Bombehund i Oslo i 2021
BOMBEHUND: En av Norges bombesøkshunder på oppdrag i 2021. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Det kreves et enormt sikkerhetsoppbud når kong Harald skal gravlegges onsdag 9. september.

Norge har ikke nok bombesøkshunder i aktiv tjeneste i 2026.

Kongefamilien med roser i hånden står ved inngangen til Slottet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Kongefamilien etter minneseremonien mandag. Neste uke venter begravelsen til kong Harald. Foto: Pool

Innsatsleder i Oslo-politiet, Tomm Berger, bekrefter at de nå får firbeinte forsterkninger.

– Sverige bidrar med bombesøkshunder.

– Når det skjer store ting i Norden, hjelper vi hverandre. Bombesøksressurser er noe vi ofte utveksler for å søke de områdene som skal søkes.

Berger kan ikke si noe om hvor mange hunder det er snakk om, eller når de ankommer.

Innsatsleder Tomm Berger
Innsatsleder Tomm Berger utenfor Oslo domkirke, hvor begravelsen til kong Haralds vil holdes 9. september. Foto: Erica Hvedding Kronheim / NRK

Moderat trusselnivå

Terrortrusselnivået i Norge har siden november 2024 vært moderat.

Det betyr at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at én eller flere personer har en intensjon om å gjennomføre terrorangrep, men uten realistiske planer. Det kan også være andre forhold som forsterker terrortrusselen.

Innsatsleder Berger understreker at det ikke foreligger noen direkte aktiv trussel nå.

Men når verdensledere og store folkemengder skal samles for kong Haralds begravelse, må politiet være rustet for alt.

– Vi vet ikke hvor mange som vil komme, men politiet er forberedt på hele skalaen av utfordringer. Helt fra det helt ytterste på den ene siden, til publikum som forstuer foten på den andre siden.

Bilder av blomsterhavet utenfor Slottsplassen i Oslo
Tusenvis av mennesker har strømmet til Slottet de siste dagene. Det er ventet at mange også vil komme for gravferden. Foto: Rune Lind / NRK

Spenning til gjestelisten

Hvem som kommer av verdensledere, får stor betydning for politiets oppdrag.

– Jo høyere nivå det er på gjestene fra det respektive land, jo større sikkerhetsutfordringer vil det gi. Som ledere fra noen av de største landene, sier Berger.

Kong Olavs båre ligger på en kanonlavett som blir trukket av et militærkjøretøy, og bak følger prosesjonen som går fra Slottet til begravelsesseremonien i Oslo domkirke 30. januar 1991
Kong Olavs begravelse 30. januar 1991. Foto: NTB

Til kong Olavs begravelse i 1991, kom representanter fra over hundre land til Norge. Deriblant USAs daværende visepresident, Dan Ouayle.

Foreløpig har blant annet det danske og belgiske kongeparet bekreftet at de kommer.

Kong Frederik gir kong Harald en klem og et kinnet når han ankommer regjeringens lunsj for det danske kongeparet
Kong Frederik av Danmark klemmer kong Harald under besøket i Norge i fjor høst. Foto: NTB

PST sier de er forberedt på at USAs president Donald Trump kommer.

Berger minner om at Oslo-politiet har håndtert presidentbesøk fra USA før, da Obama besøkte i 2009 og understreker:

– Utenriksdepartementet styrer gjestelisten. Vi venter på videre beskjeder fra dem om hvem som kommer og vil justere oss etter det.

– Skal føle seg trygge

I tillegg til svenskene, skal andre politidistrikt i landet samt Forsvaret bistå Oslo-politiet.

Flere kan bli bedt om å hjelpe, men ikke alle vil være like synlige.

– Vi vurderer fortløpende, basert på informasjon om gjestelisten og andre ting som kan påvirke vårt oppdrag, hvilke ressurser vi må ha ekstra. Dette kan gjelde både mannskap og utstyr, også fra andre land.

Berger vil av hensyn til operasjonen ikke gå i detalj om ressurser og tiltak, men konstaterer:

– Politiet vil benytte seg av alle mulige ressurser. Vi har iverksatt og kommer til å iverksette alle tiltak vi mener er nødvendig for å ivareta sikkerheten.

– De som kommer til Oslo for kong Haralds gravferd, skal føle seg trygge. De vil se masse uniformert politi, også er det masse politi som de ikke ser og som ikke går i uniform.

Har tatt notater fra England

Politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese, sier til NRK at politiet har sett til England for viktige lekser.

– Vi har vært i England og høstet erfaringer etter dronning Elizabeths bortgang.

Hvilke lekser de gjorde seg, ønsker hun derimot ikke å gå inn på.

Mennesker som har samlet seg i gatene i London for å følge dronning Elizabeths begravelse.
Britisk politi hadde en av sine største operasjoner da dronning Elizabeth skulle gravlegges 19. september 2022. Foto: AFP

Øystese sier politiet har forhørt seg med både nordiske og andre europeiske land om muligheter for bistand.

– Alle ønsker å bistå og det setter vi pris på, men det er for tidlig i planverket for å si akkurat hvilken bistand vi trenger fra hvem.

Politimester Ida Melbo Øystese sier de har gode planer for gjennomføringen av gravferden. Foto: Javad Parsa / NTB

X-faktoren

Politimesteren er tydelig på at planer for gravferden har vært lagt i flere år, men viktige opplysninger kan komme tett på.

– X-faktoren er gjestelisten. Vi må ta høyde for at svar kan komme veldig sent. Det gjør at alle politidistrikter i Norge må være klare for å sende ytterligere mannskap på kort varsel.

NRK spør leder for politidirektoratet, Håkon Skulstad, hva som vil skje dersom distriktene skal tappes for ressurser.

– Vi har planer for å ivareta sikkerheten og har hatt flere nasjonale møter om dette, sier Skulstad.