– Det er en ære, og det blir stort, sier Hans Kristian Kjeldsberg.
Kjeldsberg har sammen med brødrene Tor Kjetil og Hans Ulrik Wisløff vært kong Haralds fiskekamerat i over 30 år.
Det hele startet med at de som forvalter Altaelva, leide inn Kjeldsberg og Wisløff-brødrene for å ta seg av kongen.
Oppdraget bestod i å ro for den fiskeglade kongen og finne de beste fiskeplassene. Ganske snart utviklet det seg til et nært vennskap mellom de lokale fiskerne og kongen.
Et vennskap basert på tillit og gjensidig respekt gjennom tre tiår.
Oppe på gården Mikkeli, langt unna kameralinser og bilveier, kunne kongen senke skuldrene og bare være seg selv.
– I elva hadde han sitt fristed. Her var han en av gutta, sier Kjeldsberg.
– Vi brukte å si at det som skjer i elva, blir i elva.
Da Hans Kristian, eller Hasse som han kalles, og som kong Harald kalte ham, fikk vite at kongen var død, kom følelsene.
– Da kom tårene. Jeg ble overrasket over at jeg reagerte så sterkt. Men det var en god venn, nesten som et familiemedlem, sier han.
Tirsdag, dagen før gravferden, var Kjeldsberg i Oslo for å defilere, altså gå forbi kong Haralds båre i slottskapellet. Med seg hadde han styreleder i Alta laksefiskeri interessentskap (ALI), Karianne Johansen.
ALI forvalter den berømte Altaelva, og Johansen har truffet kong Harald flere ganger. I slottskapellet sank alvoret inn.
– Det var jo greit helt til vi skulle gå ned trappa og inn i kapellet der. Da kjente jeg klumpen i magen, og da begynte tårene å trille, sier Johansen.
Hun forteller at hun og Kjeldsberg slo armene trøstende rundt hverandre etterpå.
– Det var verdig, men trist. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro hit, sier hun.
For Kjeldsberg var det viktig å reise ned og komme nær kongen en siste gang.
– For meg som har vært med han i et par og tretti år og fiska, så er det et punktum. Jeg måtte hit ned, rett og slett. En epoke er over, sier han.
