah Ali går på Fjell skole i Drammen.
For henne har kongens syn på mangfold og inkludering hatt en helt avgjørende betydning for hennes liv.
– Kongen diskriminerte absolutt ikke. Han ville jo at alle sammen skulle få komme hit på 70-tallet. Det er jo derfor de fleste av oss er her nå, og vi er veldig takknemlige for det. Hadde det ikke vært for ham, så hadde vi jo ikke vært her.
Kosebamser og is mot sorgen
Rundt bordet i Kråkerøy barnehage i Fredrikstad sitter Vincent Øverby Nieves, Jakob Abrahamsen Hembre, Alexander Ødegaard, Amalie Falck Kjølholt, Stella Godiksen, August Aarti og Ada Elgheim.
Her går praten høyt om hva som egentlig skjer nå som kongen er borte, og hva som hjelper når vi er triste.
– Man kan kose en bamse. Jeg har også kosebamser, slår et av barna fast.
– Jeg tror jeg hadde spist iskrem. Kanskje noe godteri, foreslår en annen.
August, ikledd gul FFK-drakt, er mer opptatt av den «nye kongen».
– Barnet til kongen blir konge. Jeg tror han kommer til å bli litt nervøs.
Se bildene fra kong Haralds mange møter med barn i hele landet:
Line Joranger er professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun sier at barn uttrykker ikke nødvendigvis sorg på samme måte som voksne, eller med de samme ordene.
– Ofte kommer følelsene til uttrykk gjennom handling, bilder og symboler.
Døden kan være både uforståelig og skremmende for barn, forteller professoren.
– Det å tegne, skrive eller lage noe kan gjøre det som er vanskelig å forstå, litt mer håndterlig.
«Jeg elsker deg, Harald»
På Harstad skole har sjetteklassingene sunget nasjonalsangen og hatt ett minutts stillhet.
Nå bøyer de seg over pultene for å skrive ned en aller siste hilsen på papiret.
På arket til Ludvig Mack står det tre enkle, men sterke ord: «Jeg elsker deg, Harald».
– Jeg håper du har det fint oppe i himmelen, sier han stille.
Han var en snill og klok konge
10 år gamle Telma Schmidt Holst ved Komsa skole i Alta har fulgt kongen gjennom den siste uka.
– Jeg ble veldig lei meg. Han var en snill og klok konge.
Telma har fulgt med bekymring på kong Haralds helse.
– Jeg har spurt hele tiden om han er død, sier 10-åringen.
– Da jeg kom på skolen og så flagget på halv stang, skjønte jeg det.
Den lokale stoltheten
I Kristiansand markerer elevene ved Slettheia skole at en lang epoke er over.
Men akkurat på denne skolen har tronskiftet en ekstra, helt lokal dimensjon. Det var nemlig i denne skolegården Norges nye dronning, Mette-Marit, en gang løp rundt i friminuttene.
Selv om flagget henger på halv stang og sorgen over kong Harald er tydelig, klarer elevene å se fremover.
Sjetteklassing Jakob Sidikk Jensen synes det er spennende at de nå får et nytt kongepar.
– Det kan jo kanskje være litt gøy å få en dronning igjen. At det kanskje kan føles litt annerledes, men fortsatt kjempegøy, sier Jakob.
– Jeg tror det er veldig mye fordi vi har vært glad i ham. Alle visste hvem han var, supplerer medelev Vilde Ørmen Eide.
Selv om landet går inn i en periode med landesorg, ser barna på Slettheia lyst på fremtiden med den nye kongen og deres egen, lokale dronning.
– Jeg vet egentlig ikke helt, men jeg har troen på han, slår Vilde fast.