Eldre mann med briller og mønstret skjerf står foran et monument i et utendørs landskap. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
– Kong Haralds si unnskyldning til partisanane betydde svært mykje, seier etterkommar Trond Henriksen. Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I 1992 bad kong Harald partisanane i Finnmark om unnskyldning. Dei hadde blitt overvaka av styresmaktene i fleire tiår etter den andre verdskrigen.

Partisanane rapporterte til det sovjetiske forsvaret om den tyske krigsmakta sine operasjonar i Finnmark.

Mange av dei blei oppdaga av dei tyske okkupantane og avretta.

– Her står namna til alle dei som mista livet. Av 26 kibergværingar som var partisanar, blei 13 drepne, fortel ein av etterkommarane til partisanane, Trond Henriksen framføre partisanstøtta i Kiberg.

Svart-hvitt-portrett av en smilende mann i dress og slips. Han har to medaljer på jakkeslaget. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Trygve Eriksen var ein av dei mest aktive partisanane under den andre verdskrigen. Foto: Familien Henriksens bildesamling

Bestefaren var svært aktiv partisan

Fiskeværet Kiberg ligg så langt aust i Noreg som ein kan komme. Under krigen var det naturleg å reise til Sovjetunionen for å melde seg til kamp mot dei tyske okkupantane. Svært mange i bygda var anten partisanar eller partisanhjelparar.

Trond Henriksen sin bestefar, Trygve Eriksen, var blant dei mest aktive partisanane og overlevde krigen.

– Han var på rundt 20 oppdrag frå Murmansk til Finnmark for å rapportere om kva tyskarane dreiv på med her.

Freden kom ikkje til Kiberg

Krigsinnsatsen deira blei ikkje anerkjent da Tyskland kapitulerte i 1945.

– Freden kom aldri hit til Kiberg. Veldig mange blei overvaka, avlytta og trakassert av norsk overvakingspoliti i mange tiår etter krigen, fortel Henriksen.

Kiberg 3. august 1992.Kong Harald ved partisanerbautaen . Kongen holder en tale, der han beklaget den dårlige behandlingen partisanene hadde fått etter krigen.KONGEFERDEN 1992. Det norske kongeparet starter sin kongeferd i Nord-Norge. I løpet av 22 dager møter de folk på 62 forskjellige steder. Fra Frosta i Nord-Trøndelag til Grense Jakobselv i Finnmark.Foto;Lise Aaserud / NTB / SCANPIX
3. august 1992 bad kong Harald partisanane om unnskyldning på vegner av Noreg. Foto: Scanpix

Talen betydde mykje

I 1992 heldt kong Harald talen kor Noreg bad partisanane om orsaking.

– Eg er redd vi urettmessig kan ha påført enkelte store personlege belastningar i skuggen av den kalde krigen, sa han mellom anna.

– For folk i Kiberg betydde den spesielt mykje, seier Henriksen.

Krigsinnsatsen i bygda var omfattande.

– Mange krigsheltar kom herifrå. Dei aller fleste av dei blei overvaka og trakassert i ettertid. Så når kongen kjem og beklagar og seier unnskyld for den behandlinga dei fekk så trur eg det kom eit lettande sukk hos mange.

– Nokre tok til tårane, andre grein litt i kongens armar, seier Henriksen.

Kong Harald og Dronning Sonja ved en seremoni utendørs med uniformerte personer og en ordfører. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Erling Malin (med ryggen til) var ein av dei som hjelpte partisanane under den andre verdskrig. Han var sterkt prega etter kong Harald sin tale i Kiberg den 3. august i 1992. Foto: NRK

Sterk oppleving

Fleire av dei som var til stades den 3. august i 1992 fekk veksla nokre ord med kong Harald.

– Det kom jo gråtande personar, eller folk med tårer i auga. Dei takka meg for det eg hadde sagt, fortalde kong Harald i programmet «Konge og Dronning i 25 år» for ti år sidan.

Før han heldt talen var han ikkje klar over at orda han framførte skulle få så sterk verknad på dei som var til stades og høyrde unnskyldninga.